Status: Eskimokvinnens skinnbukser

Tulipanvasen bukter seg som en av de mange finske innsjøene. Alvar Aalto-vasen, den mest kjente av alle blomstervaser, står både med og uten blomster på mange finske og utenlandske stuebord i dag.

Vasen går i dag under navnet Aalto-vasen. Slik har det ikke alltid vært. Den bølgete glassvasen så dagens lys under navnet «Eskimokvinnens skinnbukser» i 1936. Firmaet Karhula Iittala Glasshytte arrangerte en konkurranse for å få frem nytt bruks- og kunstglass til Verdensutstillingen i Paris i 1937. Vinnerbidraget var skissert på kulørt papir og kartong, og det fulgte med en maskinskrevet tekst om hva vasen kunne brukes til. Forslaget, som ble levert inn under signaturen «Eskimokvinnens skinnbukser», var suverent, ifølge den finske juryen i designkonkurransen. Og bak nytenkningen sto den finske arkitekten Alvar Aalto (1898-1976) som allerede hadde høstet internasjonal anerkjennelse som arkitekt og møbeldesigner. Han hadde også tegnet den finske paviljongen til verdensutstillingen i Paris. Men «Eskimokvinnens skinnbukser» ble hans definitive gjennombrudd som glassformgiver. Kolleksjonen som ble vist på verdensutstillingen omfattet et titall objekter, fra en meterhøy vase til et lavt fat i fargene klar, Rio brun, koboltblå, sjøgrønn og røykfarget.

Alvar Aalto var stolt av denne nye formen. Men at denne vasen skulle vekke hele designverdens oppmerksomhet på Verdensutstillingen i Paris, kunne han ikke vite. At vasene skulle selge som aldri før etter over 60 år i produksjon, kunne han selvfølgelig ikke regne med. Ei heller at glassbølgene skulle bli banebrytende for skandinavisk design, og bli så å si ensbetydende med finsk design.

Senere samme år ble den mest populære modellen i serien benyttet på Savoy Restaurant i Helsinki, som Aalto selv hadde innredet. Den ble derfor først kjent som Savoyvasen. I denne restauranten står fremdeles vasen, og hovmesteren sier at mange gjester kommer hit kun for å se på dem. Først på 70-tallet ble den omdøpt til «Aalto-vasen» etter sin opphavsmann.

Det stilistiske språket i Aalto-vasen var noe helt nytt i 1936. De enkle og bølgete formene avviker fra de symmetriske formene i tradisjonell glassdesign. Vasens «linje» har åpenbare berøringspunkter til Aaltos 30-talls arkitektur. Formene er inspirert av det finske innsjølandskapets bølgende konturer. Aalto ville bevare kontakten mellom menneske og naturen.
VASE FOR FOLKET
Aaltos vase finnes på de største og mest kjente kunstmuseene over hele verden. Men han skapte ikke sin vase med museer i tankene, derimot var den tenkt som bruks- og prydgjenstand i vanlige hjem. Hadde Aalto levd i dag, og opplevd at IKEA og andre billigvare-produsenter kopierer vasene hans, ville han sannsynligvis ikke vært misfornøyd. For Aaltos tanke var jo nettopp at god design skulle få en plass i vanlige hjem.

Til tross for gode etterligninger, blir de sjelden som originalen, til det er produksjonen av Aalto-vasen for komplisert. En «Aaltovaseblåser» er i Finland ensbetydende med en glassblåser som kan sitt håndverk, en profesjonell. Nettopp fordi vasene er håndblåste, er ingen vaser like. Aalto-kopiene, derimot, produseres ved at man presser flat en glassmasse, bretter den over en form, og lar glasset stivne slik at det bølger seg i fallet. I begynnelsen ble denne vasen kalt Savoyvasen, men ettersom Iittalas glassblåsere aldri fikk noen pause i produksjonen, ble vasen synonymt med navnet på arkitekten. Dessuten betyr Aalto bølge på finsk.
SYMBOL PÅ FINSK DESIGN
Hvor mye det store, finske firmaet Iittala Glass har tjent på produksjon av denne vasen i årenes løp, vil firmaet ikke røpe. Men det er utvilsomt store summer. Aaltos vase er i dag produsentens flaggskip og trolig verdens mest berømte glassobjekt.

