Tema: Båt - Rekord for motorsalg?

Handelslekkasjen til Sverige var stor. Prisene lå 20 til 30 prosent under de norske. Selv etter at hestekraftavgift og moms kom til var det store penger å hente for båtfolk som handlet i Sverige.

For mellomstore båter i prisklassen 200.000 til 500.000 kroner kunne det lett bli en innsparing på mellom 30.000 og 50.000 kroner: Ikke akkurat småpenger.

Resultatet ga seg selv. Tall fra Norges Båtbransjeforbund (Norboat) tyder på at opp til 1.000 båter og 500 motorer ble direkteimportert fra Sverige til Norge. Det utgjør rundt seks prosent av markedet.

- Fjoråret var ikke et spesielt godt år for norsk båtbransje, sier administrerende direktør Erlend Prytz i Norboat.

I fjor steg antallet importerte båter med 27 prosent, mens verdien bare steg med 20 prosent.

Store tap

To eller tre båtbyggere gikk over ende. Det samme gjorde mellom fem og ti forhandlere, opplyser Prytz som ikke har en nøyaktig oversikt over situasjonen.

Yamahas norske forhandlere tapte en omsetning på rundt 40 millioner kroner på handelslekkasjen. De har en markedsandel på 30 prosent. Det betyr at motordelen av den norske båtbransjen kan ha gått glipp av en omsetning på 100 millioner kroner i fjor.

Norske importører reagerte for sent på situasjonen. Da de først gjorde det, ble utsalgsprisene redusert med mellom 15 og 20 prosent.

Med denne prisreduksjonen er det ikke særlig mer å hente på å handle båt i Sverige. Prisgevinsten kan ligge på mellom 3.000 og 5.000 kroner for mellomdyre båter. Vinningen går lett opp i spinningen når vi legger til andre utgifter knyttet til svenskehandelen.

- Direktimporten har så godt som stanset helt opp. Dårlige garantiordninger i Sverige får også mange til å handle hjemme, sier Prytz.

Lett optimisme

Dermed skulle vi tro at båtbransjen har grunn til å juble. Det gjør de ikke. Aktørene er betingende optimister foran årets sesong, men forventningene er ikke skyhøye.

Rapporter fra forhandlerne tyder på at salget målt i antall båter er på rask vei oppover. Sesongen tegner bra målt i antall. I kroner og ører er ikke forventningene like store.

At båtsalget går opp henger sammen med den fine fjorårssommeren. Den gir mersmak. Samtidig forventer bransjen at flere nordmenn vil holde seg innenfor landets grenser i årets ferie.

Medaljen har en bakside for bransjen. Prisreduksjon gir marginskvis. Det er knapt noe å gå på ut fra veiledende utsalgspriser. Kjøperne vil ikke komme langt med forsøk på å prute. Selgerne lokker heller ikke potensielle kunder med ekstrautstyr til båten de har planer om å kjøpe.

Positive signaler

Mange båtbyggere, importører og forhandlere kom ut med balanse eller røde tall i regnskapene i fjor. Det er klare tendenser til at de vanskeligere økonomiske tidene også slår ut i båtsalget.

- I en oppgangskonjunktur er båtsalget noe av det siste som rammes av bedre tider. Samtidig er fritidsbåten blant det første folk gir avkall på når tidene blir dårlige, sier Prytz.

Likevel mener han at svekket kronekurs, sterk prisnedgang, krigs- og SARS-frykt og fjorårets sommerminner får folk til å tenke mer på båt og båtliv.

- Vi mottar lovende signaler fra aktørene i bransjen. Våre meldinger tyder på at distribusjonen fra importør til forhandler har økt med mellom 10 og 20 prosent sammenliknet med samme periode i fjor (påske, red.anm.), sier Prytz.

Men bransjen står overfor store utfordringer. Kostnadsutviklingen er et stort problem. Kostnadene må tilpasses konkurransesituasjonen.

- Det er vanskelig, men ikke umulig. Å få til lønnsom verdiskapning er vanskelig. Det går an å gjøre det bedre, sier administrerende direktør Knut Heiberg-Andersen i Windy Boats i Arendal.

Flest går for motor

Målt etter antall enheter gikk salget av båtmotorer på 1990-tallet oppover til en topp i 1998 med rundt 22.200 solgte motorer.

Fra 1999 har det gått én vei: Nedover. Handelslekkasjen til utlandet forklarer mye. I fjor var salget sunket til rundt 18.000 motorer.

Norboat mener salget vil øke med 27 prosent til 23.000 enheter i år. Blant disse er det mellom 8.500 og 9.000 enheter på mykplast- og gummibåtstadiet.

