Status: Sjokolade - Gudenes drikk

Sjokolade har ikke stort med Freia Melkesjokolade å gjøre. Selv om vi selvfølgelig elsker Freia Melkesjokolade. For den er søt og mild.

Og norsk.

Den er laget av norsk melk fra norske kuer, og det er sånn vi vil ha det.

Svenskene vil derimot ikke vite av Freia Melkesjokolade. De skal ha Marabou Mjölkchoklad. Fra svenske kuer. Og sveitserne fnyser av alt som ikke inneholder melk fra sveitsiske alpekuer.

Sånn er det, bare.

Det hele handler mer om melk enn om sjokolade.

AZTEKERNES SKATT

Skikkelig sjokolade handler derimot om kakao.

Historien startet i jungelen ved ekvator flere tusen år før området fikk navnet Sør-Amerika. Der vokste det nemlig noen ville trær - theobroma - med slanke bleke stammer, mørkegrønne blader, gule blomster og store, fargerike frukter; kakaotrær. Etter hvert oppdaget menneskene den velsmakende frukten og - fremfor alt - de beskyttede frøene som lå inni. Ved å tørke, riste og male dem - og kanskje blande dem med litt krydder - kunne de brukes til en velsmakende og næringsrik drikk.

Mayaindianerne (1500 f. Kr.) antas å være de første som begynte med organisert dyrking av kakao. Bønnene var svært holdbare og lette å frakte med seg, og ble etter hvert et godt egnet betalingsmiddel blant mayafolket. For ti kakaobønner fikk man en kanin. Og for hundre - en slave eller en kone.

Etter at mayaene forlot sitt rike (900 f. Kr.) ble landet invadert av ulike folkegrupper, deriblant aztekere som i år 1200 grunnla byen Tenochtitlan (Mexicos nåværende hovedstad). Aztekerne verdsatte kakaoen minst like høyt som mayaene, men i det tørre klimaet rundt Tenochtitlan var den umulig å dyrke. Kakaoen måtte derfor fraktes opp til hovedstaden fra det varme, fuktige lavlandet. Hester og vogner med hjul var ukjent, så den ble båret av mennesker. Og ble derfor en eksklusiv luksusvare. Den ble verdsatt som gull, ofret til gudene, og ellers forbeholdt viktige personer. Ved aztekerkeiser Montezumas hoff drakk man kakao tilsatt vanilje, krydder - gjerne chili -, honning og vann. Keiseren selv drakk femti kopper av denne edle drikken hver dag, og hans skattekammer var ikke fylt med gull og edle steiner, men med kakaobønner.

Kakaoen var aztekernes aller fineste skatt.

AFRODISIUM

Det var trolig en spanjol som brakte med seg kakaobønnene til Europa, for på 1600-tallet var Philip IIs kongerike, og Madrid, sjokoladens sentrum. Den var først brukt som fastedrikk blant munkene, men det varte ikke lenge før sjokoladedrikken spredte seg til Europas hoff.

I løpet av de første århundrene etter at sjokoladen ble introdusert i Europa, ble den i hovedsak brukt som et stimulerende middel - et afrodisium som frembrakte lyst og gjorde godt for sjelen. Hvilket selvfølgelig innebar en del kontroverser, ikke minst av religiøs art. Men sjokoladens popularitet var ustoppelig, og dens status gikk etter hvert over fra å være et næringsmiddel til å bli et rent nytelsesmiddel. Den ble ikke lenger servert sterkt krydret, men søtet og smaksatt med vanilje og kanel. I 1674 ble den også introdusert i fast form.

Men sjokoladen var fremdeles forbeholdt et privilegert mindretall, og var særlig populær blant kvinnene. I Frankrike overbeviste madame Maintenon sin mann, Louis XIV, om at sjokolade skulle serveres ved de store ballene i Versailles. Og sjokoladen ble etter hvert en favoritt ved Louis XVs hoff, hos madame Pompadour og hos madame Barry. Den førstnevnte madamen drakk sjokolade for å bli mer ildfull i sitt samvær med sin elsker - Louis XV, og den sistnevnte fordi hun etter sigende var utilfredsstillbar. Hun ga sine elskere sjokolade slik at de bedre kunne møte hennes glødende temperament.

