Utbrent & trendy?

En kald vinterdag ringer telefonen hos Kommunikasjonshuset Dinamo på Lysaker:

- Dinamo, god dag.

- Hei! Jeg skulle gjerne snakket med Ingebrigt Steen Jensen.

- Jeg beklager, men han er ikke å treffe. Han er utbrent.

Vi visste det, egentlig. Noen uker tidligere hadde han jo skrevet en glitrende spalte i avisen Vårt Land om sitt møte med veggen:

«Det lå vel i kortene. Uunngåelig var det. Måtte bare komme. Men vi tror jo alltid at det hender ikke meg. Det er noe de skriver om i Kvinner og Klær og i Aftenposten søndag. Utbrent. Utslitt. I veggen med et smell. Men det er ikke forferdelig trist, tvert imot. Det kan anbefales på det varmeste», innleder han. Siden følger en tirade av humoristiske, briljant formulerte beskrivelser av hans ulike sjelssettende møter med seg selv i veggen.

Spalta er verdt å lese. På en dårlig dag jekkes humøret umiddelbart opp flere hakk.

SMILET STIVNER

Kan statsministeren, kan Ingebrigt. Og da kan fotballtrenere, fotballspillere, reklame- og mediefolk. Og skuespillere. Og så braker det løs: IT-folk, konsulenter, ledere, lærere, bankansatte og aksjemeglere rammes over en lav sko om dagen.

Begrepet utbrenthet har sin opprinnelse i helsesektoren. For cirka 30 år siden fant man ut at nettopp helsepersonell fikk lite emosjonell uttelling for den enorme emosjonelle innsatsen de la ned i jobben sin – og lett ble utbrent. Og slik er det fremdeles – det ligger i yrkets natur. De sliter. Og IT-folka har jo gått på en kjempesmell. Jobba som gale – mellom 100 og 120 arbeidstimer i uken - tjent masse penger, og så går det hele rett i dass. Forståelig at det går på helsa løs der også. Og konsulenter av ymse slag har jo bare altfor mye å gjøre hele tiden. Ledere er det levende beviset på at det ikke bare er fysisk arbeid som gjør oss slitne. De som har kontorarbeid blir nemlig like fort trøtte. Det forklares med stort arbeidspress og ensidige dager. Lederne er trøtte i hodet – og det er vel så alvorlig som å være fysisk sliten. Lærerne er på sin side spesielt utsatt for såkalt moralsk stress. Årsak: målene er utydelige. Lærere skal fostre de unge og hjelpe dem å modnes som mennesker. Samtidig skal de sørge for at elevene kommer seg gjennom pensum og lærer noe. Alt skal sammenfattes i en karakter – og den skal være rettferdig. Lærerne kan lett føle at de ikke strekker til, og når følelsen vedvarer over tid blir de moralsk stresset. Og på sikt utbrent. Også er det de bankansatte. En fersk forskningsrapport fra SINTEF om helse i arbeidslivet viser at halvparten av dem er mer eller mindre følelsesmessig utbrent og utmattet. Det kreves nemlig at man smiler og gir av seg selv når man jobber i bank, og nå opplever mange at smilet stivner. Sist, men ikke minst er aksjemeglerne en utsatt gruppe for utbrenthet. Det er ikke mange som har det mer stressende på jobben enn dem, så er det noe vi forstår så er det jo det. At utvidet åpningstid på stockholmsbørsen skulle være den utløsende faktoren kan man imidlertid kanskje undres over.

Undring, eller ikke.

Hvis alle disse folka kan være utbrent, så kan vel også jeg?

JOBBRELATERT

Jeg er jo tilgjengelig stadig vekk. Og fleksibel til tusen. Jeg har PC hjemme og mulighet til å jobbe hvor jeg vil og når jeg vil. Føler meg ganske fri, egentlig. Men den friheten er, ifølge spesialistene, slett ikke bra. Sjefen kan jo ringe på mobilen midt i middagen, og jeg kan risikere å gjøre ferdig en artikkel når jeg slett ikke egentlig skal. Om natta for eksempel. Det kan gå helt i surr for meg hvis jeg fortsetter sånn.

Selv om jeg faktisk liker det ganske godt.

Men jeg tenker mye, og er veldig trøtt i hodet. Dessuten gir jeg mye av meg selv synes jeg – smiler og er høflig stadig vekk. Og legger stort sett sjela mi i det jeg driver med på jobben. Og hjemme. Mann, bikkje, klesvask, hage, venner og Gud vet hva som ikke krever sitt. Og jeg strekker selvfølgelig ikke til. Ambisjonene mine ligger langt over det jeg makter å få til. Jeg er stressa. Og dønn sliten.

Men snart er det ferie!

Ikke for det - det er visst ikke så bra lenger det heller. Ferie stresser oss, både i forkant og mens den pågår. Den er nemlig blitt en slags prestasjon som vi vurderer både kvalitativt og kvantitativt: hvor mye har vi rukket, hvor langt har vi reist, hvor mange severdigheter har vi fått med oss og hvor fint har været vært? Når den er over oppsummerer og redegjør vi, konkurrerer og sammenligner.

Stress-stress-stress!

Men utbrent?

