Styrekvinnene mer populære

Det nærmer seg generalforsamlingstid for næringslivet. Valg skal foretas på nye medlemmer i bedriftenes styrer, og den viktige kandidatutvelgingsprosessen er i full gang. Kabalen bør snart være lagt.

Hva slags effekt næringsminister Ansgar Gabrielsens kvinneutspill har hatt er dermed noe tidlig å fastslå. Det tenkes og det diskuteres, de konkrete resultatene får vi først om en stund. Næringsministerens utspill innebærer at landets 600 allmenaksjeselskaper (ASAene) skal sørge for at minimum 40 prosent av styreplassene er fylt av kvinner innen 2005. Skjer ikke dette, truer næringsministeren med å innføre en lov om tvungen kjønnskvotering.

Våre to arbeidsgiverorganisasjoner har forholdt seg svært forskjellig til problematikken. Bedriftsforbundet har ikke satt saken på dagsorden og henviser til at deres medlemsbedrifter er så små at de ikke omfattes. NHO svarer med å lansere et eget konsept for å spe på kvinneandelen, et konsept bedriftene selv står bak.

«FEMALE FUTURE»

«Female future» som nyskapningen heter, innebærer at bedriftene skal inngå intensjonsavtaler om å bygge opp en slags rekrutteringspool med navn på kvalifiserte kvinnelige styrekandidater, samtidig som bedriftene forplikter seg til selv å arbeide for å øke kvinneandelen i sin virksomhet.

- Det er viktig å huske på at kvoteringstrusselen forutsetter kollektiv atferd og resultater fra ASA-bedriftene. Det er ikke tilstrekkelig å hjelpe seg selv ved å rekruttere en kvinne til eget styre. De må også bidra til å hjelpe de andre i gruppen med å oppnå resultater. Til dette formålet er «Female Future»unikt, sier Benja Stig Fagerland som er likestillingsansvarlig i NHO.

Ordningen, som bygger på innspill fra medlemsbedriftene selv, innebærer altså nominasjoner som er basert på bedriftenes egne nominasjoner. I tillegg er det et program som bygger opp under både kvinnene og bedriftene som deltar. De får tilgang til møteplasser, både fysisk og virtuelt, med hensyn til arrangementer og aktiviteter som er aktuelle, til kompetanseutvikling og egen profilering, sier Fagerland.

Engasjementet i prosjektet kvalifiserer som likestillingsrapportering, og det skal med i årsregnskapene fra i år.

FREDAGSKVINNENE

NHO startet med å lansere begrepet «Fredagskvinnene».

- Næringslivet sier at det vil ha kvinnelige ledere, men at det ikke finner dem. Derfor har NHO nå lansert en egen spalte på sine hjemmesider med tittelen «NHOs fredagskvinner», sier Fagerland. Hun lover å sørge for at tilgangen på kvinner med kompetanse blir stor og synlig.

Mens NHO lanserer sine nye tiltak for å gjøre kvinnelige styrekandidater mer synlige, viser en rundspørring Økonomisk Rapport har gjort at temaet kjønnsbalanse i styrerommene mange steder er på dagsorden.

TILPASSET GABRIELSEN

Advokat Lars A. Christensen i Wikborg, Rein & Co er formann i valgkomiteen til Schibsted. Han forteller at de er godt i gang med å oppfylle Gabrielsens ønsker.

- Vi hadde ved forrige valg to kvinner som ble satt opp som kandidater. Den en var Alexandra Bech som nå sitter i styret, den andre var Grete Faremo. Hun hadde dessverre ikke anledning til å sitte i styret. Faremo er nå et av medlemmene i valgkomiteen, og har kommet opp med flere aktuelle kandidater som kan være aktuelle ved neste valg, forteller han.

Når vi spør om hva slags nettverksbygging de baserer seg på, blir Christensen litt skeptisk og presiserer at personer ikke blir valgt til styret i Schibsted ut fra hvilket nettverk de tilhører, men hvor kvalifiserte de er uavhengig av kjønn.

- Vi har i høyeste grad tatt innover oss Gabrielsens ønske. Vi spør oss stadig rundt etter aktuelle kandidater, og styret har også sendt en uttalelse til valgkomiteen om at det er ønskelig med kvinner i styret, sier Christensen.

I uttalelsen går det også frem at Schibsteds konsernstyre har 11 medlemmer, hvorav en av de syv aksjonærvalgte representantene er kvinne, og tre av de fire ansatterepresentantene er kvinner.

