Teft for «timing»

Publisert: 4. september 2002 kl 13.55
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.07

Er det fordi han er et geni? Eller har han bare hatt flaks med timingen? Hvem kan vel mislykkes når bedriften heter Microsoft? Så spørs det om Settevik er like treffsikker i sin vurdering når han etter rypejakta går inn i Merkantildatas toppledelse:

- Sinnssykt bra timing. Jeg ser et vindu (!) der, hevder Settevik, og tror på en enorm oppside for mørbankede Merkantildata. Neste høst snur det, tror han.

TID OG STED

I eiendomsmarkedet er det tre ting som teller:

Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet.

Kanskje gjelder det samme også for arbeidsmarkedet: Skal du lykkes som leder, må du være på riktig sted til riktig tid, og sørge for å ha riktig sjef.

Du kan være så dyktig som du bare vil. Havner du på feil plass, kan du være (forhånds)dømt til å tape.

Saken fortsetter under annonsen

Har du derimot nese for «timing», skal det ikke mye til før du geniforklares over natten. Fortjent eller ikke.

- Det er ofte ikke noen god sammenheng mellom dyktighet og økonomisk suksess. Det kan av og til fortone seg som et Flax- eller Lotto-spill. Det er selvfølgelig fryktelig urettferdig. En leder må derfor passe på å velge rett jobb for å øke sannsynligheten for å lykkes, hevder den erfarne hodejeger Jens Petter Heyerdahl i ISCO Group.

Har han rett? Økonomisk Rapport tester hodejegerens resonnement.

La oss ta Microsoft som et eksempel, en internasjonal suksessbedrift nærmest uten sidestykke. Og la oss tenke oss en jobb som landsjef for Microsoft i Norge. En nærmest garantert suksess.

Spiller det noen rolle hvilke kvalifikasjoner du har?

TIL ARNE ARMANI

Ole Morten Settevik har gjennom de syv siste årene vært adm. direktør for Microsoft Norge AS, og vært Bill Gates og Steve Ballmers fotsoldat i det norske markedet.

Saken fortsetter under annonsen

Han ble headhuntet til Microsoft i 1995, og hadde tidligere jobbet for suksessbedriftene IBM og ECSoft.

- Jeg har vært på rett sted til rett tid. Da tenker du kanskje at jeg bare kan dra på fisketur, og så selger produktene seg av seg selv. Kanskje kunne vi ha lagt ned Microsoft Norge, og solgt produktene fra et annet sted i verden. «I don’t know». Men jeg skal love deg at dette ikke har vært noen dans på roser. Bare spør kona, sier Settevik.

Det kunne vi ha gjort, hun er like rundt hjørnet. Vi sitter i hagemøblene utenfor Setteviks hjem i Johan Svendsens vei på Kolbotn.

Ole Morten Settevik nyter fortsatt sin ferie etter at han sluttet i Microsoft like før påske i år. Neste uke tar han med seg «Tini», en 18 måneder gammel engelsk setter for å jakte rype i fjellene rundt Beitostølen.

- Så treffer jeg alvoret. 23. september begynner jeg i Merkantildata.

- Vel fire måneders ferie høres ikke så aller verst ut...

- Jeg hadde muligheten nå. Fire måneder er litt i korteste laget, jeg skulle nok ha tøyd den litt til.

Saken fortsetter under annonsen

50 MILLIONER

Ole Morten Settevik kan saktens ta seg råd til å forlenge årets sommerferie. Han er blitt rikelig lønnet for sin innsats som filialsjef i Microsoft Norge. Mer enn 50 mill. kroner for syv års tjeneste.

Setteviks grunnlønn beløp seg i fjor til 1,2 mill. kroner, en relativt beskjeden topplederlønn i it-bransjen. Pluss så på muligheten for 50 prosent ekstra i bonusuttelling og en standard frynsepakke med bilordning, telefon, pensjon og alt det der, og du er likevel ikke i nærheten av 50 mill. kroner over syv år.

