Aksjenes død

La oss kose oss med storslegga. Bedre tidspunkt for å herje med finansmarkedenes profitører og yppersteprester (det er ofte de samme!) får vi aldri. For dette kursfallet er mer enn en hestekur for alle «vanlige» sparere. Uansett om vi skal ned ti eller femti prosent til.

Og vi er i godt selskap:

- Skyt alle analytikerne! var ledertittelen i ærverdige Financial Times her om dagen. Poenget var at analytikerne burde begynne å analysere igjen.

I amerikanske Fortune heter det «verdipapirenes død», og den imøteses med glede: «Feil folk og feil atferd ble belønnet» er oppsummeringen av it-boomen.

Det er greit. Folk er forbanna på aksjepusherne. Og med god grunn. Bunnen er nådd, har de spådd så mange ganger at de knapt kjenner seg igjen når de titter i speilet.

Det nye er at de også kan klandres for de økonomiske nedgangstidene som vi etter alt å dømme er vitne til. For aksjemarkedets stadige bråere kast skaper ubalanser som brottsjøer. Plutselig stilles spørsmålet: Er det aksjene som styrer den økonomiske utviklingen og ikke omvendt?

Eller med andre ord: Når tusenvis av formuesmilliarder forsvinner (som riktignok er kommet altfor lett), hva gjør folk? Og skal myndighetene prøve å pumpe opp verdiene igjen? I et forsøk på å stoppe spredningen av epidemien geografisk og bransjemessig?

Forrige verdenskrise er bare to-tre år tilbake, men den ble avverget i de globale kjernemarkedene. Det ristet med jordskjelvs styrke i periferien, først i Asia og så i Russland og Brasil, men det ble ikke rare krusningene for oss velfødde. Etter at USAs sentralbank strakk ut en reddende hånd.

Ja, ny oppgang gjorde det bare til en ekstra god mulighet for å tjene nye penger. Og amerikanerne trodde fortsatt de kunne slutte å spare. Det ordnet aksjemarkedet med sin evige himmelferd. Trodde de.

Det er altså liten hjelp å få når du lurer på hvordan du best skal finmaske ditt eget sikkerhetsnett ved sparing. Sykdommens symptomer er i ferd med å bli oppdaget både her og der (investeringskutt, lavere forbruk, oppsigelser), men diagnosen er vanskelig (er det en ny sykdom?) og naturligvis er det stor usikkerhet om virkemidlene - ja, kan rentevåpenet ha mistet sin skarphet som i Japan der nullrente gir null effekt? I så fall når vi bunnen for å forbli der i lang tid.

Det som er sikkert, er at ofrene for vettløst oversalg av aksjer/fond i et boblemarked nå slikker sine sår samtidig som de skjønner lite eller ingenting av høye forvaltningsgebyrer og aksjekurtasje.

Vi hører gjerne fra dere!

Selv våger vi ikke noen klare svare på dine utfordringer, men vi forsøker å hjelpe. Akkurat som rådene ved inngangen av året til våre håndplukkede eksperter viste seg å slå til, for de pekte alle mot rentefond på kort sikt, kan du støtte deg på våre beregninger av langsiktige tendenser i ulike spareformer i dette nummeret (se side 114). Kanskje blir du litt overrasket når du ser på tallene for utviklingen gjennom det 90-tallet alle nå opplever som selve gullalderen på aksjemarkedet. Det er utvilsomt svingningene som er mest iøynefallende, og den risikoen som nå er knyttet til all form for sparing i aksjer. På toppen kommer boligsparing ut best takket være gunstige skatteregler. Banksparing er heller ikke å forakte i en situasjon der syv prosent er garantert.

Så når talsmennene for fondssparing igjen roper ut sitt: Det lønner seg på best på lang sikt, tenk deg godt om! For dem er det kjempebutikk å forvalte dine penger, for deg som har satt inn penger siste året, er resultatet enten lite hyggelig eller katastrofalt.

For ordens skyld: Jeg anbefaler ikke at du skal TA UT pengene du nå har i fond og jeg innrømmer at øyeblikket kan ha kommet for å satse en liten del av dine sparepenger på at bunnen nå kan være nådd. Det er i alle fall bedre enn for et år siden.

Men glem den generelle regel: Det er alltid best å sprøyte penger inn i fond. For det er det bare du som kan vurdere utfra hvor gammel du er, hvor fort du vil ha pengene og ikke minst hvor stor risiko du vil ta.