Tatt på senga
Jeg åpner munnen, men ingen lyd slipper ut.
- Hæh?
- Nettopp. Du blir sjokkert og målløs. Du kan ikke bruke tilsvarsretten.
Marit Christensen illustrerer hvordan det er å få en overraskende beskyldning mot seg.
- Du føler deg som en sexslave, innesperret i en kjeller. Du vet at du skal bli voldtatt gang på gang, uten rett til å forsvare deg.
Christensen vet hva hun snakker om. I perioden 2000-2002 prydet hun forsider over hele landet i den såkalte smykkesaken, der Christensens andre eksmann ble siktet for underslag i forbindelse med et smykkesalg. Christensen ble siktet for medvirkning.
- Politiet mente at jeg hadde lurt gamle damer og en KGB-offiser, og de lekket saftige løgner til pressen. Jeg leste ting om meg selv som lå langt utenfor mine villeste fantasier, og gikk i sjokk.
Anklagen var alvorlig, selv om stats- og riksadvokaten senere henla saken. Christensen fikk diagnosen posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Hun ble lagt inn på psykiatrisk avdeling i åtte måneder. Fremdeles er hun erklært 20 prosent ufør. Hun får anfall når det oppstår en situasjon som likner, altså en grunnløs beskyldning.
- Jeg ble offentlig hengt ut, akkurat som i en gapestokk. Forskjellen er at gapestokken er avskaffet, fordi det er inhumant. Men det samme er mediekjøret.
Den skyldige klarer seg best
I etterkant av sammenbruddet slo Christensen seg sammen med professor i psykiatri, Lars Weiseth, og professor i medievitenskap, Ragnar Waldahl. De snakker med personer - også toppledere - som blir hengt ut i media, for å utvikle metoder for å gi diagnosen «medieoffersyndrom», MOS.
- Er du en psykisk stabil person, er det et samsvar mellom hvordan du oppfatter deg selv, hvordan du presenterer deg selv og hvordan andre ser deg, sier Christensen og fortsetter:
- Hvis du får grove anklager mot deg selv, kan selvbildet svikte, du blir usikker på hva som er sant. Samme mekanisme får folk til å tilstå ting de ikke har gjort i avhør hos politiet. Virkelighetsbildet løser seg opp.
I filmen The Usual Suspects sier en etterforsker at han bruker følgende metode for å avsløre en morder: «Jeg kaller inn fem mistenkte og sperrer dem inne over natten. De uskyldige holder seg våkne, de er for nervøse til å slappe av, mens den skyldige sover som et barn. Spillet er over.»
Samme prinsipp gjelder i MOS.
- Hvis du har gjort noe galt, er du forberedt på å bli avslørt. De skyldige klarer seg fint gjennom et mediekjør. Se bare på konkursrytterne, som gjør akkurat det samme igjen og igjen, sier Christensen, og avslutter:
- Toppledere med fallskjerm er forberedt på å ta støyten hvis selskapet kommer i en krise. Det er det de er betalt for. Med dem går det bra. Det er de uskyldige og uforberedte som lider mest.
- Hæh?
- Nettopp. Du blir sjokkert og målløs. Du kan ikke bruke tilsvarsretten.
Saken fortsetter under annonsen
Marit Christensen illustrerer hvordan det er å få en overraskende beskyldning mot seg.
- Du føler deg som en sexslave, innesperret i en kjeller. Du vet at du skal bli voldtatt gang på gang, uten rett til å forsvare deg.
Saken fortsetter under annonsen
Christensen vet hva hun snakker om. I perioden 2000-2002 prydet hun forsider over hele landet i den såkalte smykkesaken, der Christensens andre eksmann ble siktet for underslag i forbindelse med et smykkesalg. Christensen ble siktet for medvirkning.
- Politiet mente at jeg hadde lurt gamle damer og en KGB-offiser, og de lekket saftige løgner til pressen. Jeg leste ting om meg selv som lå langt utenfor mine villeste fantasier, og gikk i sjokk.
Saken fortsetter under annonsen
- Jeg ble offentlig hengt ut, akkurat som i en gapestokk. Forskjellen er at gapestokken er avskaffet, fordi det er inhumant. Men det samme er mediekjøret.
Den skyldige klarer seg best
Saken fortsetter under annonsen
I etterkant av sammenbruddet slo Christensen seg sammen med professor i psykiatri, Lars Weiseth, og professor i medievitenskap, Ragnar Waldahl. De snakker med personer - også toppledere - som blir hengt ut i media, for å utvikle metoder for å gi diagnosen «medieoffersyndrom», MOS.
- Er du en psykisk stabil person, er det et samsvar mellom hvordan du oppfatter deg selv, hvordan du presenterer deg selv og hvordan andre ser deg, sier Christensen og fortsetter:
Saken fortsetter under annonsen
- Hvis du får grove anklager mot deg selv, kan selvbildet svikte, du blir usikker på hva som er sant. Samme mekanisme får folk til å tilstå ting de ikke har gjort i avhør hos politiet. Virkelighetsbildet løser seg opp.
I filmen The Usual Suspects sier en etterforsker at han bruker følgende metode for å avsløre en morder: «Jeg kaller inn fem mistenkte og sperrer dem inne over natten. De uskyldige holder seg våkne, de er for nervøse til å slappe av, mens den skyldige sover som et barn. Spillet er over.»
Samme prinsipp gjelder i MOS.
- Hvis du har gjort noe galt, er du forberedt på å bli avslørt. De skyldige klarer seg fint gjennom et mediekjør. Se bare på konkursrytterne, som gjør akkurat det samme igjen og igjen, sier Christensen, og avslutter:
- Toppledere med fallskjerm er forberedt på å ta støyten hvis selskapet kommer i en krise. Det er det de er betalt for. Med dem går det bra. Det er de uskyldige og uforberedte som lider mest.
