Tid for kulturelle investeringer

Det finnes mange måter å skaffe seg sommerminner på. En eksklusiv måte er å ta utgangspunkt i den internasjonale kulturmenyen. Du finner den ikke lett tilgjengelig i våre hjemlige aviser, men da det er en misforståelse at The Financial Times bare er en avis for pengepugerne, kan vi anbefale den som et verktøy i denne sammenheng. I tillegg bugner som kjent Narvesen med fargerike publikasjoner om all verdens populærkultur, i tillegg til elitistiske nisjeblader med spesifikk informasjon om den moderne kunstens tilstand både her og der. Med andre ord er det meste tilgjengelig. Så anbefalinger kan du få kjøpt, farget av både fransk, tysk, amerikansk, britisk og annen patriotisme. Dessuten er jo all verdens informasjon bare et tastetrykk unna. Og i tillegg kan du henge på her, og få med deg våre forslag til utviklende feriemål. Vårt utvalg bygger i sin helhet på høyst subjektive anbefalinger fra noen utvalgte representanter for så vel børs som katedral.
I riktig gamle dager, da verden var stor og kultur i hovedsak et statussymbol, var det bare en liten velstående elite som kunne utvikle sin sjel og skaffe seg temaer til fremtidige middagsselskaper ved å få med seg for eksempel Anders Zorns bilder på verdensutstillingen i 1900, i tillegg til et minnerikt måltid på restauranten høyt oppe i Eiffeltårnet, som selvsagt var den store attraksjonen på den samme verdensutstillingen.
Nå for tiden er verdensutstillingene så mange og så omfattende at ingen lenger vet hvem som har noe å by der; Siemens eller samtidskunstnerne. Er du på jakt etter åndelig føde, og temaer for høstkveldenes dannede samtaler, er verden proppfull av kulturelle musts. Intet mindre.
Uten å gjøre dette til en konkurranse av noe slag slipper vi til våre midlertidige kulturguider:
Mannen som har som heltidsjobb å selge Norge i utlandet, Svein-Erik Ovesen, kjent(?) som Director General i Norwegian Tourist Board, tilstår at han ikke er noen «kulturfreak», og i all beskjedenhet mener han at hans anbefalinger ikke nødvendigvis må ses på som «musts», men likevel... Som seg hør og bør leder han oss til tre norske arrangementer:
Jazzfestivalen i Molde (15.-20. juli), er slik Ovesen ser det en flott mulighet til å oppleve stor musikk i et spennende miljø i et fantastisk kystlandskap. Blant årets artister finner vi Paul Simon, som allerede har lokket rekordmange til å kjøpe billett, Nils Petter Molvær, Sissel Endresen og Morten Abel. I tillegg kommer et bredt utvalg av rene jazzmusikere til Rosenes by. Statsministeren kommer sikkert også. Og dersom godværet også kommer, er kystlandskapet, som Ovesen påpeker, prospektkortvakkert.
Fra Molde ber han oss sette kursen mot Høylandet, men sjansen for at denne anbefalingen går inn er dessverre heller liten. I alle fall i år.. Ovesen er åpenbart en mann med tro på langtidsplanlegging, for han ber oss holde av to dager i juli neste sommer. For da foregår Norgesmesterskapet i Revy (10.-12. juli 2003). Altså; i år er det lavkonjunktur for humor på Høylandet.
- Men annethvert år er dette et sted for den som trenger å styrke lattermusklene, sier riksturistsjefen, men legger til at det finnes ting å le av også i sommer, særlig i Lakselv, Mehamn, Glomfjord og Hema mener han vilkårene for latter er spesielt gode. De nevnte stedene har definert humor som kultur, og vil gjerne ha flere å le sammen med.
Peer Gynt Spillet ved Gålå-vannet (1.-10. august) er selvsagt på Ovesens liste, fordi det byr på en fantastisk kunstnerisk opplevelse i naturskjønne omgivelser - utendørs. Det eneste draw-back han kan komme på i denne sammenheng, er at spillet er utsolgt. Helt utsolgt! Så det er bare å legge langtidsplaner her også, og sikte seg inn mot neste sommer.
Om ikke Ovesen vil kalle Peer Gynt Spillet for et must, så nøler ikke operasjef Bjørn Simensen med å karakterisere produksjonen som unik, med både lokale, nasjonale og internasjonale kvaliteter. Simensen er ikke bare imponert over det kunstneriske nivået, men også over trafikkavviklingen.
- Å herregud, tenkte jeg da busser og biler av alle slag tok parkering rundt om på jordene rundt scenen. Her tar det timer før man er klar. Men det tok pinadø ikke mer enn ti minutter. Vips var trafikkaoset borte og tiden kunne brukes til å fordøye en forestilling av ypperste merke, sier Simensen.
Men Simensen vil også varmt anbefale en heller ukjent østerriksk by ikke langt fra grensen mot Ungarn, Mörbish, og byens operettefestspill.
- Et ekte folkelig arrangement, ifølge operasjefen, med kunstneriske ytelser på høyt plan.
En dame i det perfekte skjæringspunktet mellom børs og katedral måtte være Elisabeth Grieg, tenker vi, fjerde generasjons skipsreder og administrerende direktør i Grieg International. Hva kunne så hun som leder et firma som høres ut som et festspill, tenke seg som kulturelt påfyll denne sommeren.
Hun melder tilbake om drømmen om late dager på hytta med familie og gode venner. Tid til gode samtaler og gode bøker, og ikke minst tid til fysisk aktivitet til lands og til vanns. Men kulturelle musts er hun vaksinert mot, ettersom hennes foreldre dro henne og hennes søsken med til alle landets kirker og andre kulturelle landemerker da hun var barn.
