Status: Fart med stil

Er du en av de rundt tyve MV-eierne i Norge, har du ikke bare et kjøretøy i garasjen, men et kunststykke. Hvert fall om vi skal legge Guggenheim-museets vurderinger til grunn. MV Agusta er blitt funnet en plass verdig i Guggenheims prestisjetunge utstillingslokaler både i New York og Bilbao. Det hadde nok ikke den italienske greven Domenico Agusta trodd, da han i andre verdenskrigs siste måneder startet produksjon av motoriserte tohjulinger på familiens flyfabrikk.

NEDLEGGELSE

Meccanica Verghera Agusta (derav MV Agusta) oppsto som eget selskap i 1945. Med Grev Domenico Agusta i spissen hadde det sprunget ut fra flyprodusenten Societa Costruzioni Aeronautiche Giovanni Augusta. Greven ville nå konsentrere seg om motorsykler - og hans prioriteringer bar frukter. I løpet av de neste årene fikk MV innpass både på det italienske og det internasjonale markedet. Takket være de sterke prestasjonene på konkurransebanen, ble MV snart et svært tungtveiende navn i bransjen. Mellom 1950 og 1976 hentet de spreke italienerne hjem 270 Grand Prix-seire og 75 verdensmestertitler.

Men lykken tok brått slutt - Grev Domenico Agusta døde i 1971. Han hadde vært både hjertet og hjernen bak produksjonen; og 6 år etter hans død stengte MV Agusta fabrikkdørene.

OPPSTANDELSEN

Produksjonen ble riktignok stoppet i 1977, men navnet levde videre. I 1978 kjøpte motorsykkelprodusenten Cagiva Motor SPA rettighetene til merket, og i 1999 ble selskapet døpt om til MV AGUSTA Motorcycles SPA. Men allerede to år før selskapet byttet navn, valgte Castiglioni å lage den første sykkelen med MVs logo: I 1997 så den første nyproduserte MVen dagens lys - med modellen F4 S var den sårt savnede italieneren tilbake.

Mannen bak gjenoppstandelsen er Claudio Castiglioni, president i MV Agusta. I samarbeid med ingeniører fra Ferrari og en av Italias beste designere, Massimo Tamburini, har han utviklet en sykkel som så absolutt er tradisjonen tro, både når det gjelder design, kvalitet og yteevne. Selv om den reintroduserte MV-en ennå ikke har vært å se på konkurransebanen, har kritikere og anmeldere verden over tatt imot den gjenoppståtte italieneren med åpne armer. Til og med det prestisjetunge Guggenheim Museet har latt seg imponere - under påskriften «The art of motorcycle» er MVs F4 S å finne både i New York og i Bilbao.

SJELDEN BLOMST

Castiglioni har ikke til hensikt å la MV-en bli dusinvare. Han produserer etter filosofien «har vi 50 kjøpere, produserer vi 49».

- For disse i MV Agusta er det like mye snakk om å leve ut en lidenskap som å drive business, mener Dag Løvaas, arbeidende styremedlem i Løvaas Motor AS og norsk eneimportør av MV Agusta.

- Castiglioni vil fylle en nisje med MV-en. Han er mer opptatt av at sykkelen skal beholde sin posisjon som en av de mest høythengende syklene som finnes, enn å øke produksjonen og tjene masse penger, forteller han.

Vil du kjøre med de virkelig store gutta, må du gå til anskaffelse av MVs mest eksklusive modell, F4 Oro. Har du en Oro i garasjen er du garantert i godt selskap - kongen av Spania har nemlig to eksemplarer av dette italienske gullet. Denne sykkelen ble produsert i 1999, og kun i 300 eksemplarer. Den har det samme prisbelønte designet som «standard» F4, men plast og aluminium er erstattet av magnesium og karbon. Mest oppsiktsvekkende er det likevel at sykkelen er produsert for hånd. På fabrikken i Nord-Italia ble Oro håndmontert fra første skrue. I beste grafikk-ånd er hver enkelt sykkel nummerert med et sølvskilt på styrekrona.

- Den er absolutt verst (les:best)! sier Dag Løvaas. Det skulle bare mangle, med en prislapp på nærmere 400 000 kroner.

Om du er på jakt etter sykkelen med stor S, men verken kongen av Spania eller noen andre privilegerte eiere vil gi fra seg leketøyet sitt, kan du snuse på MVs F4 Senna. I Hollywood-produksjonen «Gone in 60 seconds», raste Angelina Jolie etter Nicolas Cage på en av disse. Med 750 kubikk, 146 hestekrefter og en toppfart på nesten 300 km/t kjørte hun fra både Mercedes og Ferrari. I en actionfilm der motor, fart og spenning utgjør hovedingrediensene, har regissør Dominic Sena valgt en motorsykkel som glir rett inn. I likhet med sin artsfrende Oro, er Senna satt sammen av menneskehender. Produksjonen stoppet på 300 blank, derfor er en velfylt lommebok en forutsetning også her; nesten 300 000 kroner må du ut med om du vil bli eier av en Senna.

VENTELISTER

Prisnivået ligger et godt stykke over konkurrentene på markedet, men det er ikke først og fremst derfor MV har en høy stjerne verden over.

- MV er sykkelens svar på Lambourghini, sier Løvaas. - Den er som en «femstjernes» konjakk, med en pluss på, konkluderer han. Med sine ekstraordinære kjøreegenskaper, spreke motor og elegante design, er MV Agusta en av de mest spesielle merkene i verden. At fabrikken i Nord-Italia ikke produserer etter sosialøkonomiske lover, unngår aktiv markedsføring og er svært så hemmelighetsfulle om alt som angår sitt lille hjertebarn, gjør ikke akkurat sykkelen mindre ettertraktet. I Norge er det ventelister på samtlige av MVs modeller. Hvor lange disse er, vil imidlertid ikke importøren ut med.

HJERTET I ITALIA

Grand Prix-seiere, Guggenheim og Hollywood - det er en spesiell klang over Agusta navnet. Er man klar over sykkelens ærverdige fortid - og spektakulære nåtid - er det lettere å ta seg råd til et eksemplar. I hvert fall om du har sansen for det italienske. Pasta, italiensk rødvin, Michelangello og Lambourghini - en ekte MV-entusiast har sitt hjerte i Italia.

- Med hjertet i Italia vet man å sette pris på de kvalitetene en MV har, sier Dag Løvaas. Og tro ikke at du kan bestige den italienske hingsten med jeans og joggesko. En ekte MV-eier tar vidunderet ut på landeveien iført hel skinndress og matchende hjelm. Stikkord er stil, eleganse og helhet - bare slik kommer en MV Agusta til sin rett.

Eneimportøren i Norge har per i dag skaffet 18 heldige nordmenn en av de ettertraktede tohjulingene, deriblant en Oro og en Senna. Med færre enn tyve eksemplarer på norske veier, blir du garantert lagt merke til med 750 kubikk italiener mellom bena.