Store uttellinger med lavere sykefravær

Aldri tidligere har nordmenn og den øvrige befolkning i den vestlige verden hatt bedre helse og levd lengre enn dag. Til tross for det er vi stadig mer borte fra jobben som følge av sykdom. Siden 1998 er sykefraværet økt med 20 prosent.

Tall fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viser at én av seks arbeidsdyktige nordmenn til en hver tid er utenfor arbeidslivet.

Fra fjerde kvartal 2001 til samme kvartal i 2002 steg veksten i det legemeldte sykefraværet med 0,2 prosentpoeng. Økningen kostet fire milliarder kroner. Med en nedgang i sykefraværet på ett prosentpoeng ville vi spart to milliarder kroner.

NEDSLÅENDE

På oppdrag fra NHOs arbeidsmiljøfond har Sintef beregnet de økonomiske konsekvenser for bedriftene som følge av sykefravær.

Eksklusive sykepenger taper den enkelte bedrift i snitt 1.700 kroner per syk arbeidsdag i tapte inntekter og omstillingskostnader. Ut fra gjennomsnittlig sykefraværsdager viser Sintefs beregninger at dette beløpet utgjør rundt regnet 85 milliarder kroner i årlige tap.

I tillegg kommer offentlige og privat utbetalte sykepenger. Rikstrygdeverket utbetalte i fjor 26 milliarder kroner i sykepenger. Næringslivet betalte i underkant av 20 milliarder kroner i lovpålagte egenandeler.

Totalt gir det samlede utgifter og tap i størrelsesorden opp mot 130 milliarder kroner. Da er utgifter til førtidspensjonering og 165 milliarder trygdekroner til helsevesen, rehabilitering og uførhet holdt utenfor regnskapet.

Tallene er avskrekkende. Et sykefravær på ni prosent tilsvarer 24 fraværsdager per ansatt i året.

TA ANSVAR

Norske Skog skal ha sykefraværet ned. Ved enkelte norske fabrikker er fraværet nede i fem prosent - godt under landsgjennomsnittet. Ved andre fabrikker er sykefraværet over ni prosent.

- At vi har fått den ned noen steder viser at det er mulig. Vi har mye å lære av hverandre. Det er et tålmodighetsarbeid som krever mye av ledere. De må ta ansvar og følge opp, sier personaldirektør Axel Thuve i Norske Skogs fabrikker i Norge.

Norske Skog har prosedyrer for å følge opp ansatte som er borte, få dem raskt tilbake og tilrettelegge arbeidsoppgavene. Risikoen for å bli langtidssykemeldt og miste kontakten med arbeidslivet øker jo lengre den ansatte er borte.

- Daglig kontakt med venner og kollegaer er viktig for å komme raskt tilbake, sier Thuve.

Inklusive sykepenger, innleide vikarer, overtid og andre uleiligheter koster sykefraværet Norske Skog mellom 40 og 50 millioner kroner i året.

Sammen med Luxemburg er Norge eneste europeiske land som har lovfestet full lønn under sykdom. Den har vært under press lenge. Enkelte politikere på har lenge arbeidet for å innføre karensdager for å få ned sykefraværet, men NHO støtter ikke kravet. De begrunner sitt standpunkt med at sykefraværet øker minst like mye eller mer i Sverige og Danmark enn i Norge. Sverige har innført én karensdag. Danmark har andre begrensninger i sykelønnsordningen.

- Innføring av karensdager står ikke på vårt politiske program. Karensdager gir ikke redusert sykefravær og var ikke med i Sandeman-utvalgets sluttrapport som la grunnlaget for IA-avtalen (se under), sier sjeflege Geir Riise i NHO som opplyser at de i utvalget gikk inn for en moderat egenandel.

Forsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) sier det ikke er noen indikasjon på at dagens sykelønnsordning misbrukes. Han viser til den svenske karensdagen.

De fikk en umiddelbar sterk nedgang i sykefraværet. Men i dag ligger svenskene på samme eller høyere nivå enn i Norge.

- Hvordan er sykefraværsnivået i Norge sammenliknet med andre land?

- Det er det ikke mulig å svare på. Rapportering og stønadsordninger er for forskjellige til at sammenlikning blir meningsfull. Generelt sett øker sykefraværet i alle land det er naturlig å sammenlikne oss med, sier Grimsmo.