Så mange motorer er det aldri blitt solgt i Norge tidligere, selv ikke i toppåret 1998. Det utgjør også langt mer enn det totale salget i fjor, inklusive handelslekkasjen til Sverige.

- Vi kalkulerer med en omsetning på mellom 1,5 og to milliarder kroner i år, sier Prytz.

Men akkurat som en god sommer fører til økt etterspørsel, vil en dårlig sommer slå negativt ut for importører og forhandlere.

- Mange tilfeldigheter avgjør salget. Det er fort gjort å sitte igjen med et stort lager av usolgte båter. Det vil ikke slå spesielt heldig ut på sluttresultatet, sier forhandler og daglig leder Rune Jørgensen ved Grimstad Bådsenter.

Komfort med GPS, kartplottere, teak, mahogni, toaletter, dusj, vanntank har vært en trend de siste årene.

- Nå er det «back to basic» med volumøkning på mindre båter og mindre dubeditter, sier Jørgensen.

Mange små og mellomstore

Salget av de aller minste båtene har bremset nesten helt opp. Levetiden er lang. Askeladden Marine har tatt konsekvensen av dette, og produserer ikke slike båter lenger (se side 82).

Det er de små og mellomstore båtene som går best. Nye båttyper er også på vei inn. Åpne landstedbåter og skjærgårdjeeper har lenge vært kjøpernes favoritter. Nå kan det virke som om båtfolket er blitt mindre glad i å være eksponert for regn, vind og bølgesprut.

Det importeres, produseres og selges stadig flere mindre båter med vindskjerm og en liten kahytt. Blant båter med litt størrelse har sjarklignende vestlandsbåter med stort åpent akterdekk og lukket kabin kommet for fullt de siste årene.

- Disse båtene er ikke spesielt dyre. De gir ly i dårlig vær. Man får lite hytte for de samme pengene, sier Prytz når han forklarer oppsvinget i salget av såkalte vestlandsbåter til en pris fra 400.000 kroner.

Tendensen er at nordmenn velger mindre og billigere båter, mener han.

Henrik Thaulow i Yamaha Motor Norge bekrefter at markedet for spissede, dyre båter ikke er bra. Adm. direktør Knut Heiberg-Andersen ved Windy Boats mener imidlertid at bildet er litt mer nyansert.

- Vi eksporterer luksusbåter til blant annet England, Kroatia, Russland og USA.

Det er fortsatt marked for dyre båter der ute, sier Heiberg-Andersen som i år lanserer en luksusbåt på 58 fot til ti millioner kroner.

- Vi tror timingen for lanseringen er god, sier han.

Men han går god for at luksusbåtene i prisklassen fra to millioner kroner og oppover seiler i motvind i Norge. Det gjør også salget av båter over 30 fot. Fra produksjonsåret 2000 ble det solgt 593 slike båter, viser tall fra Tollvesenets Småbåtregister.

Foreløpig er det solgt 312 båter fra fjorårets produksjon. Det tilsvarer en nedgang på 47 prosent målt i antall båter.

Norsk båteksport må leve med samme tendens. Målt i antall båter steg eksporten med 18 prosent. Målt i kroner sank eksportverdien med åtte prosent.

Markedet

«Der fartøy flyte kan, der er han første mann.» Nordmenn er et båtelskende folkeferd, og har like mange båter som franskmennene. Men det er ikke spesielt mange av oss, og egentlig har de færreste båt.

Om denne lille befolkningen kjemper hele 80 båtprodusenter og 100 forhandlere og importører. De skal dele en omsetning på mellom 1,5 og to milliarder kroner. Det blir lett smuler.

Erlend Prytz i Norboat sier at det snakkes om utflagging for å kunne ri av stormen. Ingen aktører Økonomisk Rapport har vært i kontakt med vil bekrefte dette. Men de fleste sier at forholdene i Norge er svært vanskelige. Marginene er små.

Situasjonen er spesielt vanskelig for båtbyggerne som må leve med svekket konkurransekraft som følge av høy kronekurs og kostnadsnivå.

Markedslederen blant norske båtbyggere, Windy Boats i Arendal, har nylig etablert produksjon av sin nye luksusbåt i Västervik, 30 mil sør for Stockholm. Administrerende direktør Knut Heiberg-Andersen tilbakeviser at det dreier seg om utflagging.

- Vi avvikler ikke i Norge, men vil tilpasse oss. Utvidelser vil skje ute. Sverige er gunstig for oss med lavere kostnader, plassering innenfor EU hvor vi har flere markeder, valutafordeler og et rentenivå tilpasset konkurrentene, sier han.

Dessuten overtok selskapet et nærmest fullverdig produksjonsanlegg etter Storebro. Kjerneproduksjon skal imidlertid forbli i Arendal. Arendal vil også stå for kompetanse og utvikling.