- Aaltos vase er det mestselgende Iittala-produktet, og har vært det i mange år. Vi eksporterer vasen til omkring 30 land, men hovedmarkedet er i Skandinavia, selv om også eksporten til Sentral-Europa, Nederland og Tyskland er betydelig. De ivrigste kjøperne, er danskene, mens nordmennene nok foreløpig er litt konservative, sier informasjonsdirektør Päivi Jantunen ved finske Iittala Glass. Hun mener at Aalto-vasen er blitt stående som et symbol på finsk design og det 20ende århundret.

I flere tiår etter verdensutstillingen i 1937 var vasene kun høyt skattet av kosmopolitter, arkitekter og mennesker i designkretser. Det var først etter 50-årsjubileet i 1986 at salgstallene virkelig tok av, og øker årlig.

I år 2000 ble det publisert flere bøker om det som var de viktigste designobjektene i det 20ende århundret. Flere av dem hadde valgt Aaltos vase som førstesidebilde. Vasen er helt klart blitt et ikon fra det forrige århundret.

- Hvorfor er denne vasen blitt så populær?

- Det er to årsaker. Den ene er designeren Alvar Aalto og hans arkitektur. Vasen er helt tydelig synonym med formen på hans bygninger. For mange arkitekter over hele verden, er vasen blitt et symbol på hans moderne arkitektur. Å ha et eksemplar av vasen, er som å ha en del av hans arv. I Finland er bygninger som er designet av Aalto en populær turistattraksjon. Den andre årsaken er at det er en utmerket vase og et stykke vakker kunst. Eller som Alto selv sa det: Bruk din fantasi til selv å finne nye måter å bruke vasen på. Du kan for eksempel lage en liten kaktushage i den lave vasen eller bruke den som fruktfat, sier Päivi Jantunen.
«EVIG POPULÆR»
Ekspeditør Heli Koskinen i Nordens største varehus, Stockmann i Helsinki, får ikke skrytt nok av Alvar Aaltos vase.

- Finnene får aldri nok av denne vasen, selv om den har vært til salgs i 64 år. Og utlendingene kommer direkte til denne avdelingen for å kjøpe med seg et eksemplar hjem, sier Koskinen.

Den opprinnelige vasen var 12 cm høy. I dag lages «originalen» i 16 cm høy versjon, og to mindre kloninger på 12 cm og 9,5 cm.

I Norge er vasen også populær. På Christiania GlasMagasin i Oslo selges det flere i uka av vasen som koster nærmere 800 kroner stykket. Spesielt den klare vasen er populær blant nordmenn.

- Aalto-vasen er minst like populær som før. Vi selger opptil 3-4 vaser om dagen, sier butikkmedarbeider Kari Jeleim. Hver tredje uke bestiller hun vanligvis 30 nye vaser fra Iittala.

Randi Gaustad ved Kunstindustrimuseet i Oslo tror at vasens «evige» popularitet rett og slett skyldtes at den er et godt designprodukt.

- Vasen er god å sette blomster i, og den er vakker i seg selv. I tillegg er finnene flinke til å markedsføre sine produkter. Det er vel heller ingen ulempe at den er tegnet av en arkitekt som også er kjent for mye annet, sier Gaustad.

Direktør Ulf Grønvold ved Norsk Arkitekturmuseum tror Aalto-vasen er en av de vanligste gaver i et visst samfunnssjikt her i landet. - Et tidløst og klassisk produkt, udiskutabel kvalitet. Kjent over hele verden, men tross alt mest innarbeidet i Norden. Kanskje er vi spesielt svake for den i Norge fordi vi er så fattige på egne klassikere, sier han.

I 1970 tegnet Alvar Aalto Nordjyllands Kunstmuseum i Ålborg, og samme år konserthuset Finlandia i Helsinki. Bygningen preger sammen med ham den finske 50-mark-seddelen. Aalto bygde også i andre land og fikk mange utmerkelser, blant annet var han æresdoktor ved NTH i Trondheim. Og som den eneste arkitekt i Norden ble han allerede for lenge siden hedret av finnene med et eget frimerke. Skissene til «Eskimokvinnens skinnbukser» finnes i dag på postkort som fås kjøpt i Finland.