Status: Safran - herskernes viagra

Har det skrantet på kjærlighetsfronten i ferien? Prøv med litt safran i vinglasset til din utvalgte i åtte dager på rad, og din utkårede vil gjøre hva som helst for å få deg til sengs. Iallfall påsto de gamle grekerne at hellenske kvinner som hadde tatt safran i åtte dager på rad, ikke kunne motstå sin elsker. Men - det kostet flesk. Den gangen, som nå.

VERDENS DYRESTE

Safran - Crocus savitus - er verdens eldste, dyreste og fornemste krydder. Ofte kalt det gylne krydder, med sin spesielle farge, sin karakteristiske duft og aroma og eksotisk-bitre smak. 100 000 håndplukkede safranroser - også kalt safrankrokus - skal til for å lage ett eneste kilo safran. Bare arrene og en liten del av griffelen kan brukes, og safranrosen blomstrer bare ca. 14 dager i året.

Dagens kilopris på edel iransk vare i gourmetbutikk er 95.000 kroner. Du får riktignok Ikea-varianten av safran i små poser på kjøpesentre til 1.150 kroner kiloet, men da er kvaliteten deretter. Noen foretrekker å kjøpe safran på apoteket for å være på den sikre siden. Men du kan aldri være helt sikker på om det gule pulveret du kjøper er ekte eller utgått på dato. For skikkelig safran skal brukes innen ett år. Og forfalskninger florerer av dette eksklusive myteomspunnede krydderet , som har vært ettertraktet av konger og keisere siden 7000 år før Kristi fødsel. I 1444 ble en tysk kjøpmann brent på bålet i Nürnberg sammen med sin forfalskede safran, fordi han hadde jukset i faget.

Safran har alltid vært big business, en internasjonal industri med svindel og snusk i kjølvannet av de høye prisene. Derfor, hevder mange, bør man helst kjøpe safranen hel. Da har man større håp om å sikre seg edel vare. Men pass på. For de såkalte safran-trådene turister blir pådyttet på torget i Spania og i Midtøsten, har oftest ingenting med safran å gjøre. Det er sannsynligvis tørkede blomster av en tistel. Ekte safran-tråder skal være tykke i den ene enden og tynnere i andre. De skal gi kraftig smak og farge.

TIL HYGGE, NYTTE OG LYST

Ifølge historiebøker og myter finnes det ingen grenser for hva safran kunne føre til. Ifølge antikk mytologi oppsto safranplanten slik:

Crocus het en vakker yngling som ble drept av sin elsker Hermes. Der blodet hans rant ned i bakken, der spiret den første krokusløken.

Det skal også være grunnen til at guden Zevs, mytologiens store Casanova, alltid sov på en seng med safran i håp om iherdig elskov.

Mange har siden håpet på safranens magiske virkning. I India ble safranen brukt til å farge brystene og armene til gifte kvinner. I Arabia ble sløret til nygifte kvinner farget med safran. Romerne anså safrangult som den edleste fargen, nest etter purpur. Blant greske konger var safrangult tegn på verdighet. Men fargen var også tegn på makt og hellighet.

Foruten smaken, aromaen og symbolverdien hadde safranen også sine praktiske sider. De gamle romerne mente at det gylne krydderet hjalp mot tømmermenn. Og hvis man ønsket å holde seg noenlunde edru under et kalas, tok man på forhånd en dose safranvann. Derfor blandet man noen steder i Frankrike også safran i vinen.

Romerne strødde safran på gulvet under offentlige møter, for å få frem den riktige stemningen. Lord Bacon mente at engelskmennene ble lystige av de rikelige mengder safran som ble brukt i supper og bakverk. Mens forfatteren Alexandre Dumas postulerte at den gjennomtrengende lukten av safran kunne føre til både hodepine og død.

UNIVERSALMIDDEL

Det første konkrete kjennskap til safran har man fra det gamle Egypt. I palasset i Knossos finnes et bilde av en safranplukker, og dermed er vi tilbake i bronsealderen. I et kongelig møte mellom kong Salomo og Dronningen av Saba, skal safran være nevnt blant de kostelige gaver dronningen brakte med seg i sin karavane. Men hvor safrankrokusen opprinnelig stammer fra, er uvisst. Trolig stammer den fra steppene mellom Egeerhavet og Iran.

Men vi vet at safran spilte en viktig rolle i legevitenskapen. Blant de eldste skriftlige kilder vi har er en egyptisk legebok fra 1500 f. kr. Der blir det fortalt at denne spesielle typen krokus ble dyrket i slottshagene i Luxor, og enda lengre tilbake - i Mesopotamia. Safran var ansett som styrkende og oppkvikkende, blant annet seksuelt. Derav også den fønikiske skikken å tilbringe bryllupsnatten på laken som var farget av safran.

Hippokrates omtaler safran som et medikament. Hans etterkommere anbefalte safran først og fremst mot underlivslidelser hos kvinner og menn, men også mot dødlignende dvale, kramper og øyelidelser. Men viktigst av alt på den tiden - for mektige herskere og despoter var safran brukt som antistoff og beskyttelse mot giftstoffer potensielle fiender ville helle i maten eller drikken deres.

STATUSSYMBOL

Med romerrikets fall forsvant safranen fra kulturhistorien. Men med muslimene kom safrandyrkingen til Spania på 700-tallet, trolig også til Frankrike. Fremfor alt var det korsfarernes kontakt med araberne fra 1000-tallet som gjenoppfrisket resten av Europas kjennskap til krydderet. Og nok en storhetstid fulgte. Dyr var safranen alt i oldtiden. Med de lange handelsveiene og de mange mellomleddene ble den enda dyrere. Safran ble kjøpmannens mest lønnsomme vare. Og den skyhøye prisen - som i en periode faktisk overgikk gullprisene - skapte forutsetninger for svindel i stor skala. I middelalderens italienske og tyske handelsbyer, som nettopp fikk sin store blomstring blant annet ved krydderhandelen, ble det opprettet kontorer som omhyggelig kontrollerte safranen før den ble sendt videre. Men forfalskningene lot seg aldri stoppe helt.

I dag regnes den beste safranen for å komme fra Kashmir, det omstridte grenseområdet mellom India og Pakistan, og fra det spanske landskapet La Mancha. Men fordi spanske myndigheter så gjennom fingrene med at varen ble blandet ut med dårlig, importert safran på 90-tallet, ble produksjon og etterspørsel kraftig redusert.

I begynnelsen av forrige århundre ble det årlig produsert 125 tonn safran. De siste årene har kontrollen og dermed produksjonen, tatt seg kraftig opp igjen.

Takket være lussekattene og Sankta Lucia-feiringen hvert år den 13. desember, er Sverige blant verdens største konsumenter av safran, og på topp i forhold til innbyggertallet. Kanskje det er derfra den kommer, den berømte «svenska synden»?