Alt var mye bedre under krigen ...

... synger Ole Paus. Mange mennesker synes å mene at det faktisk er slik. Ikke jeg. Mye har heldigvis skjedd siden landsfader Einar Gerhardsen etter krigen fortalte det norske folk at røyken nok en gang skulle velte ut av norske fabrikkpiper. Uttalelsen var helt uproblematisk dengang. Alle visste at tykk fabrikkrøyk som tåkela og forurenset områdene rundt var noe positivt. Det var et tegn på verdiskapning og velstand. Og et viktig næringspolitisk mål.

Lange arbeidsdager i et dårlig arbeidsmiljø og med en dårlig lønn opplevdes antakelig som bra, den gangen i etterkrigsårene. Men sett i ettertid er det lett å føle seg heldig som lever nå. Svært mange jobbet tolvtimersdag dengang. Resten av tiden gikk antakelig med til blant annet å vaske klær, uten vaskemaskin. Vaske opp, uten oppvaskmaskin. Holde kontakt med venner og kjente. Uten telefon. Og besøke venner og familie. Uten bil.

Tyve år etterpå hadde de heldigste fått seg både TV, telefon og bil. Men de fleste hadde ikke det.

I dag kan vi trekke litt på smilebåndet når vi hører om levevilkårene i Norge for 50-60 år siden. Og noen kan velge å tro at de hadde det bedre før. Det gjør ikke jeg. Faktum er at den teknologiske utviklingen har gjort oss betydelig rikere både på kunnskap, penger og fritid. Og våre etterkommere får det enda bedre, også det i takt med den teknologiske utviklingen.

For vi bruker minimalt med tid på å vaske opp og den slags trivialiteter. Det frigjør tid som vi kan bruke på hobbyer, venner og familie. Samtidig jobber vi mye mindre enn før. Fordi en stadig bedring i teknologien gjør hver eneste arbeidstime mye mer effektiv enn før. Og det er faktisk en mye bedre opplevelse å se på en skikkelig flat, moderne tv-skjerm enn en gammel buet en.

Internett har gjort informasjonshenting mye lettere. Det har blitt enklere å skaffe seg kunnskap.

Nå tar vi bilder og video med mobiltelefonen, eller ringer med kameraet, alt etter hvordan du ser det. Vi har satelittnavigator i bilen og bensinregningen betales med mobiltelefon. (Eller var det kamera.)

Heller ikke i magasin-verdenen går den teknologiske utviklingen upåaktet hen. Fra og med dette nummeret av ØR kan du for eksempel lese bladet i elektronisk format. Du kan laste bladet ned på din egen PC og lese magasinet med verdens beste blad-funksjonalitet. Det første elektroniske abonnementet er sannsynligvis solgt i det du leser dette bladet. Enkelt og greit. Slik er det i 2005.

Så får heller andre ta seg av mimringen. Om fabrikkpiper og 50 timers uke.