Status: Soleklart smykke
Godt hjulpet av amerikanske skuespillere er solbrillen i dag blitt et visuelt smykke for begge kjønn. Og ingen andre land i hele Skandinavia bruker så mange penger på briller eller adopterer de hotteste trendene på solbrillemarkedet raskere enn nordmenn. Det er ikke uvanlig å ha en brille til enhver anledning. For den samme brillen kan, ifølge designerne, knapt brukes til både trening, rolig tur i skog og mark og kafétur. Brillemotene for kafétraveren og treningsfriken er ikke sammenlignbare.
Men tanken om at solbrillen er et moteprodukt, er langt fra ny. Allerede i Business Week to år etter krigen, ble den beskrevet som en nødvendig gjenstand som kvinnene måtte ha flere av.
Skuespiller Tom Cruise får mye av æren for at solbrillemarkedet tok av i Norge. Som storsjarmør og beintøff pilot i filmen Top Gun (1984) plasserte han for alvor solbrillene på motekartet. Hans stålinnfattede Ray Bans, for øvrig spesialdesignet for US Air Force, var et betydelig bidrag til den macho-imagen som smeltet så mange unge pikehjerter.
- Jeg husker at det rant inn med brillekjøpere i vår forretning på Karl Johan da denne filmen ble vist. «Alle» skulle ha pilotbrillen, minnes Arvid Krogh hos Krogh Optikk på Majorstua. Merket Ray Ban har ikke den samme statusen lenger, men den dag i dag eksisterer fremdeles den berømmelige pilotbrillen i ulike nydesignede varianter.
I dag er solbrillen blitt lønnsom industri. Det finnes knapt en designer som ikke har lisensiert ut sitt navn eller selv selger briller som blant annet skal beskytte mot sola. Chanel, Prada, Gucci og Dior - alle designermerkene har høy status blant solbrilleelskerne. Flere av dem har mange hundre ulike varianter i sine kolleksjoner som jevnlig fornyes.
KJENDISER
FRONTER BRILLER
Men solbrillens snart 100 år gamle livshistorie startet helt andre steder enn i glamorøse Hollywood. Ifølge boken «Sunglasses» ble solbrillen opprinnelig laget i forbindelse med de første polarekspedisjonene. Tanken var på den tiden kun å beskytte polfarerne mot snøblindhet. Hvordan beskyttelse mot snø ble til sol og senere til gatemote og livsstil, kan vi takke filmstjernene i Hollywood for. Filmdivaer som Lana Turner, Ava Gardner, Greta Garbo og Grace Kelly skjulte seg bak store, mørke brilleglass. Samtidig skapte de mote. Den berømte Jackie O. gjorde det motsatte. For ikke å bli gjenkjent, måtte hun etter hvert ta av seg de berømte sorte brillene som var blitt hennes varemarke.
Solbrillen ga bæreren raskt et image. Macho-signalene som florerte under og etter 2. verdenskrig ble svært konkrete da General Eisenhower lot seg fotografere i barske, stålinnfattede solbriller. Stålinfattede solbriller ble den nye moten. Den gang var ikke merke, men image viktigst. I 1950 var de hotteste solbrillene å finne på mørke, røykfylte jazzbarer i New York, London og Paris klokken tre på natten. Jazzelskerne hadde dårlig gangsyn, men var så absolutt trendsettere på solbrillefronten. Tilbake i Hollywood på 60-tallet ble alle skurkene ikledd solbriller for å få den rette looken. Dirty Harry og The Blues Brothers var «trouble», mens stjerner som Peter Sellers, Frank Sinatra og Cary Grant var «double-trouble» med både solbriller og hatt.
I Norge har kjendisene stor «løp-og-kjøp-effekt» når de bærer en spesiell solbrille. Daglig får Krogh Optikk telefoner fra nysgjerrige brillekjøpere som vil ha den samme brillen som deres helt er avbildet med. Den ultimate «brillehengeren» i Norge er for tiden Briskeby-vokalist Lise Karlsnes, mener Arvid Krogh. Men heller ikke hva popstjerner som Morten Abel og Bertine Zetlitz eller idrettshelter bærer på nesa, går upåaktet hen hos brillekjøperne.
SKYFRI SALGSHIMMEL
At den norske forbruker er trendbevisst og glad i godt vær, har gitt strålende utslag på salgskurvene hos blant annet optikerne. Bare i Krogh Optikks 11 forretninger ble det i fjor solgt designsolbriller for mer enn 20 millioner kroner. Snittprisen på ansiktssmykket er godt over tusenlappen. Og omsetningskurven peker mot sola, som den har gjort det siste tiåret. Solbrillemoten har også bidratt til at helt nye målgrupper har funnet veien til optikeren.
- Vår bransje er i utgangspunktet ingen spennende bransje. Å se dårlig er jo et handikap. Men med solbrillens popularitet, har også kjøp av tradisjonelle briller blitt mye mer lystbetont, sier Arvid Krogh.
Solbrillen ble i 1997 kåret til «årets bijouteri». Det har utvilsomt bidratt til at briller generelt er blitt en viktig del av motebildet. For eksempel Chanel lager briller som matcher deres kles- og veskekolleksjon.
HUND ETTER BRILLER
For det kryr av solbriller på markedet. De kan kjøpes fra et par tiere til mange hundre tusen kroner på bensinstasjoner, i klesforretninger, i parfymerier, designkopier hos Hennes & Mauritz, på Smart Club og selvfølgelig - hos optikeren. Alle skal være EU-godkjente. Til tross for utallige kopier, frykter ikke optiker Arvid Krogh konkurranse fra billigmarkedet. Han selger solbriller fra kjente designere, henvender seg til dem som er på jakt etter mer enn en god solbrille.
- I fjor tok salget av. Vi opplevde en boom, og tror at den vil vare i år også, sier Krogh. Årsaken til at markedet ikke får nok av solbriller, skyldes at kjøperen ikke bare investerer i beskyttelse mot ultrafiolette solstråler, men i livsstil og image. Brillefine punger ut med hva det måtte koste å kjøpe seg den rette stilen. Og man skal være tidlig ute med det nyeste.
Og selvfølgelig måtte det komme, solbriller for de firbeinte. Under åpningen av årets landbruksmesse «Grønn uke» i Berlin i januar, bar hundemodellene spesiallagde solbriller.
