Tør du ta time-out?

Ok. La oss si at arbeidspresset, alle beslutningene som bare må tas, om nedbemanning, veivalg og enda en omstilling, ispedd et problematisk og uavklart privatliv, blir så stort at det er tryggest, både for deg selv og dine ansatte, at du bevilger deg en tenkepause. Du trenger tid til refleksjon, og tid til å samle krefter.

Du er ikke syk, og en sykemelding vil ikke løse noen problemer. Snarere skape flere, tenker du. Hva gjør du da? Hva hjelper når nattesøvnen er borte, og ansvaret tynger? Når livet er for kjipt?

Må man være statsminister for å kunne ta time-out her i landet? Nei, riktig så ille er det ikke. Inntil videre holder det med medlemskap i Den norske lægeforening. Foreningen har tatt konsekvensene av at nye tider krever nye løsninger. De tilbyr dybdesamtaler med en psykiater, kombinert med lek og fordypelse. Foreløpig er legeforeningen opptatt av sine egne, og lederutviklerne på Solstrand utenfor Bergen er mer opptatt av sin forretningsidé enn å ta inn over seg at også deres kandidater kan ha behov for en pust i bakken. Mens konjunkurvindene blåser mitt imot. Andre igjen ser et opplagt marked i stadig flere slitne ledere.

FOR HØY PULS

«Over-work» heter det nå for tiden. Før het det utbrent, da det var de eldste i arbeidsstokken som fikk trøbbel. Når det butter for sjefene, heter det «over-work», men det er like ille. Kanskje enda verre, for sjefens nedsatte allmenntilstand rammen ikke bare ham selv, men ofte hele bedriften. Ingen, verken de som jobber langt unna sjefskontorene, eller noen andre er tjent med at sjefen har en puls ikke hjertet har godt av.

Selvsagt er det slik, og selvsagt er det også slik at ledernes hjerter er blitt både forskningstema og forretningsidé. Siden sist på 1990-tallet har det amerikanske Institute of HeartMath gjort det til levevei å forklare stressede direktører at når hjertet slår rasende fort, er ikke lenger hjerte og hjerne synkroniserte. Gammel kunnskap blir ny og salgbar. En tid var instituttets bestselger et helt konkret time-out-prosjekt, beregnet på dem som ikke kunne, eller ville melde seg ut en dag eller tre, eller i uker som Bondevik. De solgte budskapet om nyttige mini time-outer, slike som volleyballspillerne tar når for mange server går i nettet.

«FREEZE FRAME»

I sporten er det tillatt med ett minutt, i næringslivet er det behov for litt mer. «Freeze Frame» het det på amerikansk da Institute of HeartMath fikk fremføre sitt budskap i auditoriene til Stanford University. Budskapet var enkelt nok, og salgbart i alle fall på slutten av 90-tallet. Tenkt med hjertet, het det.

Målet var å finne frem til teknikker som kunne få ned hjerterytmen når ubehaget presset på. «Jeg tenker på min datter, når det ikke er henne som er problemet», sa Bruce Crayer i et intervju med Svenska Dagbladet.

Det er bare det at mange problemer er av en slik art at de ikke går over selv om man tenker aldri så mye på sine vakre døtre. Og at hjertets frekvens har innvirkningen også på intellektuell yteevne, visste man allerede i oldtiden.

Derfor er det nok mer enn en leder som har behov for en reell time-out, helst før han eller hun går i bakken med en «depressiv reaksjon».

KJENNER PRESSET

- Uten å gi meg inn på en vurdering av verken næringslivet eller verdenssituasjonen, kan jeg si at jeg har et inntrykk av at det er mange som kjenner presset, sier Dag Lunde. Han er psykiater og leder for Ressurssenteret Villa Sana, et ressurssenter for leger ved Modum Bad.

Legene har gjort det ingen andre har gjort så langt, nemlig institusjonalisert det forebyggende arbeidet, i håp om at det skal være mulig å lette på trykket før det koker over. Legene har helt konkret utnyttet sin fagkompetanse for å lage et tilbud i regi av sin egen fagforening.

