Århundrets tragedie
KOMMENTAR: Forventningene var ikke alt for store foran klimatoppmøtet. Likevel viser det seg at resultatet av møtet kan bli langt verre enn selv de mest pessimistiske hadde forestilt seg.
I skrivende stund tikker det inn meldinger om at vertslandet Danmark har gitt opp håpet om å få til en internasjonal avtale som skal sikre at temperaturøkningen på kloden ikke stiger mer enn 2 grader.
- Problemet har hele tiden vært at dette er et puslespill hvor alle brikker skulle legges på én og samme tid. Det krevde at landene ville bite i bollen, men det har de ikke villet, sier en av deltakerne til den danske avisen Berlingske Tidende.
Usikkerheten
Men det er fremdeles usikkert hva det hele ender opp med.
Nyheten om at danskene har gitt opp kommer etter at en kinesisk tjenestemann fortalte nyhetsbyrået Reuters at det er lite trolig at man kommer frem til en avtale i København.
I stedet skal Kina ha foreslått at man kommer med en kort politisk uttalelse, uten at noen kan si hva den eventuelt skal inneholde.
Det danske nyhetsbyrået Ritzau melder at det ikke blir lagt frem noe dansk forslag til avtaletekst, men siterer også kilder som sier at man ikke har gitt opp.
De tre andre store utviklingslandene, India, Brasil og Sør-Afrika, skal være blant dem som nå har blokkerer forhandlingene. De er alle utilfredse med danskenes håndtering av prosessen og nekter å godta forslaget til avtale som er lagt frem, og som skulle danne grunnlag for videre forhandlinger.
- Dette er dårlig nytt for København, sier Tysklands forbundskansler Angela Merkel , til nyhetsbyrået AP.
Fiaskoen
- Det er en stor fare for total fiasko i København. Situasjonen er kritisk, sier Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken til VG Nett.
Miljøvernminister Erik Solheim vil foreløpig ikke avskrive muligheten for en ny klimaavtale.
Til NTB sier Solheim at bevegelser i forhandlingene nå bare kan komme etter møter "på bakrommet" mellom de store spillerne. Det vil si; USA og Kina.
- Det er det eneste som kan skape bevegelser. Det hjelper ikke bare å gjenta gamle posisjoner i hovedinnlegg. Man trenger å gjøre kompromisser til et honnørord, sier Solheim.
Håpet
USAs president Barack Obama ankommer nå København.
Mannen som mer enn noen annen representerer håpet i dagens verdenssamfunn håper at hans tilstedeværelse kan hjelpe med å løse den fastlåste konflikten.
Det opplyser presidentens talsmann, Robert Gibbs.
Obama skal bare være i København noen timer, men det faktum at han i det hele tatt kommmer er et signal om at USA tar klimaspørsmålet langt mer alvorlig enn nasjonen har gjort tidligere.
Utenriksminister Hillary Clinton vil være den som i praksis skal forhandle på vegne av supermakten USA.
Men flere eksperter advarer imidlertid mot å tro at Obama og Clintons tilstedeværelse kommer til å gjøre den store forskjellen fordi de ikke kan love mer enn det den amerikanske Kongressen tillater.
Og det begrenser mulighetene.
Opposisjonen i den amerikanske Kongressen kan komme til å blokkere for USAs deltakelse i en bindende klimaavtale.
Republikaneren Marsha Blackburn i Representantenes Hus mener USA ikke kan forplikte seg til en internasjonal avtale.
Ifølge Blackburn vil en klimaavtale føre til høye priser på drivstoff og gjøre USA mindre konkurransedyktig.
Et tungt argument i disse økonomiske krisetider.
- Om president Obama får det som han vil, kommer København-møtet til å ende i forpliktende utslippskutt. Dette vil bety kroken på døra for millioner av arbeidsplasser i USA, og det vil ødelegge konkurransedyktigheten i økonomien vår i flere generasjoner, sier Blackburn og legger til at en bindende avtale også kan bli et byråkratisk mareritt for USA.
Tragedien
Hva skjer om det København-forhandlingene ikke resulterer i noe som helst?
Det er en meget ubehagelig tanke. Og understreker nok en gang hvor store forskjeller det er i verden - både økonomisk, sosialt og kulturelt.
Men verst av alt er det signalet det vil sende til jordens befolkning; nemlig at vi først og fremst må sørge for oss selv, og at det darwinistiske prinsippet om "den sterkestes rett" stadig er det som gjelder.
Det ligger et enormt ansvar på årets Fredsprisvinner Barack Obama.
Han er trolig den eneste som kan snakke delegatene i København til rette, og sørge for at menneskeheten klarer å samles om en felles strategi for å møte den største økonomiske, økologiske og sosiale trusselen verden noensinne har stått overfor.
Obama må bruke den samme krigsretorikken som han presenterte under Nobelprisutdelingen i forrige uke. Han må mobilisere verdens ledere til en "krig" mot utslipp av klimagasser, mot rovdrift på ressurser og mot fattigdom.
Motstanderne i en slik krig vil først og fremst være sterke økonomiske interesser, representert i første rekke ved de store oljeselskapene.
Det vil bli stilt spørsmål om det vitenskapelige grunnlaget, statistikkene og de økonomiske kostnadene.
Realitetene
Professor Bruce Bueno de Mesquita ved New York University er en av dem som ikke tror det er mulig for Obama å redde klimaforhandlingene, basert på teorien om "allmenningens tragedie" som vi beskrev i forrige utgave av Ukeavisen Ledelse.
Om han får rett gjenstår å se.
I så fall vil overforbruk, befolkningsvekst, klimaendringer og fattigdom bare øke i omfang.
Som den kjente kommentatoren Paul B. Farrell påpeker; det er ikke sikkert jordens befolkning vil overleve det neste århundret.
I ytterste konsekvens kan det ende med en alt-ødeleggende verdenskrig innen 2030.
Det er skremmende. Men det er realitetene.
Faren for at århundrets økonomiske krise som kunne (og fremdeles kan) være århundrets mulighet, ender som århundrets tragedie er i øyeblikket større enn noensinne.
Artikkelen er hentet fra siste utgave av Ukeavisen Ledelse.