Administrerende direktør Nicolai Berg i kjølekomponentbedriften Lai Holding sier at dagens sykelønnsordning blir utnyttet. Han hevder at sykefraværet i hans tidligere fabrikk på Årnes nord for Oslo økte med over 30 prosent under vår-, og høstonn og elgjakten.

- Det var regelrett skulk. Det blir tatt ut mange fridager med dagens ordning, sier han.

Norge har et skyhøyt sykefravær sammenliknet med mange andre land, hevder Berg. Det var en av grunnene til at han la ned Årnes-fabrikken som på det meste hadde 450 ansatte. Siden den tid har all produksjon vært i ti land utenfor landets grenser.

Axel Thuve i Norske Skog går ikke god for en slik karakteristikk. Den er for lettvint. Selskapet har generelt lavere sykefravær ved fabrikkene i utlandet, men, sir han, det henger sammen med kulturforskjeller, aldersammensetning, regelverk og ulike press i arbeidsmarkedet.

- Her hjemme har vi en meget stabil arbeidsstokk, sier Thuve.

Ved Lai Holdings bedrifter i Tyrkia og Kina er det null sykefravær. I England ligger fraværet på 1,8 prosent, i USA på to prosent og i Tyskland på 2,8 prosent. På Årnes lå sykefraværet på mellom 12 og 14 prosent, og rundt 20 prosent under elgjakten, ifølge Berg.

- Det er ikke bare krone- og rentenivået som får norske bedrifter til å flytte ut. Sykefraværet er en del av det generelle kostnadsproblemet. Ingen griper fatt i dette problemet, sier han.

Berg sier han gjorde sitt for å få ned sykefraværet. Flere tiltak ble iverksatt i samarbeid med arbeidsgiverforeningen og LO. Det lyktes ikke. Sykefraværet gikk opp istedenfor ned.

- Vi har ingen grunn til å være mer syke enn i andre land. Vi jobber ikke hardere. Tvert i mot. Ved våre fabrikker ute jobber de flere timer og lengre timer enn her. Vi er sykere. Det har å gjøre med holdninger og sykelønnsordning, sier han.

SKAL NED

I 2001 gikk NHO, LO og myndighetene sammen om et felles program for å få ned sykefraværet - inkluderende arbeidsliv (IA). Sykefraværet skal ned med 20 prosent innen utløpet av 2005. Norske Skog er blant bedriftene som er med i dette samarbeidet.

Likevel fortsetter sykefraværet å øke, men det øker ikke lenger like sterkt som for kort tid siden. Fra første til fjerde kvartal i fjor sank veksten i det legemeldte sykefraværet fra 0,4 til 0,2 prosentpoeng, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Tallene fra fjerde kvartal viser at 6,9 prosent av samlet arbeidstid gikk med til legemeldt sykefravær. I midten av april offentliggjør SSB en mer fullstendig oversikt, inklusive anslag på mellom 0,7 og en prosent over egenmeldt fravær.

Det totale sykefraværet ligger nærmere åtte prosent.

- Det er godt stykke igjen før sykefraværet går ned med 20 prosent?

- Hvorfor skulle vi ikke klare dette. Det dreier seg om å komme tilbake til 1998-nivå, sier Riise som opplyser at 80 prosent av NHO-området skal være IA-bedrifter i 2005.

Ved årsskiftet var det under IA-paraplyen inngått 2.859 avtaler med 615.108 personer, eller 32,3 prosent av arbeidstakerne. 1 av 10 sysselsatte var med i programmet sist sommer. Per i dag er hver tredje sysselsatt med.

Senest i disse dager sluttet Oslo kommune seg til med over 50.000 ansatte til programmet, som omfatter flere offentlig enn privat ansatte.

Resultatet er så langt forsiktig positivt. Sykefraværet i bedrifter som har vært med i IA-ordningen mer enn seks måneder har enten gått noe ned eller ligger stabil, opplyser Asbjørn Grimsmo ved AFI.

LETTELSE

Osram fabrikker i Drammen med 68 produksjonsarbeidere sliter med et skyhøyt sykefravær. I perioder med store ordrer og høyt arbeidspress har bedriften måtte stenge av produksjonslinjer som følge av sykdomsmannefall blant ansatte.

