Bedre rammevilkår for AS Norge

Mens politikere og medier i det siste har rettet sterk kritikk mot sentralbanksjef Svein Gjedrem for rentepolitikken, bør fokuset heller være på hvordan norsk økonomi kan vokse på egen hånd uten sterke rentekutt eller ei.

Omsetningsveksten for Norges 100 største selskaper i fjor var så vidt høyere enn veksten i norsk økonomi - det vil si lite å skryte av. Enda verre var nedgang i resultat før skatt.

Viktige bedrifter som Statoil, Norske Skog og Det Norske Veritas trapper stadig opp i utlandet på bekostning av Norge. Samtidig har direkte utenlandsk investering i Norge havnet på et latterlig lavt nivå.

Alt dette skyldes i stor grad ikke rentepolitikken til Norges Bank, men at rammevilkårene ikke er gode nok for næringslivet.

Oljeselskapene - som er stjernene i ØR 100 - er alle avhengige av riktige betingelser for å kunne fortsette virksomheten i Norge fremover. Som Finn Roar Aamodt i Oljeindustriens Landsforening påpekte i Økonomisk Rapport nylig, har kostnads og skattenivået på norsk sokkel gjort det mindre konkurransedyktig samtidig som leteaktiviteten er på det laveste nivå siden oppstarten.

Nettopp kostnadsnivået i Norge - spesielt lønningene - er en av hovedfaktorene bak den stadig lavere inntjeningen og den stadig økende utflaggingen. Den gjennomsnittlige industriarbeideren i Norge koster i snitt 34 prosent mer enn snittet hos våre handelspartnere (målt i samme valuta), i følge Prosessindustriens Landsforening.

Og i rederinæringen er gapet enda større siden norske sjøfolk må konkurrere med sjøfolk som betaler null skatt i EU. Dermed utflagges sjømannsjobbene.

I tillegg kommer faktorer som høyt sykefravær, som har økt med 40 prosent siden 1995. En av seks arbeidsdyktige nordmenn er til enhver tid syke, ifølge Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Et annet alvorlig problem er skjemaveldet, som spesielt rammer små og mellomstore bedrifter. I følge Bedriftsforbundet bruker norske bedrifter 7 373 årsverk, eller 12,7 millioner timer, på å fylle ut skjemaer fra det offentlige. Til tross for initiativet «Et enklere Norge» som startet høsten 1998, har skjemaveldet knapt avtatt i disse årene.

Men problemet er ikke bare de vanskelige rammevilkårene for eksisterende bedrifter. Det er også mangelen på et miljø som fremmer innovasjon og nyskapning. Og der hemmes mange gründere og potensielle gründere av et altfor høyt skattenivå (les: formueskatten) og lite fleksibilitet i ansettelsesregler, slik Olaf Thommessen påpekte i Økonomisk Rapport nylig.

Skal norsk økonomi vokse sterkt må det være tilstrekkelig med motivasjon for nye investeringer. Og det skjer kun ved en kombinasjon av lavere skatter, redusert byråkrati, mer fleksiblitet i ansettelser, strengere sykefraværsregler og en stabil og markedsorientert økonomisk politikk.