Tilbake til fremtiden

Det lukter jul. Annerledes jul.

For i år skal ikke pepperkakene kjøpes. Ikke engang deigen skal handles inn. Nei, nei. I år skal vi lage selv. Sammen. Ungene skal få bale med sukker og non-stop og grise ned kjøkkenet så mye de vil. Og vi skal engasjere oss i juleavslutningen på skolen - minstemann skal jo være Josef i år. Vi skal finne frem det gamle syskrinet og fiffe opp kostymer. Og så skal vi ta med bestemor på den store dagen og der skal vi sitte - hele familien på første benk - og heie og klappe og juble. Og på selveste julaften skal vi ta oss en tur i kirken. For i år skal vi finne roen. Ikke stresse og mase, men først og fremst være sammen.

Og kose oss glugg i hjel.

Skal vi tro trendanalytikere og andre som lever av å sette ord på våre følelser, er det sånn det blir i år. Den såkalte tidsånden har nemlig fått et gedigent dytt i ryggen etter den 11. september. Nå er det hjem og familie som står i fokus. Vi prioriterer nærhet og relasjoner fremfor å rekke alt mellom himmel og jord. Og vi er blitt langt mer opptatt av tradisjoner.

Det er definitivt duket for en annerledes jul.

En jul med snev av mening.

SØKER ROEN

Tidsånden er jo et luftig begrep. Men summen av hva vi - du og jeg - føler og fornemmer, drømmer om, streber etter eller blåser i, får kraftfulle ringvirkninger. Økonomisk Rapports forventningsindikator i forrige utgave viste riktignok at norske forbrukere ikke lar seg påvirke av trusselbildet etter 11. september i særlig grad. Vi handler som aldri før.

Men vi er neppe upåvirket av den grunn.

For kanskje handler vi. Men handler vi de samme tingene? Og er motivasjonen for å handle den samme?

For hvordan har vi det - sånn egentlig?

Trendanalytikernes felles vurderinger er at bin Laden nok ikke har forandret tidsånden, men den 11. september fikk en trend som allerede var underveis til å skyte fart. Kort fortalt er vi på vei inn i en tid som har mye til felles med femtiårene.

- Det begynte lenge før 11. september. Som en motvekt til teknologien og travelheten som har preget oss de siste årene, søker vi nå tilbake til det ekte og nære. Vi leter etter trygge symboler - ankerfester - og tenderer nok til å fokusere mer på fortiden enn på fremtiden, bekrefter Ole Petter Nyhaug, daglig leder i trendanalysebyrået FishNet i Oslo. Han forklarer:

- Vi savner trygghet, oversikt og kontroll. Og aspirerer definitivt mot femtitallet. Det vil si at vi har idealene våre der. Vi søker verdier, holdninger og stemninger fra den tiden, og ønsker selvfølgelig å oppnå noe i forhold til det. Men kanskje blir det ikke riktig sånn, for det er ikke gjort i en håndvending, poengterer han. Men har nok av eksempler på at noe er i ferd med å skje:

- Sosiale, antitekno produkter som tradisjonelle brettspill - sånne med brikker og terninger, vet du - selger som aldri før. Og Turistforeningen har hatt et skikkelig oppsving i det siste - folk vil ut i marka fremfor inn på trange treningssentre. Sistnevnte gjør for øvrig sitt beste for å følge med i tiden, og tilbyr nå en del annerledes trening - yoga og meditasjon, for eksempel. Tidsånden handler jo først og fremst om å finne roen, sier Nyhaug.

DESIGN OG MOTE

Kanskje kan vi kalle det et stemningsskifte. Som gir seg uttrykk også i mer produktnære ting. For vi handler jo. Men hva? Og hvorfor?

- Bin Laden har ingen effekt på nordmenns trang til å pusse opp hjemme. Snarere tvert imot, sier sosialantropolog og trendanalytiker Gunn-Helen Øye i Analysegruppen. Hun tror grunnen er at vi er blitt mer opptatt av å verne om «den lille lykken» vår enn noen gang.

- Vi har jo fortsatt penger i lommeboka og det gir seg materielle utslag. Kanskje reiser vi ikke på luksusferie, men den lille, nære lykken blir desto viktigere. Vi vil ha det koselig og pent rundt oss - hjemmet blir et trygt og fredet sted, tror hun. Øye kan dessuten fortelle at den minimalistiske, stramme stilen vi har sett på møbelfronten de siste årene er i ferd med å vike plass for det runde og voluminøse.

- Man blir liksom omsluttet av møblene når man setter seg i dem for tiden. Og fargene er varme - det går mye i rødt, opplyser hun.