I februar 2001, da bedriften gikk med i IA-programmet var sykefraværet oppe i 19,9 prosent – de aller fleste langtidssykemeldte.

- Det er den største trusselen vi noen sinne har stått overfor. Det kunne ha drept bedriften. Vi kan ikke bemanne en bedrift ut fra at hver femte arbeidstaker er syk, sier fabrikkdirektør Torbjørn Iversen.

Han opplyser at bedriften i 2002 måtte ut med nærmere 600.000 kroner i ikke refundert sykelønn. Det svir i en nasjonal omsetning på 110 millioner kroner. I tillegg kommer produksjonstapene.

Ytterligere nedgang

Sykefraværet er nå nede i ni til ti prosent, men skal ytterligere ned mot syv eller åtte prosent. Belastningssykdommer er utbredt.

Bedriften har gjennomført flere tiltak – fra innføring av myke gulvmatter, bedre renhold og forebyggende bedriftshelsetjeneste, til opplæring av mellomledere, oppfølging av langtidssykemeldte og teater- og andre kulturtilbud om kvelden.

- Effektiviteten er forbedret med 35 prosent med bedre arbeidsmiljø og fjerning av flaskehalser i produksjonen, sier Iversen.

RASKE RESULTATER

Bak inkluderende arbeidsliv står regjeringen, trygdemyndighetene og de toneangivende partene i arbeidslivet. Arbeidsgiver og de ansattes representanter undertegner en avtale. Den omfatter en intensjon om å redusere fraværsdagene, få langtidssykemeldte og funksjonshemmede tilbake i jobb, og eldre til å stå i jobb lengre.

Avtale om aktiv sykemelding kan inngås direkte mellom partene og kun meldes det lokale trygdekontoret. Antall dager for egenmeldinger er utvidet fra 12 til 24 dager!

Tilretteleggelsesmidler på 20 millioner kroner er stilt til rådighet for bedriftene. Fylkenes trygdeetater har opprettet et arbeidslivssenter med kontaktperson for bedriftene.

MYE HOLDNINGER

Mye av økningen i sykefraværet stammer fra det fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Rundt 70 prosent av alt fravær er knyttet til lidelser i muskel og skjelett, hovedsakelig udefinerte rygglidelser (lumbago).

Forsker Asbjørn Grimsmo ved AFI trekker frem forhold i omgivelsene (støy, støv, ergonomi), organisering (tempo, kontroll, krav) og samarbeid.

- Konflikter mellom ansatte og mobbing produserer sykefravær, sier han.

Riise mener at ledelse og ansatte må gripe fatt i holdninger til det å være borte, eller til hva som er oppfattes av sykt og frisk. I kampanjen er partene mindre opptatt av sykdom, og mer opptatt av hva som skal til for å få syke tilbake i jobb. Sammen kan de finne frem til hvordan arbeidet kan tilpasses den enkelte.

- Vi vil dra fokus fra problemer til muligheter. Vi ønsker å gi den enkelte en følelse av å kunne mestre sin egen hverdag, sier Riise.

Som eksempel trekker han frem et benbrudd. Transportstøtte og tilretteleggelse på arbeidsplassen er ofte alt som skal til for å få den gipsede helt eller delvis tilbake på jobb raskt.

- Det er viktig å forhindre at folk er syke mer enn åtte til tolv dager. Jo lengre folk er borte, jo vanskeligere er det å få dem tilbake i full jobb igjen, sier Riise.

Det er antall langtidssykemeldte som øker mest. I 1994 varte 37 prosent av alle fraværstilfeller over åtte uker – i 1999 var andelen økt til 46 prosent.

Andelen som var borte innenfor egenmeldingsperioden (én til tre dager) holdt seg konstant.

Bakgrunn

• Over 20 prosent av alle i yrkesaktiv alder er sykemeldt, uføretrygdet eller på rehabilitering, totalt 560.000 av 2,3 millioner yrkesaktive.
  
• Siden 1995 har sykefraværet økt med 40 prosent
  
• Til enhver tid er rundt åtte til ni prosent av arbeidsstyrken sykemeldt
  
• Årlig blir det 26.000 til 30.000 nye uføretrygdede.
  
• I 2001 var den faktiske alder for avgang fra arbeidslivet i Norge på 58,4 år
  Kilde: NHO