- Utbrenthet preges av emosjonell utmattelse, kynisme, tilbaketrekning og manglende selvfølelse på jobben. Det er en jobbrelatert overbelastning - ingenting annet, sier førsteamanuensis i psykologi ved Handelshøyskolen BI Astrid Richardsen. Som også forsker på utbrenthet. Richardsen innrømmer at begrepet nok er blitt et moteord for mange, men poengterer at utbrenthet har eksistert siden 70-tallet.

- Det er blitt et økende problem i arbeidslivet de siste årene, og derfor et aktuelt diskusjonstema. Dessuten har media fattet interesse, og brakt problemet frem i lyset, sier hun. Richardsens tale er klar:

- En hektisk livsstil og eventuelle problemer hjemme kan føre til både stress og depresjoner, men ikke til utbrenthet. Årsaken til utbrenthet finnes på arbeidsplassen. Når man ikke makter å innfri de kravene som stilles, og maktesløsheten varer over tid kan man bli utbrent. Man blir ikke utbrent på noen uker, sier hun.

KULTUR

Willy Guneriussen er professor i sosiologi ved universitetet i Tromsø. Og svært opptatt av at det å lide av travelhet ikke er det samme som å være utbrent. Selv om det kan ligne litt, og kanskje være et skritt i samme retning. Ifølge Guneriussen er den travelheten vi alle lider av nært knyttet til vår kultur:

- Det finnes fire grunnleggende samfunnsmekanismer som bidrar til at våre liv arter seg som de gjør. Først og fremst markedsøkonomiens natur. Det handler om å optimalisere inntekter. Får å lykkes med det kreves hurtige avgjørelser, enorm orienteringsevne og konstant effektivitet. Deretter teknologien som jo er ensbetydende med kjappere og mer effektivt. Har vi gjort en ting kan vi gjøre en ting til, og faktisk kan vi gjøre opptil flere ting samtidig. Teknologien frigjør oss, ja. Men samtidig spiser den opp tiden vår. På tredjeplass har vi vitenskapen som fremfor alt er løsningsorientert – også den skal gi mest mulig effekt på kortest mulig tid. Og sist, men ikke minst lever vi i en moderne kultur der det mest grunnleggende ikke er bevaring og tradisjon, men fremskritt og forandring. Gjør hva du vil, men for Guds skyld – vær ikke treg. Er du treg er du en taper, forklarer Guneriussen.

Altså: Vi lider av en slags ytelsestrang som er sterkt forankret i vår kultur. Og som gjør travelhet til et must.

Og utbrenthet til noe trendy.

Går det muligens inflasjon i begrepet her? Kanskje i hele lidelsen? Som jo er alvorlig for dem som virkelig smeller i veggen. Bondevik orket jo ikke tanken på å stå opp av senga engang. Og ende mindre - skrive vittige avisinnlegg om sin tilstand.

VERDIG DIAGNOSE

- Det er et følsomt tema dette her, sier psykiater Finn Skårderud.

- I dagens samfunn holder man et høyt tempo. Arbeidslivet er ofte prosjektorganisert, og det forventes at man står på selv om målene ofte er diffuse. Arbeidslivet er blitt grenseløst. Og utbrenthet er blitt en verdig diagnose. For er man utbrent indikerer det at man er en person som står på, er engasjert og gir alt. Man må jo brenne for å brenne ut. Det bidrar til at mange dekker seg bak begrepet utbrenthet for å beskrive hvordan de har det. For utbrenthet er, ifølge Skårderud, ingen klinisk diagnose. Det er en beskrivelse. Som er typisk for vår tid og vår livsstil. Eller?

- Vel. For 100 år siden led man også av trøtthet og slitenhet. Da kaltes det nervetretthet. Lidelsen rammet først samfunnets intellektuelle, og smittet senere over i stadig større deler av befolkningen. Man lider jo alltid av noe, sier Skårderud. Men er snar med å poengtere at utbrenthet er en alvorlig lidelse for dem som virkelig rammes.

Den skal det ikke kimses av.

Men den skal da vel heller ikke forveksles med alminnelig, sunn slitenhet? Eller den vanlige overdosen av stress som de aller fleste av oss lever med. Når vi står i kø foran minibanken, i bilkø til jobben, aldri kommer oss på apoteket, alltid er for sene til barnehagen, har konflikter på jobben, ikke klarer deadline og ikke gjør jobben godt nok… Kort sagt når vi forgjeves forsøker å få laud på alt vi må, bør og skal her i livet. Visst blir det mye. Visst føles det som noe er alvorlig galt iblant. Og visst trenger mange av oss en lang, velfortjent pust i bakken. Men er det dermed sagt at vi er utbrent?

- Jeg gikk ikke i selveste veggen, bare i lettveggen, irettesetter Ingebrigt Steen Jensen. Og innrømmer at det selvfølgelig alltid er en fare for at sånt kan bli trendy. Og ikke minst - at bare «menn i posisjoner» blir utbrent, mens folk «på gulvet» må nøye seg med å bli slitne.

- Like fullt tror jeg det er bra at man vedgår at nok er nok, og for mye for mye, sier han.

For en vegg er en vegg.

Uansett hvilken tykkelse den har.