Brutale kutt eller Lufthansa

SAS fikk et underskudd på nærmere en milliard første kvartal i år. 192 av de 973 minusmillionene står SAS Norge for. Ingen forstår bedre enn konsernsjef Mats Jansson at SAS går i bakken med et brak dersom man ikke legger om kurser. Det betyr kraftige kostnadskutt. Det varslet han for flere måneder siden. Han snakket om kutt i fem milliarder-kroners-klassen.

Sjefen for SAS-Norge, Ola H. Strand varsler at fire fly kan komme til å bli satt på bakken, at det blir færre avganger og høyere priser. Gid det var så enkelt å få lønnsomhet. Forklaringen på at SAS går med en milliard i minus på tre måneder, er problemene i det amerikanske økonomien, den høye oljeprisen og at påsken kom tidlig i år, sier Strand. Det siste er vitterlig ingen overraskelse. Høy oljepris og uro i finansmarkedene er heller nytt. Grunnen til at det gå elendig med SAS er at de har for høye kostnader og blir utkonkurrert av lavprisselskaper og store, tunge konkurrenter på de internasjonale flygingene.

Fra en annen side sett er det ikke konkurrentene, men SAS`egen ansatte som er problemet. Hør hva Jens Lippestad i Norske SAS-flygeres forening sier til Dagsavisen: Kunstige lave flypriser er mye av årsaken til at man nå får et gigantunderskudd. Det er underlig at SAS-ledelsen ikke har evnet å ta den prisen det koster å fly.

Snakk om å stille seg utenfor og legge skylden på ledelsen. Lippestad vet jo at SAS taper markedsandeler fordi andre tilbyr billigere flyreiser. Det må da være grenser for hvor langt ned ansatte skal stikke hodet i sanden.

Fellestillitsvalgte Asbjørn Wikestad preges av det samme sløvsyn. Han sier riktignok til NTB at situasjonen er dramatisk, men at de planlagte kuttene ikke vil skape problemer for de ansatte. Han mener at et selskap med 7500 ansatte kan klare å redusere med 70 årsverk i løpet av et år uten at noen blir sagt opp.

Men 70 årsverk er et spytt i havet. SAS står overfor helt andre behov for kostnadskutt. De ansatte i SAS må belage seg på å måtte jobbe mer uten å få nevneverdig lønnsøkning i tiden fremover. SAS må ned med lønnskostnadene. Det er å lure seg selv å tro man kan løse problemene ved å sette fly på bakken og øke prisene.

Petter H. Brubakk i NHO sier det ikke lenger er noen grunn til at den norske, svenske og danske stat skal eie SAS. Selvsagt er det ikke det. Den tid er for lengst over da det måtte tas et nordisk løft for å få et flyselskap på beina. Næringsminister Dag Terje Andersen sier det ikke er aktuelt for staten å selge sin eierandel, og at det er nettopp i vanskelige tider et selskap trenger en langsiktig eier. Det er både sant og galt. Et selskap i krise trenger en eier vil ta grep og vil satse. Det synes ikke som om de staten i de nordiske land har nevneverdig å tilføre SAS. Grunnen er at det ikke lenger er noe poeng med statlig eid flydrift.

Et av de tiltakene Mats Jansson bør vurdere er å få en ny eier. Det går rykter om at Lufthansa er interessert. Det ville gitt kostnadskutt og bedre lønnsomhet.

Det er vanskelig å se for seg private eiere som overta et selskap i såpass dyp krise. Det er lite penger å tjene i luftfart for tiden. Og SAS har ikke kapital til å kunne kjøpe opp andre selskaper.

Enten må Mats Jansson få med seg de ansatte på kraftige, smertefulle kostnadskutt eller så er det like greit at storebror Lufthansa tar over styringen. De mest nasjonale av oss kan da heie på Bjørn Kjos og Norwegian.