De gærne
De gærne gjør det godt, skriver vi på forsiden som et ordspill på Prima Vera og Jahn Teigens De gærne har det godt. De gærne betyr i vår sammenheng personer som våger der andre ikke tør og som dessuten tenker utenfor konvensjonelle rammer, og som psykolog Jan Ketil Arnulf fra Handelshøyskolen BI sier på side 38, ser ting som andre ikke ser.
Det blir som den svenske skihopperen Jan Boklöv, han var gæren nok til å sprike med beina i luften (V-stil), og ble straffet med dårlige stilkarakterer, og dermed frarøvet mange seiere. Etter hvert skjønte resten av verden, også hoppeliten, at Boklövs stil var overlegen. Boklöv ble straffet fordi han ikke gjorde som alle andre. Tilsvarende har mange gründere måttet tåle et negativt stempel fordi de har fraveket konvensjoner i ting de har foretatt seg, de har satset «feil».
Som du kan lese i dette bladet, fra side 34, er ikke de mest kjente av våre suksessfulle gründere som andre toppledere. Vi forteller også på hvilke områder de skiller seg ut. Det er naturlig å tenke seg at de egenskapene som gjør dem annerledes, er gode vinneregenskaper for personer som vil etablere egen bedrift og ha suksess, men så enkelt er det ikke. Det viser eksempelet Jan Boklöw, selv om han gjorde det relativt bra. Han møtte for mange hindringer.
Slik er det med gründere også. Vi vet at de fleste nyetableringer av privatpersoner ikke lever lenge, men vi vet lite om hvorfor de ikke klarer seg, og enda mindre om hvilken rolle personlige egenskaper spiller hos dem som ikke får det til. Illustrerende nok har vi mye mer forskning og statistikk på bærbusker enn på gründeregenskaper i dette landet.
De eneste fellesnevnerne for å lykkes som forskeren og psykologen Jan Ketil Arnulf har kommet fram til, er beinhard jobbing mot målet, forståelse for det man driver med og hva som skal til for å lykkes og evnen til nytenkning. Det er helt sikkert andre menneskelige faktorer som er like viktige, blant annet stayerevne og en riktig psyke.
Råhet er ganske sikkert også viktig. Men det er nok også slik at de egenskapene som får noen til å lykkes, får andre til å mislykkes. Råhet er blant disse. Du kan kjøre rått og enøyd mot målet ditt og lykkes fordi du har flaks, men de fleste vil ikke ha tilfeldigheten på sin side, og for dem går det galt.
Felles for de fleste som har mye kontakt med gründere, er at de råder dem til ikke å være redde for å involvere andre. Mange gründere er nemlig det, og blir stående og slure uten å komme videre.
Kanskje er det å involvere andre oppskriften. Mange av kjendisgründerne har gjort nettopp det. Røkke hadde Gjelsten, Stordalen hadde, og har, Brønbo. Slik kan vi fortsette med eksempler. Det er forskjell på å involvere andre på en fornuftig måte og på å være blåøyd. Det siste skal man ikke være, men noen kommer ikke videre fordi de ikke vil la andre se superideen sin, noen er redde for å miste styringen over forretningsutviklingen og vil derfor ikke slippe inn investorer med kapital de må ha for å komme videre. Det blir som å være sulten og ikke slippe noen inn med mat fordi man er redd for at de skal ta hele huset.
Det er imidlertid mange skrekkhistorier fra bedrifter som har sluppet inn investorer. Noen ganger har gründeren skylden på grunn av sta og enøyd holdning, andre ganger må gründeren slite med investorer som ikke forstår driveren i firmaet eller som bare er ute etter kortsiktig gevinst. Vi er imidlertid sikre på at det ville vært færre kontroverser mellom igangsettere og investorer hvis premissene hadde vært bedre klarlagt og avtalt før eksterne investerte og hvis begge parter anstrengte seg for å se saken fra den andres side.
Den indre drivkraften må imidlertid ikke kveles, og den er da også beholdt av dem som virkelig får det til. Undersøkelsen vi presenterer viser at de suksessfulle gründerne fortsetter å være annerledes etter at etableringsfasen er erstattet med ordinær drift.n