STOR BETYDNING

Telenor har ingen problemer med å nå Gabrielsens målsetning. Av aksjonærvalgte styremedlemmer har Telenor i øyeblikket 3 kvinnelige medlemmer, og mens de i øyeblikket leter med lys og lykte etter en ny styreleder, er det Åshild M. Bendiksen som er fungerende.

- Vi har nesten en overvekt av kvinner i styret, sier en munter Mona Røkke når vi spør henne hvordan de har tilpasset seg Gabrielsens skremmeskudd.

- Men er dette kvinnefokuset noe som har kommet etter presset fra Gabrielsen?

- Nei, i den valgkomiteen jeg leder har det alltid vært slikt.

- Så det har ikke betyd noe for dere?

- Selvsagt betyr det noe. Det viser blant annet at vi er på rett vei i den måten vi tenker, og understreker viktigheten av arbeidet. Samtidig er det bra å ha eiere som gir klare signaler om hvordan de ønsker det.

- Hvordan finner så Telenor frem til disse kvinnelige hodene? Hvordan går dere frem?

- For oss er det naturlig å bruke av de gode hodene som finnes internt i bedriften, men samtidig tar vi i bruk det brede nettverket til medlemmene i valgkomiteen når vi leter etter gode kandidater. Og vi er veldig bevisst den kvaliteten det er for styret å ha kandidater som utfyller hverandre på den måten som kvinner og menn gjerne gjør. Vi benytter også profesjonelle i de tilfellene hvor det kan være aktuelt. Og vi bruker den offentlige kvinnedatabasen for å finne kandidater, forteller Røkke.

Som kjent er Telenor ute etter en ny styreleder etter at Tom Vidar Rygh trakk seg fra ledervervet, men Røkke vil ikke bekrefte at den nye styrelederen vil bli en kvinne.

- Fungerende styreleder er for øyeblikket en kvinne, men jeg tør ikke si hva som blir resultatet etter vi er ferdig med vår søken, sier Røkke.

MANNSBASTION

Storebrand er fortsatt en av landets mannsbastioner i styresammenheng. Styret, som teller syv medlemmer, har ikke mer enn en kvinne med på laget. Derimot er det nærmere 40 prosent kvinner i finanskonsernets bedriftsforsamling.

- Vi har alltid forholdt oss til problemstillingen, uansett hva Gabrielsen har sagt. Kvinner er jo en opplagt uutnyttet ressurs. Det er derfor altfor dårlig at det bare er en kvinne i styret til Storebrand. Det sier lederen for valgkomiteen til Storebrand, Sven Ullring.

- Kan vi regne med flere kvinner i styret etter årets valg?

- Om ikke vi får en nå, så i hvert fall skal vi ha inn en til neste år. Vi jobber med saken, vi tar problemstillingen svært alvorlig, sier Ullring.

Den tidligere Veritassjefen er også leder av Norsk Hydros valgkomite. Når det gjelder kvinnerepresentasjonen i Hydro, er han atskillig mer fornøyd. Hydro er kjent for sin sterke mannsdominans i ledelsen i administrasjonen.

PRAKTEKSEMPLARET

Styret til Norsk Hydro kan likevel holdes opp som et prakteksemplar i kjønnsmessig sammenheng. Femti prosent er kvinner, dvs tre av seks.

- Det er vi svært fornøyd med, og det fungerer svært bra. Det er jo helt vanvittig å ikke ta jobben med å få tak i kvinner til disse vervene alvorlig, sier Ullring.

Han legger til at det er mange hensyn å ta. Kvinnene må ha den rette kompetansen, de rette erfaringene, osv. Dessuten har jo aksjonærene sitt å si. Det kan godt bli slik at det er 50 prosent kvinner overalt. - Helt naturlig, men vi er ikke der ennå. Det tar tid å finne de rette. Men jeg kjemper for flere kvinner, sier han.

ORKLA

Harald Arnkvern leder valgkomiteen til Orklas styre. I øyeblikket er to av syv styrerepresentanter kvinner.

- Det har vært viktig å få en kontinuitet i det nye styret. Vi valgte inn en kvinne i 2001 og en kvinne i 2002. Jeg vet ennå ikke om det blir noen ledig plass å fylle i år, eller om den blir besatt av en kvinne. Om vi ikke finner en kvinne i år anser jeg ikke det som dramatisk.

- Vi bør ha inn en kvinne til for å fylle Gabrielsens kvote og før vi er fornøyd. Men vi synes absolutt vi har gjort noe, sier Arnkvern.

- Tror du dere vil få problemer med å finne flere kvinner?