Ikke akkurat en sommer i Edvard Griegs ånd, men, men. Hva hun skal snakke om og hvilke bøker hun skal lese avslører hun heller ikke.
Så hvor er vi da; Jo - på vei til Tyskland, til Berlin, Europas nye «melting pot». Bare å besøke byen gir kulturell bagasje, mener Per Olav Sørensen, teaterregisssør mm., sommeraktuell med revyen «Men tankene mine får du alltid» på Anders Jahres gamle hotell i Sandefjord, nå kjent som Rica Park Hotel.. For mange båtfolk og andre som ferierer i og utenfor Vestfold kan dette sikkert bli et must, men Sørensen trekker frem helt andre ting når vi snakker om varige kulturelle investeringer.
Når han først har staket ut kursen til Tyskland, er Documenta 11 i Kassel (8. juni-15. september) så avgjort sommerens store begivenhet.
Utstillingen som finner sted i Kunsthalle Friedricanum og ellers rundt om i Kassel, har siden utviklet seg til å bli Europas viktigste kunstutstilling. Årets Documenta, den ellevte i rekken, er satt sammen (kuratert) av nigerianeren Okwai Enwezor, og er blitt en utstilling som retter søkelyset mot rasisme, undertrykkelse, vold og krig i en postkolonial tid. Det politiske tyngdepunktet ligger på konfliktområder som Midtøsten, India/Pakistan og enkelte afrikanske land.
Intet lystelig sted, nødvendigvis.
Lystigere er det garantert i Skottland i august. Og Sørensen peker på Edinburgh som «the place to be».
Edinburgh International Festival (11.-31. august) har «alt for alle». Ytterpunktene er Canadian Opera Companys Oedipus Rex og andre operaforestillinger utenfor main-stream-repertoaret, og det ytterst folkelige mangfold fringe-delen av festivalen representerer. Her er populærkultur i vid forstand velkommen og dominerende. Festivalen er verdens største kulturfestival, startet i 1947, i en praktfull by, da som nå.
En annen praktfull by som innbyr til et sommerbesøk er Risør. Her byr vår klassiske verdensstjerne Leif Ove Andsnes på seg selv og andre fremragende musikere. Risør Kammermusikkfest (25.-30 juni) er fremdeles et lite og sjarmerende arrangement. Men det er lurt å melde sin interesse i tide, i alle fall dersom du har ambisjon om å høre Andsnes selv spille Schubert. Hans medmusikanter, alle valgt på den øverste hylle, bidrar ellers med Mozart, Britten, Liszt, Bach og Wyttenbach, men Schubert er på en måte sommerens komponist i Risør.
Hva mer kan de anbefale, vårt lille panel fra kunst og kommers?
Børsdirektør Svein Arild Andersen skal på Taubespelen på Tjörn i Bohuslän (14. juli).
- Det er her det skjer. Det blir Frithjof Andersson, Rönnerdahl, Handelsmann Flink, «Huldas Karin och dom» for alle pengene. Taube er en av mine absolutte favoritter, og Bohuslän var jo et av hans tilholdssteder, i tillegg til Provence og pampasen i Sør-Amerika, sier Andersen som tilstår at han ikke er noen «kulturmedarbeider», men at han har stor sans for musikk og «events» av det glamorøse slaget.
- Engang hadde jeg muligheten til å overvære Oscar-utdelingen, men det glapp. Dessverre fikk jeg heller ikke med meg Frank Sinatras fantastiske comeback i Madison Square Garden i 1973, «Old Blue Eye is back», noe som resulterte i et album som regnes som verdens beste live-opptak, kanskje med unntak av Simon&Garfunkles konsert i Central Park.
Men det var den gang... Nå ønsker Andersen seg en live-konsert med Paul McCartney.
- Både Taube og Sinatra er liksom for sent, innser han. Men med litt langtidsplanlegging i sommer burde hans andre punkt på ønskelisten være mulig, Nyttårskonserten i Wien, live.
Et annet prosjekt for langtidsplanlegging er Peter Warrens definitive must: Aida i Egypt. Altså operaen Aida av Giuseppe Verdi, fremført ved pyramidene i Giza-ørkenen. Arrangementet finner sted hver oktober, men Warren legger inn en sommermulighet også. Aida har i mange år vært den viktigste forestillingen under Verona Opera Festival (21. juni-1. september) Slik er det også i år, og Aida settes opp hele tretten ganger, utendørs i byens enorme amfiteater.
- Men Egypt står øverst på listen, fordi premieren på operaen faktisk fant sted i Kairo, julaften 1871. Verdis Nabucco med Slavekoret fra Nebukadnesar ville også vært en sterk og minnerik opplevelse, fremført blant pyramidene.
Når vi alt er inne på det spektakulære, vil vi for egen regning legge til en annen operafestival, Savonlinna Opera Festival (5. juli-4. august) der slottet Olavinlinna, er både scene og sal, og bare omgivelsene garanterer for en operaopplevelse utenom det vanlige. Operafestivalen har aner tilbake til den gang Finland var et russisk storfyrstedømme, men slottet har også en fortid som politisk arena i kampen for et selvstendig Finland. I sin nåværende form har festivalen 35 år bak seg. Verdi står på programmet også her, med Rigoletto, og ellers byr finnene på blant annet Wagner og Gounod, et internasjonalt stjernelag av så vel musikere som sangere og lyse lange sommernetter.