Eiendomskatten bør reduseres

KOMMENTAR: Det norske boligmarkedet faller og kommer trolig til å falle i en god stund fremover. Å øke eiendomskatten nå vil gjøre det enda mindre attraktivt å investere i bolig. Da vil bunnen kunne bli enda dypere og den økonomiske krisen i Norge enda større.

Naivt

Argumentet om å stabilisere eiendomsprisene i fremtiden ved å øke eiendomskatten er også litt naivt.
Hovedproblemet ligger i at bankene har lånt ut alt for mye og at folk har tatt opp for store lån. Utlån på 100 eller 110 prosent av boligverdi, som vi jo vet gjennom hundrevis av år har gått både mye opp og ned i pris, er ren galskap. Det er her myndighetene og banker bør legge inn begrensninger.
Du kan tredoble eiendomskatten og mange vil likevel låne både 100 og 110 prosent i et stigende boligmarked til lave renter i neste opptur om myndighetene, sentralbanken og bankene legger opp til det. Mange av disse vil garantert måtte gå fra gård og grunn, enten boligskatten er halvparten av hva den er i dag eller tre ganger så stor.
Hovedproblemet er ikke for lav eiendomskatt, men alt for høy belåning på noe vi vet kan og vil svinge mye i pris.

Kutt eiendomsskatten

Ved å redusere eiendomskatten nå kan man derimot hindre at bunnen blir alt for dyp.
De som vil investere i eiendom når boligprisene kommer ned, er uansett de som har betydelig egenkapital.
Desto lengre disse blir sittende på sidelinjen, desto dypere kommer boligkrisen til å bli. Om man øker eiendomskatten betydelig kan disse komme til å velge å bruke mindre til investering i bolig.
Økt eiendomskatt kan trolig forsterke fallet som alt er på vei.

Må lære

Det er i neste oppgangstid at myndigheter og banker må lære av denne krisen.
Det må ikke kunne lånes ut for mye til risikofylte prosjekter. De som låner må ha en betydelig egenkapital. For eksempel minst 60 prosent til bolig - ja, boliger kan falle med 50 prosent - og man kan ikke leve alt for mye over evne.
Bankene må også pløye langt mer av sine inntekter tilbake som reserver og ikke betale ut store summer som utbytte før det faktisk viser seg at de har tjent penger, noe man ofte først finner ut av mange år i etterkant av en inngått lånekontrakt.
Om bankene virkelig tjener penger er ikke dette noe ulempe for aksjonærene. Pengene blir jo pløyd tilbake til banken og skal således øke verdien på aksjene. Vel, forutsatt at bankene ikke har tatt på seg for mye risiko som ofte først vil kunne avklares flere år etter at banken har gitt en rekke nye lån.
Et slikt system vil medføre at aksjonærene vil legge større press på bankledelsen slik at de ikke låner ut til for mye til prosjekter som aldri burde fått lån. Myndighetene kan få dette til ved for eksempel å øke ulike former for reservekrav til bankene. Det er imidlertid for sent å gjøre dette nå når vi alt er dypt inne i en krise.
Men dette er noe å tenke på når man er kommet ut av krisen.

Alltid svingninger

Man må imidlertid innse at både eiendom og aksjer fra tid til annen alltid har og alltid vil ha stor svingninger og korreksjoner.
Det viktigste er derfor å akseptere dette, og ta høyde for dette ved at de som investere i risikofylte aktiva som eiendom og aksjer selv må legge betydelig egenkapital på bordet.
Om man får 100 eller 110 prosent lån til bolig er det typisk noen andre som må ta tapet når prisene faller, samt at man selv kan ende i en tragisk situasjon uten bolig.
Hvem vil låne deg 100 prosent eller mer til å kjøpe aksjer? Ingen.
Hvorfor er vi så naive og tror at boligprisene ikke skal kunne falle selv om all historie forteller oss at det gang på gang har vært store korreksjoner også i boligmarkedet.
Har man ikke råd til å kjøpe bør man leie.
Mange unge har ikke erfaring eller nok kunnskap om dette, og når de da møter råselgere i bankene forkledd som rådgivere, som vil låne ut mest mulig med tanke på å få en fet julebonus, så må det jo gå galt.
Det er her myndighetene og bankene selv burde ha kommet inn langt tidligere å regulert markedet.
Dette bør man lære av til neste gang. Men leser man historien er det eneste man lærer er at man svært ofte ikke lærer av historien, men vi får håpe dagens politiker kan få opp øynene denne gang.

Kutt skatter og avgifter

Generelt bør krisen benyttes til å redusere en rekke skatter og avgifter. Dette vil gi folk mer å rutte med og vil kunne dempe krisen.
Skattene kan eventuelt settes opp igjen i gode tider.
Problemet er at norske politikere stort sett kun tenker på hvordan skatter og avgifter hele tiden kan økes.
Nå som oljeprisen har falt, og produksjonen av olje i Nordsjøen er fallende, kan det på sikt bli viktig for Norge å bli konkurransedyktig også i andre næringer.
Lavere skattetrykk må nok da til, men jeg tviler på at dette vil skje før det tvinger seg frem når man en eller annen gang i fremtiden faktisk merker betydelig dårligere internasjonal konkurransekraft.
Politikerne kan trolig fortsatt lene seg på oljesoveputen i mange år til.
Hva skjedde med alle de avgiftene som politikerne har innført og som var såkalt midlertidig, men som ble permanent og bare økte?
Nedgangstider bør helt klart benyttes til å lette skatetrykket for å holde hjulene i gang.

Den norske stat har en solid økonomisk buffer som kan benyttes til å dekke offentlige kostnader selv om man skulle redusere skatteinntektene noe.