Ellers spås det om fotomodeller som er i ferd med å endre karakter i motebildet. Menn skal både ha en viss alder og karakter - de skal være menn og ikke gutter. Kvinnene skal se sunnere ut. Ikke tykke, men ungpikelooken forsvinner. På klesfronten blir det cardigans, prinsessekjoler og knelange skjørt for damene, blazer med gullknapper og rutete bukser for herrene. Femtitallet vil tre tydeligere frem i motebildet. Vi vil gå fra individualisme til tradisjon. Vi har hatt to retninger den siste tiden - den klassiske og den syntetiske med tekno, farget hår og masser av nylon. Sistnevnte var allerede på vei ut, men den 11. september har nok bidratt til at det har gått raskere enn det ellers ville ha gjort. Videre er de klassiske sportsgrenene - seiling og tennis for eksempel - på vei tilbake. Og hva gjelder mat vil behovet for trygghet bare øke. Trenden om at vi helst skal ha et personlig forhold til den kua melken kommer fra vil trolig bare forsterkes.

TID FOR TRADISJONER

- Det serveres lutefisk over en lav sko til trendy ungdom på Grünerløkka om dagen. Det sier vel i grunnen det meste om hvor tradisjonene er på vei, fastslår Ole Petter Nyhaug. Som også tror kirken står foran et oppsving.

- Vi søker oss gjerne tilbake til gamle ritualer og symboler når vi leter etter trygghet, orden og oversikt. Vi skal ikke se bort fra at kirken som institusjon vinner ny respekt og forståelse. For den samler oss - og sier noe om hvem vi er og hva vi tror på, sier han.

Gunn-Helen Øye er opptatt av at kvinneidealet er i ferd med å bevege seg, og er overrasket over at bøker om rengjøring av hjemmet, baking og hvordan man blir en god husmor selger som varmt hvetebrød i USA om dagen.

- Undersøkelser viser jo en klar sammenheng mellom tobarnsmødre og karrierebrems. Om kvinnene er på vei tilbake i hjemmet tør jeg ikke å svare på - det er mange faktorer som spiller inn der. Men kvinneidealet er nok på vandring. Bare se på den fabelaktige Amelie fra Montmartre. Hun er snill og god og vier det meste av sin tid til å skape små lykkehistorier for sine medmennesker, påpeker hun.

Planner i New Deal Reklamebyrås analyseavdeling, Per Ivar Grennes, er ikke uenig i at vi for tiden kurtiserer med femtitallet for å skaffe oss noen bilder på hva vi faktisk søker. Men at vi er på vei tilbake til de klassiske kjønnsrollene med kvinnene ved kjøkkenbenken tror han så absolutt ikke.

- Vi nærmer oss vel heller en slags enighet. For det er ikke samfunnets konformitet som bestemmer hvilke roller vi skal ha - det bestemmer vi selv. Kanskje velger kvinnen - eller mannen - å jobbe mindre en periode. Men det er ikke gitt hvem det skal være, sier han.

Men mindre jobbing blir det nok. For vi skal jo ivareta den lille lykken vår - hagen skal dyrkes og terrassen skal legges om. Og hvordan skal vi få tid til det hvis vi skal jobbe hele tiden?

RENESSANSE

Rolf Jensen, tidligere forsker ved Institutt for Fremtidsforskning i København og forfatter av boken «Drømmesamfunnet», tror det materialistiske fokus som verden har hatt nå i et par hundre år er en epoke som i ferd med å ebbe ut. For den 11. september satte i gang noe i hver enkelt av oss. En slags ideologisk krig - og et oppgjør mellom verdier, idéer og levesett. Det vil, ifølge Jensen, føre til at vi får større fokus på de grunnleggende verdiene fremover.

- Vi ser det allerede i underholdningsindustrien. De store verdiene - døden, livet og kjærligheten - inngår. Og i næringslivet blir det mer fokus på etikk og sosialt ansvar enn på profitt fremover, tror Jensen. Og illustrerer med et eksempel:

- Hvis Coca-Cola skal sponse Harry Potter, så gjør de det ikke bare for at barn skal drikke mer Coca-Cola, men fordi de også gjerne vil at barn skal lese mer bøker.

Den svenske fremtidsforskeren Leif Edvinsson, siterer Alan Greenspan når vi ringer:

- «Den 11. september ga oss en ny usikkerhet - en usikkerhet som informasjonsteknologien ikke vil hjelpe oss å få innsikt i». Det handler om å forstå de myke dimensjonene, sier han. Og fortsetter:

- Den 11. september ble en katalysator for oss. Starten på en revolusjon om du vil. For hva er egentlig verdifullt for oss? Er det relasjonene eller lønna som er viktigst på jobben? Er det relasjonene eller statusdingsene som er viktigst hjemme? Hva er egentlig verdifullt i et samfunn? Og hvordan skape et bedre samfunn?

For Edvinsson handler det om et nytt fokus - på hva han kaller samfunnsentreprenørskap. Og i likhet med Rolf Jensen tror han en epoke er slutt.

- Vi står foran en renessanse. Fremtiden handler ikke om money-making, men om sense-making, konstaterer han.