Det er en lukrativ opsjonsordning som har gjort Settevik til en rik mann (en opsjon er en rett til å kjøpe aksjer til en på forhånd bestemt pris. Dersom kursen på Microsoft-aksjen skulle skyte i været (som den har gjort underveis), kunne Settevik sikre seg gevinsten).

- Det er helt utrolig bra. Jeg er glad for å ha fått lov til å være med på en sånn reise. Det har vært en sinnssyk tur opp. Det har vært en utrolig avkastning, ikke bare for meg, men for de andre ansatte som har vært med en tid. Vi har vært usedvanlig heldige.

- Mer enn 50 millioner kroner på syv år....

- Det er mange penger for deg og meg. Men for Kjell Inge Røkke, Odd Reitan og Stein Erik Hagen er det peanuts. Nå må jeg prøve å forvalte og ta vare på det.

Saken fortsetter under annonsen

- Synes du at du har gjort deg fortjent til vel 50 mill. kroner?

- Jeg har ikke dårlig samvittighet, og har en god følelse for den jobben jeg har gjort. Vi har løftet Microsoft Norge fra 200 mill. kroner til 1,3 milliarder kroner i omsetning. Vi har gått fra 16-17 ansatte til rundt 100 ansatte. Vi har heller ikke hatt behov for å nedbemanne som andre it-bedrifter, og har nesten ikke hatt turnover (Kun 1,5 prosent i snitt), sier han, uten å rødme.

I MANESJEN

Det var ikke opplagt for Ole Morten Settevik i 1995 at Microsoft skulle bli den verdenssuksessen det er i dag.

- Jeg følte den gangen at jeg tok en sjanse. Jeg kom fra en stormaskinverden, fra IBM og ECSoft. Operativsystemet Windows var på vei inn, men hadde på ingen måte det gjennomslaget det har i dag.

Setteviks første store oppgave var å rulle ut (åpne opp for) Windows 95 i det norske markedet, og det skjedde med brask og bram.

- Jeg ble dratt rett inn et kjempesirkus. Jeg var sirkusdirektør, og skulle lansere Windows 95 i Oslo Spektrum.

Saken fortsetter under annonsen

Ole Morten Settevik sammenligner gjerne Microsoft med Rema 1000. Microsoft styres fra Seattle på samme måte som Rema styres fra Trondheim.

- Microsoft Norge er og blir en filial, et salgs- og markedsføringsselskap. Alt som skjer av strategi, forretningsutvikling, produktutvikling, det skjer i Seattle. Det er der de stor linjene trekkes. I Rema trekkes de store linjene opp i Trondheim. Odd Reitan er dyktig, akkurat som Bill Gates er det. Men begge er avhengig av å ha generaler ute i felten, de er avhengige av å ha et apparat rundt seg. Bill Gates hadde ikke hatt sjanse til å bygge Norge på egen hånd.

- Så da spiller det kanskje ikke så stor rolle hvem som er filialsjef for Microsoft i Norge. Eller butikksjef for et Rema-utsalg. Du får jo utrolig drahjelp av en sterk merkevare...

- Riktig tid. Riktig sted. Det er jeg helt enig med deg i. Men jeg hadde fort blitt gjennomskuet om jeg hadde vært middelmådig eller prestert for dårlig. Jeg er stolt av den jobben jeg har gjort. Vi har bygget en effektivt og høyt giret organisasjon. Og jeg kjenner ingen som måler deg så grundig som de gutta der.

To ganger i året har Ole Morten Settevik måttet stille skolerett for de store gutta fra Seattle, gjerne anført av Bill Gates‘ nestkommanderende Steve Ballmer. Og Ballmer har gjerne tatt med seg 50-100 mann som vet å trykke på de rette knappene gjennom såkalte «business reviews». Og da skal du kunne tallene dine.

Mens de store linjene tegnes i Seattle, må filialsjefen brekke det ned, og tilpasse det lokale forhold.

