Status: Glassklart eventyr

Kunstglass med hjerter og tulipaner, vinglasserier, statuer og skåler pryder hjemmene til mange millioner mennesker over hele verden. De håndlagede glassproduktene blir karakterisert som innovative og moderne, men kunstverkene fra svenske Kosta Boda har en mange hundre år lang historie.

Eventyret om Kosta begynner allerede i 1742, for 260 år siden – på den tiden da Sverige hentet seg fra krig og uår. To landshøvdinger og generaler i Karl XIIs arme grunnlegger på oppdrag av Kong Fredrik l glassbruket Kosta. Kosta fikk sitt navn fra grunnleggerne, Anders Koskull og Georg Bogislaus Staël von Holstein, Ko-Sta. Begge var ifølge historien tapre menn, og Anders Koskull ble blant annet såret ved flere slag. Han satt i krigsfangenskap og galopperte hjem fra tokt med svenskekongen ved sin side.

Glassbrukgründeren deltok også da svenskekongen Karl XII og hans menn for 286 år siden ble stoppet av norske styrker på Ellingsrud (utenfor dagens Oslo) da målet var å ta Kristiania. Anders Koskull ble senere mistenkt for å planlegge et statskupp for å få mer makt til Kong Fredrik I, og ble tvunget til å holde seg borte fra rikspolitikken i mange år. Som takk for tidligere innsats, ble han landshøvding.

EN LUKSUSVARE

De to landshøvdingene mobiliserte store mengder kapital ved hjelp av sine bekjentskaper, og etablerte det som så skulle bli Sveriges største og eldste glassbruk. Plassen for det nye glassbruket ble lagt midt imellom landshøvdingenes steder, Växjö og Kalmar. Stedsnavnet er også i dag Kosta. En av årsakene til plasseringen i Småland, var at i dette området fantes store områder med skog. Og ved var nødvendig for å fyre opp glassovnene. På 1700-tallet brukte de glassand fra lokale innsjøer til glassmassen. Men den svenske sanden inneholder et stoff som farger glasset grønt, derfor importeres sand med bedre kvalitet fra Belgia i dag. Det var starten for hele den smålandske glassindustrien.

De gamle krigerne lot seg ikke affisere av protester fra jernbruket på stedet Orrefors. Der fryktet de konkurranse om veden og arbeidskraften og at stedets bønder heller skulle kjøre sand til Kosta enn sjømalm til Orrefors. (AB Orrefors glassbruk kjøpte Kosta Boda AB i 1990.) Etterspørselen etter glass økte, men markedet var ikke så stort. Det var få, om noen, privatpersoner som hadde vindusglass i husene sine. Kostas vedbønder fikk fra tid til annen vindusglass i lønn, en luksusvare. Men glassverkets hovedproduksjon de første 150 årene var i hovedsak vindusglass til Tessins slottsbygg i Stockholm, serviseglass til det svenske kongehuset og lysekroner til kirker.

De første glassblåserne var utvandrere fra Böhmen, og de var på plass ett år før åpningen for å være rådgivere. Noen slo seg ned i Kosta og stiftet familie. De ble stamfedre til glassblåserslekter. Den siste glassblåserslekt døde ut langt utpå 1900-tallet fordi mannen kun fikk en datter som ikke på den tiden kunne bli glassblåser.

STOR GLASSEKSPORT

Fra slutten av 1800-tallet, etter den industrielle revolusjon, merket man en forandring i den svenske glassbruksindustrien. Konkurransen hardnet til. Fremdeles sto vindusproduksjonen for halvparten av omsetningen, men nå begynte også etterspørselen etter prydglass og husholdningsglass å øke. Inspirasjon til utforming ble hentet fra Tyskland, senere også fra Frankrike. I 1866 åpnet Kosta sin første butikk i Stockholm, og i et par år tidligere hadde Kosta deltatt på verdensutstillingen i London med sine produkter.

Kosta ble eget aksjeselskap midt på 1870-tallet. Selskapets alvorligste krise oppsto på 1880-tallet under lavkonjunkturen. Det var snakk om å legge ned selskapet, men den unge jegermester Axel F. Hummel forvandlet i løpet av kort tid det gamle og nedslitte bruket til en moderne glassindustri. Frem til den annen verdenskrig ble omtrent halvparten av produksjonen eksportert.

