Da villdyret våknet
KOMMENTAR: Det kom nærmest som et sjokk på amerikanske økonomer da det ble lagt frem tall som viser at det private forbruket i USA falt med 1,1 prosent i mars.
Etter alle krisepakkene, økonomiske stimuleringstiltak, skattekutt og tiltak for å øke utlån og forbruk hadde man ventet i hvert fall en liten økning.
Men i stedet sparer folk mer enn de har gjort på lenge. I USA er spareraten steget til 5 prosent for første gang siden 1950 i første kvartal i år.
Etter alle milliardene som er pumpet inn i bankene skulle man tro at pengene var begynt å flyte rundt i systemet.
Men bankene er derimot i ferd med å bygge opp sine kapitalreserver, og lånevilkårene strammes inn.
Rentene er kommet ned på rekordlave nivåer, noen steder nærmere 0 prosent.
Det skal i teorien føre til at flere låner penger, men tallene viser det motsatte.
For Norges del viser tall fra Statistisk Sentralbyrå at utlånsveksten til service-, eiendoms- og finansnæringen var 0,2 prosent i februar. Den laveste månedlige utlånsveksten i disse næringene som noensinne er målt.
Den årlige veksten i utlån til industribedrifter har falt fra 57,2 prosent i oktober til 28,8 prosent i februar.
Teori
Ifølge klassisk økonomisk teori, som går tilbake til 1776 og Adam Smith, er den kapitalistiske markedsøkonomien selvstabiliserende.
Argumentet er at folk beskytter sine egne interesser, og at markedet stimulerer all lønnsom produksjon, noe som igjen fører til full sysselsetting. Ifølge denne tankegangen er arbeidsledige enten en midlertidig jobbsøkingsfase eller skyldes krav om urimelig høy lønn. Arbeidsledighet blir ansett som frivillig.
Den økonomiske teorien sier også at finansmarkedene vil være stabile fordi aktørene bare gjør handler som er fordelaktig for dem selv. Ved kjøp av verdipapirer vil man som følge av såkalt "due dilligence" forsikre seg om at det de kjøper faktisk er verdt prisen de betaler.
De samme teoriene tilsier at bonuser til sjefene vil føre til bedre sine prestasjoner til beste for både selskapet, aksjonærene og samfunnet.
Realitet
Den siste finanskrisen har vist oss at dette ikke holder stikk.
Økonomiske teorier neglisjerer det faktum at folk noen ganger er naive og ukritiske.
Kapitalismen fører til at det produseres det folk ønsker å kjøpe til den pris de ønsker å betale.
Men standardteoriene tar ikke med i beregningen at markedet også kan produsere det folk tror de ønsker.
Har du sett en hårshamporeklame på tv tilstrekkelig mange ganger, kjøper du til slutt produktet. Det er dokumentert.
I økonomien illustreres problemet ved bankens salg av komplekse finansielle instrumenter. Det var ikke spareprodukter med garantert avkastning kundene fikk. Det var skjult risiko og falsk trygghet.
I oppgangstider er tilliten til økonomien stor og man er mindre kritiske til hva man kjøper og hva man betaler.
Men når konjunkturene snur, og vi oppdager at vi er blitt lurt, forsvinner tilliten og økonomien går i stå.
Dyriske instinkter
Etter at finanskrisen var et faktum har teoriene til John Maynard Keynes kommet sterkt i fokus.
Han er en av de få teoretikerne som påpeker at menneskelig adferd er en viktig faktor i økonomien.
Han kaller det "animal spirits" og beskriver teorien om at økonomisk aktivitet delvis blir drevet av bølger av optimisme og pessimisme.
Men allerede i 1739 skrev økonomen David Hume om psykologiens betydning for økonomien.
Senere har fenomenet fått flere navn. Herunder "selvoppfyllende profetier" og "irrasjonell begeistring".
Men Keynes dyriske instinkter er i moderne tid avvist som en tvilsom hypotese.
Intet er vel mer menneskelig enn sladder.
Forskerne Roger Schank og Robert Abelson har påvist at fortellinger og historier, påvirker menneskelig adferd i stor grad.
Folks økonomiske humør er i stor grad basert på hva de har hørt andre si.
I dagens internettsamfunn kan et rykte spre seg over hele kloden i løpet av et sekund og skape store forstyrrelser i økonomien før noen får sjanse til å bekrefte eller avkrefte opplysningene.
Villdyret våkner
Dette er ikke er ny kunnskap, og man kan saktens spørre hvorfor ikke de økonomiske teoriene som regjeringer og sentralbanker legger til grunn for sine beslutninger er tatt opp til vurdering.
En forklaring kan være at økonomistudenter fra første forelesning blir oppdradd til å forstå økonomi på en bestemt måte.
Forsker Karl Weick hevder at organisasjoner over tid utvikler manglende evner til å se verden på en annen måte.
Det samme kan være tilfelle for økonomer og andre fagmiljøer. Her er det snakk om både egeninteresse, makt og prestisje.
I en ny bok fra økonomiprofessorene Robert Shiller og George Akerlof skriver de at kombinasjonen av feilaktig økonomisk teori og ufullstendig forståelse av hvordan menneskelig adferd påvirker økonomien er den grunnleggende årsaken til finanskrisen.
De fokuserer på tillitt som de mener er avgjørende for at situasjonen ikke skal forverres.
Dersom ikke tilliten til det økonomiske system gjenopprettes vil den negative spiralen fortsette, og utløse mer sosial uro og mer uberegnelig adferd.
Svikten i tillit er i ferd med å gå over i rent raseri.
Det startet i Hellas der radikale ungdommer gikk berserk i protest mot nedskjæringene i offentlige tjenestene, i Kina har det vært protester mot nedleggelse av fabrikker, i USA blir banksjefer truet på livet, i England angrep folk banklokaler under G20-møtet tidligere denne måneden, og nå ser vi voldsomme opptøyer i Thailand som også er relatert til den økonomiske situasjonen.
Det menneskelige villdyret har våknet og viser seg fra sin verste side.
Folks tillit til økonomien må gjenopprettes hurtigst mulig.
For at det skal bli mulig må politikere og økonomer sette seg ned å definere nye økonomiske teorier, forklaringer og troverdige løsninger.
I mellomtiden har vi neppe annet valg enn å pøse på med våre oppsparte penger for å beholde en viss stabilitet.
Vi har selv valgt våre politikere og deres økonomiske tankesett.
Derfor må vi vel også betale regningen.
Arikkelen er hentet fra siste utgave av Ukeavisen Ledelse.
Flere kommentarer:
Øvrige