Brikken som gjenkjenner, forenkler og effektiviserer
Identifisering av gjenstander ved bruk av trådløs teknologi kommer for fullt. En ny anvendelse for folk flest er når papirbaserte buss- eller togbilletter erstattes av plastkort på størrelse med et bankkort som inneholder elektroniske brikker som sender trådløse signaler. Oslo Sporveier planlegger å innføre dette for passasjerer i sitt nye T-bane-billettsystem, og følger flere aktører med utprøving av RFID (Radio Frekvent Identifikasjon) - en teknologi det er store forventninger til. En RFID-brikke er en knøttliten mikrochip som kan lagre informasjon og med en radiodel for trådløs informasjonsutveksling. På T-banen registrerer systemet om du har betalt billett uten at plastkortet med brikken er i direkte berøring med leseren.
Teknologien, kjent gjennom køfribrikken, brukes ved passering av bomstasjoner (AutoPASS), og i startsperren på nyere biler. Standardisering av lagringsformatet har satt fart i utvikling og produksjon av brikkene, som vil bety mer lønnsom merking av gjenstander.
Handelsnæringen kan oppnå store effektiviseringsgevinster ved å bytte ut strekkoding med RFID-merking. Verdens største butikkjede, Wal-Mart i USA, tar i bruk teknologien. Det kan bety starten på bruk av RFID til styring og kontroll av varer i varehandelen.
Den store fordelen med RFID-brikken, er at den kan lagre informasjon som entydig identifiserer gjenstander, mens strekkoden bare lagrer informasjon om vareslag. Datasystemet kan lagre og oppdatere detaljer om opprinnelse/produksjonssted, lagringssted, lagringstid osv. for hver gjenstand eller vare. Det gir visjoner om en fremtid der kunden fyller handlevognen - og deretter passerer en automatisk betalingsstasjon som leser prisen på den enkelte varen og regner ut beløpet som kunden gjør opp med sitt betalingskort. Brikkene kan også benyttes til å spore matvarer for å sikre at varen er blitt oppbevart riktig under transport.
Det faktum at RFID-brikkene blir stadig billigere (under 1 kr) og enklere å bruke, åpner for nye anvendelser. Hong Kong International Airport bruker teknologien for merking og søking av bagasje, og flere flyselskap følger etter. I USA prøver forsvarsdepartementet ut et system som holder oversikt over ferdigpakkede feltrasjoner og beskyttelsesdrakter, mens fengselsvesenet i Ohio tester RFID-merking for overvåking av mange tusen innsatte. I helse- og sykehussektoren vurderes RFID for registrering av pasientjournaler, medisinering, samt administrasjon av medisinlager og utstyr. BMW bruker RFID-systemet til individuell innstilling av sete, speil, ratt og favorittmusikk, i tillegg til startsperren, i sine biler. Her hjemme bruker Deichmanske bibliotek RFID til merking av bøker, mens Gilde bruker brikkene til å holde oversikt over slaktedyr.
Integrering av RFID-brikker i mobiltelefoner åpner for sikre mobile betalingstransaksjoner. Utstyrt med en slik brikke og standardisert programvare kan billetter til kino, teater, konserter, månedskort og flybilletter kjøpes og lagres i mobiltelefonen, og leses av ved inngangen. Når betalings- og bankterminaler utstyres med RFID, kan mobiltelefonen autentisere brukeren, og telefonen blir en hendig lommebok til å lagre og utbetale kontantbeløp.
Denne teknologiske utviklingen kan innebære at vi bruker mindre tid i kø, og vi slipper å holde orden på mange ulike kort, koder og småpengebeløp. Så lenge teknologien og batterikapasiteten holder, betyr dette en enklere hverdag.
Eksemplene er bare begynnelsen på utviklingen og viser at brukerne finner utallige anvendelser når bare teknologien er tilgjengelig til en rimelig pris.