- «Go to marked» har vært min greie, og lokal kunnskap om kunder, partnere og markedet. Det er tøffe, aggressive mål som driver Microsoft. Er ikke de lokale målene du setter deg ambisiøse nok, får du klar beskjed om at du er «chicken». Og så får du en uke på deg til å komme opp med noe bedre, sier Settevik.

- Ble du noen gang sendt hjem som kylling?

- Nei, det opplevde jeg ikke.

Derimot beretter Ole Morten Settevik om en nærmest konstant full mail-box, og lange dager.

- De fleste ville ha blitt overrasket over trykket på innsiden. Og så er du ettertraktet som objekt. Du representerer et selskap som er synlig, har en posisjon og etter standarden. Du bærer Gates og Ballmer til Norge.

HOPPET FRIVILLIG

Før påske ble det offentlig kjent at Ole Morten Settevik skulle gå fra Microsoft. Frivillig, og uten å ha noen ny jobb å gå til. Han fratrådte som adm. direktør 15. april, men hadde kontrakt med selskapet ut juni.

- Jeg hadde snudd videotapen, og kjørt det samme løpet gjennom syv år. Det ville ha blitt en åttende runde. Jeg var klar for forandring. Jeg kunne ha fortsatt i Microsoft, men da måtte jeg ha flyttet ut av Norge, til London, Milano eller Paris. Jeg ville muligens ha fått en høyere paycheck. Men da ville jeg ikke lenger hatt noen kone, og jeg ville heller ikke hatt noen hund. Jeg ville ha blitt mye mer ensom sosialt sett, sier Ole Morten Settevik.

Han husker godt den dagen i 1993/94 da han kom hjem fra Brussel med gullkort fra SAS, og møtte rødt kort hos kona. Den gangen jobbet han for ECSoft med ansvar for salg og markedsføring i Norden, og med oppgaver også i resten av Europa.

- Jeg hadde bare tenkt jobb, jobb, jobb, og hadde ikke fanget opp noen av de tidlige advarslene. Det var ingen utstrakt arm, men en kald skulder som møtte meg den dagen.

Det satte en støkk i Settevik, som ble stilt overfor et ultimatum. Fortsatte han å reise like mye, kunne han like gjerne flytte på hybel.

Hjemme hos Settevik har de også hatt familieråd, og bestemt seg for at de har det best i Norge.

Så da han sluttet i Microsoft, måtte han se seg rundt i det norske bedriftslandskapet.

TELEFON I PÅSKEFJELLET

En stund tenkte Settevik på å livnære seg på styrearbeid, og har gått inn i styrene til Mamut og Inmeta. Men har slått fra seg tanken på å bli styreproff.

Så satte han opp en liste over fire-fem norske selskaper han kunne tenke seg å jobbe for. Et av dem het faktisk Merkantildata.

Mens han gikk på ski i 1600-1700 meters høyde ringte mobilen. Konserndirektør Steinar Sønsteby i Merkantildata var på tråden, han er konsernsjef Arne A. Jensens nestkommanderende, og en god bekjent av Settevik.

- Han hadde lest at jeg hadde lyst til å jobbe for et norske selskap, og mente at Merkantildata måtte være tingen. Jeg var vel ikke helt enig den gangen, men jeg ble det jo etter hvert.

Like etter rypejakta tar han plass i Merkantildatas toppledelse, og får nå lov til å være med på å trekke opp de store linjene.

- Og så Merkantildata da...?

- Jeg tror folk blir litt blendet av alt som skrives om Merkantildata. Selskapet har store utfordringer. Men det har også alle andre i bransjen. Det kommer til å bli bedre. Kundene har penger, og på et eller annet tidspunkt vil det være et oppdemmet behov for investeringer. Det tror jeg skjer neste høst. Og da gjelder det å ha bærekraft og et apparat til å utnytte den strømmen som kommer. Merkantildata er et av de selskaper med størst oppside om det går bra.

- Så du mener du nok en gang går til rett sted på rett tid?

- Ja. Det er jo sinnssykt bra timing.

Så får vi se da, når fasiten foreligger.