5000 kroner for nordmenns sjel

KOMMENTAR: - Gi alle nordmenn en skattelette tilsvarende 5 000 kroner, foreslår First Securities sjeføkonom Harald Magnus Andreassen. Utspillet kommer i NA24. Andreassen er i ferd med å slå igjennom som kjendis etter at finanskrisen brøt ut. I finansmarkedet har han lenge vært kjent og har standing som en av de beste, men nå har massemediene virkelig fått øynene opp for ham og har gjort ham til en rikssynser.

Andreassen mener at myndighetene må komme med svært sterke signaler, og at det haster. Haster gjør det også med rentenedsettelse, som Norges Bank burde ha kommet med for lenge siden, slik Andreassen ser det. Årsaken er at norsk økonomi kjøles ned svært hurtig.

- Tiltakene må komme nå, for å hindre at det negative bildet av at utsiktene setter seg fast. Man må hindre en selvforsterkende nedgang som gir en unødvendig hard nedgang for norsk økonomi, sier Andreassen til NA24.

Og det har han virkelig rett i. Spørsmålet er om det ikke allerede er for sent.

Les Andreassens meninger her.

To kriser

Krisen som nå vokser frem kan deles i to. Den ene er en kredittkrise der svært mange bedrifter ikke får den kapitalen de trenger. Etter hvert som dagene går får nye bedrifter beskjed fra banken om at det blir vanskeligere for dem å få den finansiering de hadde ventet.

Hittil har mange bedriftsledere sittet på gjerdet og tenkt at finanskrisen ikke rammer deres finansiering, og så får de den overraskende og negative beskjeden fra banken. Kredittkrisen brer om seg selv om den hadde blitt enda større hvis ikke myndighetene hadde pøst ut penger.

Den andre delen av krisen utløses av det som sitter inni hodet til folk. Og det er det Andreassen tenker på når han vil hindre at negative forventninger setter seg fast. Undersøkelser fra NHO viser at de negative forventningene rammer flere og flere bedriftsledere. Samme fenomen har rammet folk flest for lenge siden. Økonomisk Rapports forventningsbarometer har falt som blysøkke i ferskvann siden forventningene om økonomien toppet seg i mai 2007. Sesongjustert har de falt siden februar 2007. Det betyr at alarmklokkene allerede da begynte å ringe hos mange nordmenn, men ikke hos ekspertene eller myndighetene. Pessimismen spredte seg fra da langsomt i befolkningen, før den etter en stund gjorde kraftige innhugg. Den erobret mange sinn fra februar til mai i år, og favnet ytterligere en stor gruppe fra mai til august. Et eller annet sted mellom august og november ble flertallet i kongeriket pessimister. Det kan du se på grafene ved siden av.

Hvis myndighetene hadde tatt disse signalene innover seg, hadde de kunnet lage et helt annet statsbudsjett for 2009 enn det de la frem i høst. Da hadde de kunnet takle krisen på en helt annen måte enn i dag. Blant annet kunne nødvendig ekstraaktiviteter i økonomien allerede vært i iverksatt, og det på en planlagt måte. Myndighetene ville ha hatt tid til å legge planer for fornuftig samfunnsbygging som ledd i en motkonjunkturpolitikk, enten vi snakker om veibygging, videreutdannelse, omskoleringer eller utbedringer av helsefarlige skoler.

35 milliarder

Hans Magnus Andreassen mener at 35 milliarder er et passende beløp for krisetiltak; 20 i skattekutt og 10-15 i krisepakken.

Andre økonomer advarer mot skattekutt fordi folk bare sparer pengene likevel, og det som er viktig nå er å øke forbruket. Man må ikke glemme at det man kaller kredittkrise også er en boble som har sprukket. Forbruksveksten er i stor grad kredittdrevet, og en dag må det ta slutt når man bruker penger man ikke eier. Og folk med stor gjeld vil føle at gjelden blir relativt større når verdiene de har brukt pengene på går ned, som bolig, hytte, båt, bil og aksjer/aksjefond. Det forsterker pessimismen ytterligere.

Ned og opp og ned igjen

All utvikling går i hakk, det vil si mye ned, så litt opp, så enda mer ned igjen osv. - eller omvendt når oppgangen kommer. Vi går inn i en periode der det vil komme mange negative og noen positive nyheter. Økonomisk Rapports spaltist, Wall Street-baserte Espen Haug, skriver " nå som de bakenforliggende verdiene faller, må gjelden ned, vi står midt oppe i en gigantisk dominoeffekt. Pengene som kom i form av økt gjeld og økte verdier på eiendom og aksjer forsvinner nå enda raskere enn de ble skapt".

Kampen mot nedgangstider må føres som en kamp for å få banksystemet til å fungere og en kamp om sinnene. Når vi første er kommet over i negative tankebaner, skal det mye til å slå over til optimisme. Hvis 5 000 kroner skal være nok til å gjøre oss til optimistiske sjeler igjen, må folk bruke pengene når de får dem. For at tro at det vil skje, må man være optimist.