Tema: Båt - Båtbyggerne sliter

Situasjonen er vanskeligst for båtbyggere som tradisjonelt har hatt en stor eksportandel. Stigende kronekurs har ført til at norske båter er blitt dyrere i forhold til utenlandske konkurrenter selv om prisen har ligget konstant.

Konkurranseevnen har blitt svekket vis-a-vis importørene. Problemet er de høye norske produksjonskostnadene, spesielt lønnsveksten. I tillegg hevder aktører i bransjen at norske myndigheter synes å overse båtbyggerbransjen fullstendig.

- Mens finske båtbyggere nyter godt av subsidier i form av eksportfinans og -støtte, må vi klare oss uten noen form for hjelp. Snarere tvert i mot. Det virker som om regler og pålegg bare øker fra år til år, sier daglig leder Kaare Rannekleiv i Nidelv Båtbyggeri i Bjorbekk.

Røde tall

Han karakteriserer det som en vanskelig oppgave å bygge og selge norske båter. Bedriften omsatte for rundt 47 millioner kroner i fjor, med et negativt resultat på en halv million kroner.

I løpet av de siste årene er eksportandelen redusert fra 75 til 20 prosent. Årsaken er kostnadsskvisen. I flere land, som i Tyskland, Sveits og Storbritannia, har salget nærmest stoppet opp.

- Det er en vanskelig situasjon. Bunnen har falt ut av eksportmarkedet, sier Rannekleiv som opplyser at de nå jobber veldig hardt mot forhandlerleddet.

Hjemme bra

Hjemme går det bedre. Nidelv flyter på sitt gode rykte. Rannekleiv frykter ikke for at bedriften skal gå over ende.

- Folk er villige til å betale mer for norsk kvalitet, sier han.

Hjemmemarkedet i år er bra. Nidelv har ikke kapasitet til å ta inn flere ordre på store båter, men fortsatt noe kapasitet på de små- og mellomstore. Blir det enda vanskeligere tider i Norge, frykter Rannekleiv det verste. På slutten av 1980-tallet gikk det galt for mange.

- Stopper Norge opp, får vi et kjempeproblem, sier han.

Nidelv produserer båter fra 400.000 til to millioner kroner.

Ny båtnisje

Kjerringa mot strømmen i det norske båtbyggermarkedet er Viknes Båt & Service på Askøy utenfor Bergen. Viknes har funnet en nisje i den lukkede vestlandsbåten. Båttypen har vokst i popularitet de siste årene.

- Hos oss går det veldig bra. Forklaringen er at vi har truffet en nisje. Vi skreddersyr båtene etter kundenes ønsker, sier daglig leder Jan-Inge Sivertsen.

Sivertsen er fullstendig klar over problemene de andre båtbyggerne sliter med. Han karakteriserer markedet for norskbygde båter som stadig tøffere. Fem eller seks bedrifter produserer vestlandsbåter. I sin nisje har de ingen konkurranse fra utlandet. Det forklarer deres sterke posisjon.

- Vi omsatte i fjor for rundt 90 millioner kroner, med et resultat på mellom tre og fire prosent, sier Sivertsen.

Viknes bygger båter i størrelse fra 25 til 34 fot med priser fra 550.000 til 1,250 millioner kroner. De merker ikke noe til økt etterspørsel etter billigere modeller på bekostning av de dyrere.

Burde vært bedre

Windy Boats i Arendal har en eksportandel på rundt 85 prosent av en fjorårsomsetning på 225 millioner kroner. De får et overskudd i 2002, men gikk på en eksportsmell i de store markedene i Tyskland og i Sveits. Administrerende direktør Knut Heiberg-Andersen legger mye av skylden på den store arbeidsledigheten og generelt dårlige tidene i de to landene

- Sveitserne er kjent for å bli ytterst forsiktige når uværsskyene trekker opp. Vi burde likevel hatt en bedre omsetning i våre primærmarkeder, sier han.

Windy har 18 markeder ute. I følge Heiberg-Andersen går det svært bra i flere av disse markedene, også for luksusbåter som utgjør en stor del av Windys portefølje.

- Men eksportmarkedet er generelt vanskelig. Derimot er det et veldig godt marked for mindre båter i Norge. Etter gode lønnsoppgjør har mange norske familier god økonomi. Folk flest har begynt å kjøpe båter, sier Heiberg-Andersen som regner med å opprettholde produksjonen i år.

De seneste eksport-tallene er ikke hyggelig lesning. Målt i antall båter steg eksporten i fjor med 18 prosent til 2.894 solgte enheter. Målt i kroner og øre var det en jevn vekst frem til toppåret 2001 med et salg på 477,1 millioner kroner. I fjor gikk det imidlertid rett vest med et fall på åtte prosent til 438,47 millioner kroner.