Bedriftenes nye hverdag
Norge begynner for alvor å merke følgene av globaliseringen. Det som skjer er brutalt. Konkurranseutsatt industri har merket det for lenge siden. Finanssektoren har svettet over utviklingen en stund, og nå har virkeligheten nådd varehandelen og bøndene. EUs innlemmelse av østeuropeiske land har ført til mye pressedekning i Norge fordi man frykter at norske byggebedrifter skal få hard konkurranse fra lavtlønnede konkurrenter fra de nye EU-landene. Konkurransen herfra er småtterier mot hva vi kan vente oss fra annet hold. India tar over en stor del av teknologiproduksjonen. Enkle tjenester har i lengre tid blitt flagget ut til lavkostland. Nå begynner mer kompliserte tjenester å settes ut til andre land, blant annet oppgaver som norske finansanalytikere hittil har tatt seg av. Sør-Amerikanske land begynner også å vise lavprismuskler på mange områder. Norges Banks beslutning om fortsatt å holde renten lav har nær sammenheng med at lavprisprodukter fra Kina flommer over verdensmarkedet, til glede for forbrukerne, selv om arbeidsplasser forsvinner.
Vi kan like eller mislike globaliseringen, men vi må tilpasse oss den. I denne utgaven av Økonomisk Rapport forteller vi hvordan Fibo klarer seg i den beinharde kampen om leveranser til bilindustrien ved å lage komponenter til bildeler av gamle ølbokser. Smart tenkning av bedrifter som kjenner sitt marked er like viktig for vår velstand som mer prestisjefull forskning. Fibo har tilpasset seg en arbeidsdeling som underleverandør til ekspanderende storbedrifter. Faksimilen over, fra det amerikanske magasinet Fortune, illustrerer hvordan stadig flere bedrifter må inn i en slik rolle for å overleve fordi kundene blir færre og større. Konsentrasjon av næringslivsmakt er en del av globaliseringen. Illustrasjonen viser at de store er blitt mye større i løpet av ti år. Summen av rundingene på illustrasjonen er verdens 500 største bedrifter. De omsatte for 14,87 billioner dollar i 2003. Det er 35 prosent mer enn for ti år siden. Rundingene på venstre side er summen av topp-500-bedriftene for ti år siden. Rundingene til høyre er topp-500 i år. Det mest i øyenfallende er hvor stor den blå sirklene er. Det representerer USAs andel av de 500 største.
Vi refererer på våre Pengepuls-sider Hydro-sjef Eivind Reitens viktigste budskap til næringstidsskriftet Horisonts lesere. Hans råd er rett og slett at man må ta globaliseringen inn over seg. Vi er enige og føyer til at sentralisering av næringslivsmakt og geografisk arbeidsdeling går side om side med globaliseringen. Forhold utenfor landets grenser har aldri betydd så mye for oss som nå, når vi ser bort fra krigssituasjoner. Så hva skal norsk næringsliv leve av? Vi tror ikke på dem som påstår at de har det riktige svaret på dette spørsmålet. Under en slik dramatisk utvikling som globaliseringen er, vet ingen sikkert hva som skjer. En feil politikere og bedriftsledere gjør felles er å tenke at vi er «norske». Det er vanskelig å la være å tenke slik, men nødvendig for mange bedrifter. De som ser på seg som en bedrift i «verden» i stedet for en bedrift i «Norge» vil oppdage uante muligheter i de ekspanderende markedene i Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika. De kan utvikle produkter i Norge og India, produsere dem i Kina og selge dem til USA.
Politikernes oppgave bør ikke lenger være å forsøke å styre utviklingen detaljert, men å sørge for generelle vilkår som fremmer næringsutviklingen. Mangfoldighet er viktigere enn noen gang. På bedriftsnivå er effektivisering, spesialisering og smart husholdning av ressurser avgjørende. Aggressiv oppkjøpstrategi er en annen vei å gå. Det er en slik strategi som har gjort amerikanske selskap mer dominerende. Heldigvis har vi mange næringslivsledere i Norge som ikke nøyer seg med at bedriften er liten og lykkelig. De vil vokse fordi størrelse er en strategisk viktig faktor. Det gjelder ikke bare storbedrifter som Norske Skog og Hydro, men også mindre bedrifter som Polimoon, slik dere kan lese om lenger ut i bladet.
