Toppledere går ikke til sak

Enhver oppsigelse skal være saklig begrunnet. Uansett hvor du befinner deg på karrierestigen, skal oppsigelsen ha en saklig grunn. Vanligst er det å si opp folk på grunnlag av «bedriftens forhold», det er vanligvis relatert til bedriftens dårlige økonomi, flytting, markedsforhold etc. Og det er stor forskjell - økonomisk og psykologisk - på det å være overtallig eller rasjonalisert bort og det regelrett å få sparken. Eller - få avskjed, som det heter på juridisk. Det går direkte på arbeidstakers forhold og gjelder brudd på arbeidskontrakten med arbeidsgiver. Altså må arbeidstaker i dette tilfellet være skyldig i grove brudd på arbeidsavtalen.

Spesielle typer stillinger har spesielle typer avtaler. Ledere - særlig toppledere - har vanligvis egne spesialavtaler med eierne og står sterkere i en forhandlingsposisjon. Svært mange har også sikret seg økonomisk kompensasjon i tilfelle galt skulle skje.
DÅRLIGERE TIDER
Også Arbeidstilsynet og domstolene merker svingninger i konjunkturene. Når arbeidsledigheten er lav, og det er lett å få seg nytt arbeid, gidder man ikke gå til sak mot tidligere arbeidsgiver selv om man føler seg urettferdig behandlet.

Ved Direktoratet for Arbeidstilsynet har telefonene vært stille i årevis. Men når Telenor skal kvitte seg med overtallige og hele it-bransjen sliter, kommer alle spørsmålene. Særlig har permitteringer i it-bransjen blitt flere. Og fra nyttår er det ikke lenger like lett adgang til permitteringer.

Større arbeidsplasser oppretter gjerne jobbsentra som skal hjelpe folk i en omstillingsperiode. Men disse blir vanligvis opprettet for underordnede, lederne må klare seg selv.