- Det er en altfor enkel måte å se det på. Det er ikke slik at det ikke finnes kvinner. Men når valgkomiteen skal foreslå kandidater, er det mange flere egenskaper som teller enn det at de er kvinner. De må ha den rette kompetansen, være dyktige på de feltene som trengs, osv. Derfor blir ikke saken så enkel.

- Hva mener du om Gabrielsens utspill?

- Det er ihvertfall ikke skadelig. I Orkla arbeidet vi med saken uavhengig av ham, men det virket vel for mange slik at arbeidet med å skaffe kvinner ble fremskyndet av utspillet hans.

SKEPTISK ARNKVERN

- Gabrielsen vurderer en lovendring dersom ikke arbeidet med å øke kvinneandelen blir fullt opp. Hva synes du om det?

- Jeg ser ikke helt hvordan en lov kan tvinges gjennom. For det ene er det problematisk i forhold til prinsippet om et aksjonærdemokrati. Spørsmålet blir hva som kan gjøres dersom aksjonærflertallet er mot. For det andre ser jeg ikke uten videre hva slags reaksjonsmønstre som kan komme på tale dersom loven ikke følges. Kan det bli snakk om bøter, for eksempel?

- Du er altså ikke for en kjønnskvoteringslov?

- Nei, jeg håper vi slipper en lov her. Det ville være et nederlag for begge sider.

TINE

- Lov om kjønnskvotering? Nei, det synes jeg nok ikke noe om. Det sier lederen av valgkomiteen til Tine, Knut Kvarberg. Han er ellers godt fornøyd med kvinneandelen i konsernets styre. Fire av ti aksjonærvalgte styremedlemmer er kvinner. De ble alle valgt inn for et drøyt år siden, da selskapet ble gjort om til et konsern.

Kvarberg synes det er svært positivt med alle initiativ i retning av å få flere kvinner inn i bedriftsstyrene.

- Kvinner er svært dyktige, vi må bruke dem også, kan du skjønne. Jeg ser svært positivt på alt som skjer i den retning.

- Og hvordan ser du på Gabrielsens utspill?

- Vel, sant å si så har jeg vel egentlig ikke tenkt så mye på det Gabrielsen sa. Men det er et bra tiltak, bortsett fra forslaget om å vurdere å tvinge gjennom en kjønnskvotering. Kvinner må velges fordi de er dyktige, ikke fordi de er kvinner. Det er tilbakemeldingen jeg får fra kvinnene selv også.

- Hva har dere gjort for å få tak i de kvinnene dere har i styret?

- Tine er en bedrift med et stort kvinnelig innslag, derfor var det ikke vanskelig å komme frem til noen kandidater.

- Dere forbereder ny generalforsamling. Kan vi vente oss enda flere kvinner inn i Tines styre da?

- Vi er ikke ferdig med vår innstilling ennå, derfor kan jeg ikke kommentere det nå. Men vi har ikke problemer med å komme frem til dyktige kandidater.

- Har du noen råd til andre som kanskje har større problemer med å få inn kvinner i styrerommene?

- Nei, jeg tror ikke jeg vil si noe om det.

IKKE TEMA

Norge har rundt 3000 medlemmer blant landets små og mellomstore bedrifter. Ifølge informasjonssjef Marit Graff Hagen er ikke problematikken rundt en eventuell økning av kvinneandelen i styrene noe spesielt tema. Mange av medlemmene er enkeltforetak, der det ikke er noe krav om å ha et styre. Bedriftene som er organisert som aksjeselskaper er også stort sett små, for de fleste er det naturlig å ha eierne i styret.

Det store flertallet av norske bedriftseiere er fortsatt menn, dette gjenspeiles dermed i styresammensetningen.

- De fleste har en klar strategi for hva de må gjøre for å få et dyktig styre, sier Graff Hagen.

- Medlemmene deres er som du påpeker ikke pålagt å ha en viss kvinneandel. Men det hadde jo likevel vært mulig å følge opp Gabrielsens utspill med et eget initiativ i den retning?

- Det har vi ikke hatt. Det er ikke noe tema for Bedriftsforbundet, sier Graff Hagen. Hun legger til at de har hatt seminarer om viktigheten av et dyktig styre og der også problematikken rundt kvinner i styrene har vært oppe.

TILPASSER SEG

- Mitt inntrykk er stadig flere bedrifter fokuserer på en riktig kjønnsmessig fordeling i styrene. Gabrielsens utspill har således hatt en klar effekt. Det sier daglig leder Arild Seland i konsulentselskapet Institutt for bedriftstrategi.

Se også portrettet.