Sjokoladens afrodisiakiske egenskaper var aldri så etterspurt som på 1700-tallet - da den utsvevende livsførsel herjet som verst ved de europeiske hoff.

Og i dag vet vi at sjokoladen inneholder en del stoffer som både er helsefremmende og stimulerende. Ifølge Wenche Frølich, professor i ernæringsvitenskap, har kakao en beviselig oppkvikkende effekt, og fettet i kakaobønnene synes å ha en gunstig effekt på for høyt kolesterol. Og at man kan ha en voldsom trang til sjokolade når man har kjærlighetssorg er helt naturlig:

- Når man er forelsket produserer hjernen store mengder phenylethylamin (PEA), et stoff som også finnes i sjokolade. Når forelskelsen går over får man en abstinens som sjokoladen bidrar til å kompensere, hevder Frølich.

VALRHONA GRAND CRU

Sjokolade er i dag en vitenskap - og for de fornemste produsentene - en lidenskap. Som først og fremst handler om en omhyggelig utvelgelse av de riktige kakaobønnene. Og dernest - en produksjonsprosess som er lang, omfattende - og ikke mist - hemmelig.

Verdens beste sjokolader inneholder sannsynligvis en utsøkt blanding av criollos-, trinitarios- og forasterobønner fra utvalgte kakaoplantasjer i Sør- og Sentral-Amerika. I våre dager er det riktignok Elfenbenskysten, Brasil og Malaysia som leverer mesteparten av de to millioner kakaobønner som årlig selges på verdensmarkedet, men Sør- og Sentral-Amerika har fortsatt de beste plantasjene og de fineste kakaobønnene. En riktig «grand cru-sjokolade» lages helst av en eneste bønnesort - forutsatt at årets avling har en som er utsøkt nok.

Men om verdens beste sjokolade er belgisk, sveitsisk eller fransk er ikke godt å si. Det man derimot kan si er at Frankrike er mest kjent for sine «chocolatiers» - sine sjokolademestre - og sin eksklusive håndlagde sjokolade med lite sukker og høyt kakaoinnehold. Sveitsisk sjokolade handler derimot mer om melk enn om kakao. Det var den sveitsiske produsenten Cailler som, i 1875, fant nøkkelen til hvordan melk og sjokolade kunne blandes, og utviklet en oppskrift på melkesjokolade som ingen siden har overgått. Og belgisk sjokolade er mer eller mindre ensbetydende med praliner og kremaktig fyll.

Men ifølge Norges fremste konditorer finnes det en vinner.

Den er fransk og bærer navnet Valrhona.

Valrhona er en av få sjokoladeprodusenter som har en egen, permanent representant i tropene som selv velger ut de beste kakaobønnene. Og en av få som lager sin egen grand cru-sjokolade.

- Valrhona er nok den beste sjokoladen man får kjøpt på det norske markedet, ja. Det har med utvelgelsen og blandingen av bønnene, og deres egen produksjonshemmelighet å gjøre. Valrhona har en kraftfull smak, med rimelig høy konsentrasjon av kakao - alt fra 42 prosent til 70 prosent, bekrefter Kolbjørn Jacobsen, daglig leder for matbutikken Jacobs i Oslo.

- Men det er jo det som er sjokolade. I Frankrike må kakaoinnholdet være minst 50 prosent for å kunne kalles sjokolade. Freia Melkesjokolade inneholder til sammenligning 26 prosent. Men det er klart - mange synes det blir for kraftig, og foretrekker en mildere sjokolade, sier Jacobsen.

For det handler selvfølgelig om smak og behag. Men ikke nødvendigvis om sjokolade.