Det er ingen hemmelighet at mange leger sliter med lange arbeidsdager, stort ansvar og at kravene fra pasientene og omverdenen, kan bli i tøffeste laget. I en egen legekårsundersøkelse noen år tilbake, ble det dokumentert at dette presset ga seg utslag i depresjoner, rusmisbruk og sykdom. Og etter en tids dialog med Stiftelsen Modum Bad, som allerede hadde et samarbeid med Institutt for sjelesorg, og som i hovedsak har gitt et tilbud til presten og andre kirkelig ansatte, ble Ressursenteret Valla Sana etablert i 1998.

Senteret holder til i en tilsynelatende gammel trevilla inne på Modum Bads område. Villaen, gulmalt og koselig gammeldags, ble bygd i gammel stil, for å passe inn blant Modum Bads andre bygninger, og sto ferdig til oppstarten. Etter en prøveperiode, har senteret vist seg så nyttig, at Villa Sana nå gir et permanent tilbud til leger og sykepleiere.

DYBDESAMTALER

Senteret har nå skapt en kultur for at det er lov, og faktisk også hensiktsmessig, å ta et avbrekk bare for å snakke igjennom vanskelighetene i hverdagen. Enten det gjelder profesjonelle problemstillinger eller mer private. Målet er å gjøre noe før det blir krise, og rådgivningssamtalene er viktige i så måte. Fra starten av har målgruppen vært leger og sykepleiere som sliter med problemer i forhold til yrket, samlivet, eller som av andre grunner ønsker å arbeide med seg selv og sin livssituasjon.

Hittil har drøyt fire hundre leger funnet veien til Modum; svært mange til dybdesamtaler med psykiater Lunde.

For legenes del dekker legeforeningen alle utgifter i forbindelse med et opphold på Modum, enten legen kommer for en rådgivningssamtale, eller på ukelangt kurs. Et kurs har plass til åtte deltakere, enkeltdeltakere eller fire par. Kursene har tatt opp emner som «ressurser og livsmot», «balansen mellom arbeid, samliv og familie», «det å utøve autoritet», «møtet med sykdom og begrensninger», i tillegg til konkrete utbrenningsforebyggende tiltak.

I kurssammenheng har legenes ressurssenter hatt nytte av et god samarbeid med Institutt for sjelesorg, blant annet på undervisningssiden.

Deler av året er Institutt for sjelesorg, som ligger i umiddelbar tilknytning til Modum Bad, åpent for enkeltpersoner og ektepar som har behov for rekreasjon.

KOMMER SENT

Selv om Ressurssenteret Villa Sana fortsatt er i en oppstartfase har to-tre prosent av legene i landet brukt stedet, noe Dag Lunde er fornøyd med.

- Tradisjonelt sett er legene blant dem som lar problemene utvikle seg, og dermed kommer sent med sitt behov for hjelp, sier Lunde.

Grunntanken bak Villa Sana er at legene skal få et tilbud «i fredstid». Målet er å gjøre noe før det blir krise, og rådgivningssamtalene er viktige i så måte.

- Disse samtalene strekker seg vanligvis over en til to dager, sier Lunde. Det dreier seg om dybdesamtaler. Målet er å kartlegge problemene for å se om det er et behov for å søke annen hjelp, og i hvilken grad der er nødvendig å arbeide med endringer i liv- og arbeidssituasjonen.

- Legene er vant til bare å ha seg selv å stole på, og i mange tilfeller er de dårlige til å ta imot.

Dersom en lege eller en sykepleier vil til Villa Sana, må vedkommende selv ta kontakt. Dette er et sted du ringer til og eventuelt avtaler tid for en samtale, eller søker deg på et kurs. Søknadsskjemaet er lagt ut på internett, og ingen henvisning er nødvendig.

