Bare litte grann større

Hvorfor er det ikke flere som tør å tenke stort? Hva er din drøm der du ligger på svaberget? Eller skyller ned pilsen i regnet?

Inspirasjon kan du hente i alle sakene vi presenterer i dette nummeret som omfatter spare- og investeringsmuligheter.

Landet vårt er på den andre siden ikke preget av de store ideene denne valgkampsommeren. Nå når vi endelig kan braute med økonomisk handlingsfrihet av særskilte dimensjoner, er det like langt mellom de nasjonale strategene i politikken og næringslivet som på midtbanen til Nils Johan Sembs elleve.

Symptomatisk er det at gamlehøvdingen i Høyre, Kåre Willoch, må ta oppgjøret med det urovekkende utsalget av norske bedrifter: Folketrygdfondet må stoppe oppkjøpet av Storebrand, utfordrer han enøyde markedsaktører. At det eventuelt skulle skje til mindre enn 20 i stil, er til å leve med når «de politiske organer ikke har utformet fullt tilfredsstillende virkemidler til beskyttelse av det nasjonale eierskap».

Vi må sikre oss en finansnæring for det er viktig for vår selvstendighet, er budskapet. Det er å tenke stort.

I Sverige har de alltid tenkt større. Og der har bekymringen for filialiseringen nettopp avfødt en bok om betydningen av hovedkontorene. Studieforbundet Næringsliv og Samfunn lister her opp hva som er så viktig med hovedkontor:

- Det er et kompetansesentrum der strategiske beslutninger tas - og der det er bedre og mer hyppig informasjon om de lokale virksomhetene.

- Det er en viktig lenke til andre, ofte avanserte tjenesteprodusenter på det samme stedet. Rundt ledelsen skapes utviklingsmiljøer for nye produkter og tjenester.

- Det er sluttdestinasjonen for karrieren og tilbyr prestisjefulle plasser for kompetansearbeidere. Det handler om et slags filter for de største talentene i bedriften.

- Det har stor betydning for skatteinntektene.

Vår arme historie må det være som gjør at så få tar tak. Sier fra. Skriker opp. Tenker stort. Som gjør at så få reagerer på den maktmessige utskrapingen som har funnet sted gjennom de siste årene. Må hele finansnæringen få utenlandske makthavere før det tas grep?

Når også valgkampen ser ut til å bli en repetisjonsøvelse av typen «du kan ikke få i pose og sekk», ansvarlighet er det viktigste, stø kurs med Ap osv., må det være lov å skrike ut. Tenk stort! Eller i alle fall; litt større enn på et middels kommunestyremøte.

Passiviteten når det gjelder oljepengene er småtenkernes evangelium. At Ap-regjeringen spiller den gamle platen om at all ekstra bruk av penger må møtes av kutt i velferdsstaten, at Høyre er en trussel mot den samme, viser at de har så mye is i magan at hele organismen er i ferd med å lammes.

Derfor har de overlatt scenen til et Høyre som har latt seg inspirere av meningsmålingene til å våge noe. Det er blitt lett match for Høyre å tilby 650 milliarder av oljefondets penger til landets borgere. Ikke til bruk her og nå. Men for at du og jeg skal spare dem for alderdommen - i stedet for tilleggspensjonen gjennom folketrygden.

Vips, så har Høyre skaffet folket nærkontakt med egne penger i statskassa. Kanskje også nye eiere til norske bedrifter som Storebrand? Et kolumbiegg som kanskje forteller noe om hvorfor så mange velgere åpenbart har søkt nødhavn i Høyre denne sommeren.

Det norske folket er klart for større tanker. Bidra med ditt i sommersolen!