Eksportmarkedet ble utvidet fra Europa og USA til markeder både i Asia og i Sør-Amerika. Krigen innebar nesten total isolering fra omverdenen, og glassverket overlevde ved å lage serier av konserveringsglass. På 1970-tallet økte både eksporten og også bilturismen til «Glassriket» i Småland. I 1975 ble Kosta Boda solgt til Upsala-Ekeby som presenterte sin kolleksjon under mottoet «Alt for det dekkede bordet». Nå fikk til og med de gifte kvinnene slippe til i produksjonen. I dag er fremstillingen av glass en av ryggradene til denne svenske regionen.

På 1960-tallet ble det innledet et samarbeid mellom glassbrukene Kosta, Boda og Åfors som bare ligger noen mil fra hverandre (samme selskap fra 1971). Kosta Boda satser offensivt på rekruttering til glassblåseryrket, og i området finnes også en egen glasskole.

UTVALGTE SALGSSTEDER

Kosta Boda er Sveriges eldste glassverk, og produksjonen bygger på mange hundre år gamle håndverkstradisjoner. 260 år etter etableringen er det fremdeles ingenting som masseproduseres. De fleste produktene munnblåses. Det betyr at ingen er, eller skal være, helt like. Og i den senere tid signeres alle produktene av kunstneren.

Kosta Boda har kapret en solid posisjon verden over. Kosta Boda selges i så å si alle verdens land. Og ikke minst i Norge. Norge er i dag det aller største eksportmarkedet etter USA. Årlig selges det Kosta Boda-produkter for 60 millioner kroner her i landet, totalt er omsetningen 340 millioner. De siste årene har salget økt med omkring 10 prosent årlig.

Fra midten av 1970-tallet har Kosta Boda hatt et eget datterselskap i Norge som har hatt ansvaret for og kontakten med forhandelere her i landet. Produktene selges kun gjennom utvalgte forhandlere.

- Vi velger våre forhandlere med omhu, sier salgskonsulent i Royal Scandinavia, Kerstin Larsen.

- Butikker som skal selge Kosta Boda må vise frem et spekter av Kosta Boda-produkter. Til tross for at det er seriene med ulike vinglass som er mest populære, er det altså ingen som får lov til å bare selge en serie med Kosta Boda-produkter.

Kosta Boda finnes ikke i alle hjem, men stadig flere får øynene opp for vinglassene, kunstglassene og skulpturene.

- Gjennom 1990-tallet er nordmenn blitt et mer designbevisst folkeslag. De har sans for det som er ekte, det som ikke er masseprodusert. Årsaken til populariteten er årelang innsats fra blant annet handelsnæringen, Kosta Bodas egen profilering og stor interesse i mediene. Nordmenn bruker mange penger på hjemmene sine, og de liker å ha det fint rundt seg. Og så tror jeg at nordmenn har god smak, smiler Larsen.

Det koster å smykke stua med glasskulpturer, spisebordet med vinglass eller kjøkkenbordet med en bolle fra Kosta Boda. Kosta Krona, er oppnavnet enkelte har gitt til produkter fra Kosta Boda.

- Produkter fra Kosta Boda er en investering. Kunst blir man ikke ferdig med, sier hun

KONKURRERER MED KLESBUDSJETTET

Som merkevarer flest, kopieres også mange av Kosta Bodas 500 artikler i land med billig arbeidskraft.

- Men originalen overlever. Vi må overse det og ta det som et kompliment. Vi skal eksperimentere og være nytenkende. Vi kan ikke hvile på laurbærene, sier Larsen.

- Hvem konkurrer dere med?

- På vinglassiden konkurrer vi i Norge med Hadeland og Magnor. Men minst like mye konkurrerer vi med folks klesbudsjett, sier Kerstin Larsen.

Kosta Boda er danskeid av designkonsernet Royal Scandinavia som også eier Royal Copenhagen, Georg Jensen og Holmegaard. I en periode var Royal Scandinavia eid av De danske bryggeriene. I dag er det flest private investorer.