Tema: Båt - Mindre importvekst i år

Fra 1997 til 2002 steg importverdien av båter til Norge med nærmere 50 prosent til 944,3 millioner kroner. Det var over dobbelt så mye som norske båtbyggere eksporterte til utlandet. Norske båtprodusenter lider under sterk kronekurs og generelt høyere produksjonskostnader enn sine utenlandske konkurrenter.

- Det er positivt for oss som importerer. Negativt for de bedriftene som eksporterer. Jeg tror importørene fortsatt vil være svært konkurransedyktige, sier daglig leder Marius Kragstad ved Oslo Båtsenter på Oksenøya ved Fornebu i Bærum.

Ustabile vindforhold

Bavaria-importør Lunde Båt i Leangbukta i Asker avspeiler importveksten i fjor. Selskapet hadde ifølge daglig leder Harald Thorstensen et ekstremt bra år, med en importøkning fra 100 båter i 2001 til 150 i 2002. Thorstensen forklarer noe av økningen med en generelt økende interesse for seilbåter. Kronekurs forklarer mye.

I år blir det mindre vind i seilene. Årsaken er de generelt dårlige økonomiske tidene, mener Kragstad. Han er imidlertid usikker i sin bedømming av årets marked. Han er ikke helt enig med seg selv om hvilken vei vinden blåser.

- Når usikkerheten brer om seg og økonomien blir dårligere, er ikke båtkjøp det første man tenker på. Jeg tror ikke på noen stor vekst for markedet. Det vil vel heller flate seg ut. Noen veldig nedgang tror jeg ikke på, sier Thorstensen som regner med en tilpasning til det han kaller normalen.

- Fjoråret var eksepsjonelt, sier han.

Han kan imidlertid spore en interesse for noe større båter, om ikke for de aller største. For Lunde Båt har størrelsen økt jevnt og trutt de siste årene. Den nærmer seg nå et gjennomsnitt på 37 fot fra 34 fot for noen få år siden.

Thorstensen er litt usikker på uviklingen i år. I fjor solgte han båter i bøtter og spann på høy rente. Nå, med en betydelig rentenedgang har markedet stilnet. Han finner ingen annen forklaring enn krigen i Irak.

Lojale kunder

Oslo Båtsenter på Oksenøya utenfor Oslo hadde en omsetningssvikt i fjor. Kragstad, som er medeier og daglig leder, legger mye av skylden på seg selv.

- Vi gjorde ikke alt helt riktig, sier han når han forklarer en omsetningssvikt på 50 prosent fra 53 til 27 millioner kroner. Resultatet skal likevel ha vært svart.

I år regner han med å ta igjen det tapte med en kalkulert omsetningsvekst på mellom 30 og 40 prosent. Forklaringen han gir på at Oslo Båtsenter vokser i et ellers stagnerende marked, skyldes god kvalitet, riktige båter og lojale kunder. Kragstad importerer motorbåtene Storebro, Nimbus og Ryds og Maxi-seilere fra Sverige.

Som de fleste andre i bransjen ser Kragstad et trendskifte. Salget av store og dyre båter fra to millioner kroner og oppover går tregt. Som følge av det har han tatt inn færre store båter, mens han har økt importen av mellomstore og små båter. For Oslo Båtsenter betyr det færre av Storebro, og flere Nimbus og Ryds.

Familebåter

Målt i antall båter skiller Sverige og Finland seg desidert ut som de store eksportlandene til Norge. Importen fra Sverige nærmest eksploderte i fjor fra 1.500 til 2.500 båter. Fra Finland ble det importert 1.500 båter.

Målt i kroner er bildet annerledes. Importverdien av de svenske båtene var på 300 millioner kroner, ganske nøyaktig dobbelt så mye som fra Finland med 150 millioner kroner.

Yamaha Motor Norge tapte stort på handelslekkasjen til Sverige i fjor. Nå er prisene harmonisert, etter at norske priser er kraftig redusert. Marginene er små. Administrerende direktør Henrik Thaulow sier imidlertid at salget går strykende for mindre båter. For store båter har det stanset opp.