Til sengs med Ekornes-direktør

Men jeg merker at hun rører på seg. Så vidt. Vi er enige om at overmadrassen, og ikke selve hovedmadrassen, har skylden for at jeg kjenner bevegelsene hennes.

Hovedmadrassen er ifølge Kolsrud det største som har hendt på madrassfronten siden posefjærene kom på 50-tallet. Ekornes har laget en madrass av gele. Dette blir den nye topplinjen til Ekornes Fetsund når den kommer på markedet i mars under navnet Svane Zenit. Det unike med madrassen er ifølge Kolsrud at den tilpasser seg kroppen og kroppens bevegelser bedre enn noen andre madrasser, og at den dermed reduserer faren for ryggproblemer. Lederen av Ekornes-konsernets madrassbedrift er fyr og flamme da hun reiser seg opp fra sengen.

- Materialet venter ikke med å rette seg opp når du beveger deg. Det følger med kroppens bevegelser oppover, slik at den hjelper deg når du snur deg i søvne. Det betyr at du sover bedre og blir mer uthvilt om morgenen, sier hun.

Hun poengterer at vanlige fjærmadrasser komprimeres og blir faster jo mer de belastes, slik at madrassen trykker tilbake mot kroppen, særlig på hofte og skuldrer. Den nye stoltheten skal gi minimal trykkbelastning mot kroppen. Gjennom vår lille liggetest skulle hun overbevise om at dette var noe helt annet enn prinsippet i en vannseng. Du ligger fast, og ikke på et gyngende underlag.

KVINNEBEDRIFTEN

Bedriften som har utviklet den nye madrassen er dominert av kvinner i ledelsen. Fire av seks er hunkjønn, og Selma Kolsrud er toppsjef. Det er fristende å tenke at det nettopp er en «kvinnebedrift» som får til et utviklingshopp innenfor noe så intimt og privat som sengen, men Kolsrud vil ikke ta æren for utviklingen. Det var menn som kom med ideen, og det gjorde de mens hun ennå var økonomisjef. Hun ble toppsjef i april, og leder fabrikken på en annen måte enn det en mann ville ha gjort, ifølge henne selv. Kolsrud hadde 18 år bak seg fra mannsbastionen Christiania Spigerverk før hun kom til Ekornes.

- Ekornes tar vare på ressursene i konsernet, og dyktighet blir lagt merke til. Det tror jeg er et av suksesskriteriene for selskapet, sier hun.

Hun tilføyer at alle som sitter i lederstillinger på Ekornes Fetsund har rykket oppover. Det er heller ingen problem for kvinner å lykkes i Ekornes. Kolsrud har avblåst kvinnesakskampen hun engang var lokalt delaktig i fra en liten vestlandsbygd.

- Det kvinnesakskvinnene gjorde var nyttig, men damene ble for like menn i kampen om likestilling. Jeg har sett kvinnelige ledere som er verre enn de verste mennene, sier hun.

Kolsrud mener det blir feil å gi mennene all skyld for at få kvinner får toppjobber.

- Jentene må ta en god del av skylden selv fordi de prioriterer annerledes enn menn, sier hun.

Hun mener at kvinner flest ikke er flinke nok til å vise seg frem, og det er gjerne slik at de må bli dratt opp og frem.

KVINNELEDEREN

Og det synes hun er synd. Selv om lederstilen varierer fra individ til individ, mener hun at kvinner har spesielle lederegenskaper i egenskap av å være kvinne. De er mer omsorgsfulle enn menn og ser medarbeiderne på en annen måte. De tar mer hensyn til at en ansatt også har en hverdag utenfor jobben. Hun ville heller ikke blitt sjef hvis hun ikke hadde fått bli det på egne premisser. Det innebærer blant annet at hun skal ha et liv utenom jobben. Kolsrud tror at mange menn ser på selvstendige kvinner som en trussel, men at de etter hvert begynner å se på de spesifikke kvinnelige egenskapene som positive verdier, og at de ikke bare aksepterer dem i en ledergruppe, men adopterer dem.

Hun mener at kvinner er flinkere til å se verdien i hver ansatt. Derfor delegerer hun. Folk får ansvar, men også krav som de blir målt mot.

- Jo mer ansvar en person får, jo mer trives han eller hun og jo bedre blir jobben utført, sier fabrikkdirektøren.

Og delegeringen må skje formelt. Ingen må være i tvil om hva som forventes av dem. Kolsrud sier hun har mange formelle møter med personene rett under seg, der hun gjør det klart hva hun forventer at de løser selv. Til tross for slike formelle prosedyrer, understreker hun at det

er viktig å være uformell, slik omgangstonen er i bedriften. Døren hennes er alltid åpen. Som for å understreke at hun virkelig mener det med uformellhet, blir intervjuet avbrutt av en mann i vanlig lager- eller vaktmesterantrekk som strener inn på kontoret hennes for å levere nøklene til bilen hennes, som han har lånt. Denne mannen er ikke en del av Kolsruds «kjønnsproblem». Det er det administrasjonen som er. Den er for kvinnedominert, og da tenker Kolsrud på hele administrasjonen, og ikke nødvendigvis på ledergruppen.

- Miljøet hadde hatt godt av å være mer blandet, sier direktøren.

SOV GODT

Drift og utvikling skjer i stor grad gjennom samme personer, slik at det ikke er skilt ut regnskapsmessig hva produsenten av hver fjerde madrass til norske hjem bruker på utvikling, men Kolsrud sier at de har ganske mange millioner for å kunne utvikle Svane

Zenit. Produktutviklingen vil vektlegges mye fremover. Blant annet skal tidligere fabrikkdirektør og tidligere teknisk sjef jobbe hovedsakelig med produktutvikling.

75 prosent av produksjonen selges innenlands. Norden er eksportmarkedet.

Mesteparten av utviklingen skjer internt i bedriften. Den nye madrassen vil koste rundt 19.000 som ferdig dobbelseng. Bare madrass til enkeltseng vil koste 8500. Kolsrud forteller at folk kjøper billigere madrasser i dårligere tider, men nå ser det ut til at de er villig til å bruke mer penger på liggeunderlaget igjen. Og madrasser er i ferd med å synke lenger inn i nordmenns tankegang.

- Folk er blitt mer bevisst på at de vil ligge godt, hevder Kolsrud.

Nå skal den nye supermadrassen selges, og hun er sikker på at hun har et produkt som skiller seg fra alle andre.

- Før ville ikke folk se forskjell hvis man tok bort navnemerket fra madrassene. Det vil de nå, sier hun.

Det viktigste salgstiltaket er å kurse ekspeditørene til alle forhandlerne. De må kunne vise kundene hva som er så bra med Svane Zenit.