MISFORNØYD

I legekårsundersøkelsen kom det frem at mange leger angret på sitt yrkesvalg rett etter at de var kommet i jobb. Men i tider med trange budsjetter og kommersiell motvind, er det langt flere enn legene som tidvis mener de er på feil hylle. For de fleste er dette forbigående følelser, og mange kommer seg bare de får ladet batteriene.

Her til lands har det til nå ikke vært noen kultur for korte bevisste avbrekk fra jobben. Bedriftene har ikke akkurat bedt sjefer eller øvrige ansatte, om å ta et par dagers kurbad-opphold eller lignende. I den grad det har vært noe tilbud til rehabilitering, har det vært sterkt knyttet til fysiske behov. En vond skulder har vært sett på som lettere å kurere enn et tomt hode. En annen ting er at de kurbad vi har, er institusjoner mer egnet til pasientbehandling enn til psykologisk oppladning. Den europeiske kurbad-tradisjonen nådde aldri nordover til Norge. Den er for eksempel sterkere representert i Finland.

Økonomisk Rapport har ved jevne mellomrom trukket frem mulige steder for oppladning, blant annet Valamo kloster i Øst-Finland. Et sted som det siste tiåret har hatt mange finske bedriftsledere som gjester.

- Vi har ikke flere gjester fra næringslivet enn tidligere, men det har sammenheng med at vi faktisk ikke har kapasitet til å ta imot flere enn vi gjør i dag. Vi må huske på at dette først og fremst er et kloster, og dersom det blir for folksomt her vil de besøkende ikke føle at de er i de rolige omgivelsene de søker, sier Jaana Nykänen. Hun er nyansatt marketing manager, og er allerede ganske fornøyd med antallet besøkende.

- Vi har mange gjester fra Sverige, men foreløpig ser det ut som Norge er for langt unna, sier hun.

FINNSKOGEN

Å sammenligne Finnskogtoppen Helsesenter på Grue med Valamo kloster blir feil på alle måter, men Finnskogtoppen har den populariteten i Norge som Valamo har i Finland. I motsetning til inne i de finske skogene, står nytelsen sentral inne i de norske. På Finnskogtoppen settes det mye inn på å gi de besøkende velvære i form av bad, massasje, skogsturer og andre fysiske aktiviteter. I tillegg til sunn mat, meditasjon og hvile. Senteret tilbyr ingen samtaler, men ifølge Finnskogstoppens vertinne, Monica Essé, finner de besøkende ofte sammen slik at de dype samtalene også finner sted her. Om enn i uorganiserte former.

- Vi har mange som kommer igjen og igjen, sier Essé. Stadig flere. Og jeg tror at denne formen for atspredelse er viktige, ikke bare for lederne, men også for alle oss andre som kjenner trykket i hverdagen.

SOLSTRAND

På Solstrand utenfor Bergen har Norges Handelshøyskole i over femti år drevet Norges mest prestisjerike lederutvikling. Alt oppstyret om de dårlige tider har ikke hatt noen betydning for interessen for kursene. I år har pågangen vært så stor at det må arrangeres to kurs for yngre ledere.

På spørsmål om hva Solstrand-programmet forholder seg til behovet for en time-out og regelmessig oksygen til hjernen, svarer programdirektør Atle Jordahl at han ikke kan tilby mer enn Solstrand-programmets trygge og losjepregede fellesskap. På spørsmål om han kjenner til steder der hans disipler kan finne hjelp og støtte i pressede situasjoner, er han blank. Men han holder frem de nettverk lederne selv har skapt gjennom de femti årene virksomheten har pågått ute på det idylliske fjordhotellet. Ut over det har han intet å forslå.

DANNE SKOLE?

Høyst sannsynlig vil legeforeningens ressurssenter danne skole for andre. I tillegg ser vi at kurbadene, klostrene og stadig mer velutviklede spa-anlegg, både i Norge og i utlandet, sakte, men sikkert tiltrekker seg ledere med behov for pust i bakken.