Status: De rikes favoritt

I snart 130 år har maleren Frits Thaulow vært en bestselger. Hans liv var et kunstnerliv påfallende fritt for fattigdom og tvangstanker. Han var både kunstnernes kunstner og de kjøpesterkes favoritt. Fortsatt, 94 år etter sin død, er han det siste.

910.000 KRONER

For man skal skrape sammen mer enn feriepenger dersom man ønsker å drømme seg inn i for eksempel det franske elvelandskapet vi har valgt som et representativt Thaulow-bilde. Sist det ble omsatt, på Blomquists vårauksjon i Oslo for to år tilbake, måtte kjøperen bla opp 910.000 kroner. Til gjengjeld var han helt sikker på at han bare måtte ha akkurat det bildet. Elvelandskap med måne, heter det, teknikken er olje på lerret, og målene er 60X74 cm. Motivet er elven Isole som renner gjennom utkanten av Quimperle i Bretagne der Thaulow oppholdt seg i 1901. Det er på ingen måte det dyreste Thaulow-bildet. Heldigvis (for de med virkelig fet lommebok) finnes det dyrere bilder, og heldigvis (for det store flertallet Thaulow-elskere) finnes det billige bilder. Oljemaleriene er alltid dyre, men raderingene koster «bare» fra 20.000 kroner og oppover. Det dyreste Thaulow-maleriet til nå, Den gamle mølle, Kristiania, gikk for 1.220.000 kroner på Sotheby´s i London i 2000. Et annet, Fabrikken ved elven, Kristiania, ble solgt for 1.065.000 kroner på samme sted samme år.

- Grunnen til at Frits Thaulows bilder er dyre er at de jevnt over er av god kvalitet, og at de er malt av en av våre største malere på slutten av 1800-tallet. Helt fra hans egen tid kostet det å bli eier av Thaulow, og aller dyrest var det rundt 1984 da en svensk kunsthandler hausset han opp, på grunn av at han mente han til da var grovt underpriset. Så i løpet av et års tid gikk bildene fra å være for billige, til å bli altfor dyre. Nå er nivået riktigere, sier Knut Forsberg ved Blomqvist Kunsthandel.

KOSMOPOLITT

Blomquist har hatt et forhold til Thaulow helt tilbake til tidlig i karrieren, da Thaulow som ung maler utfordret ateliermalerne med sitt friluftsmaleri. Når andre gallerier ikke var tilgjengelig kunne han ty til Blomquist. I sine yngre år var han en slags rebell, på ingen måte noen bohem, men med intellektuell sympati for Hans Jæger og Kristianiabohemen, og gjennom 1880-årene ble han mer enn en maler. Han ble kulturpersonligheten Frits Thaulow. Som ivrig debattant påpekte han hvor trangt, åndelig og idémessig, det var i de norske kunstkretsene. I et forsøk på å få til et større og åpnere miljø foreslo han et eget «kunstnernes hus», et kunstnerstyrt utstillingslokale noe som ikke ble realisert før lenge etter hans død. Ikke før i 1930. En malerstreik organiserte han også, i protest mot kriteriene som lå til grunn for offentlige innkjøp.

Tidlig hadde han skaffet seg erfaring fra den store verden. Han hadde studert i København og bodd i Paris. En by han til stadighet flyttet tilbake til, bare avbrutt av reiser og kortere og lengre norgesopphold Men i motsetning til sin samtidige malerkollega og venn Christian Krohg var ikke Thaulow opptatt av at kunsten skulle tjene samfunnet, l´art pour la vie. Thaulows program gikk i retning av at kunsten var til for den estetiske nytelsens skyld, l´art pour l´art. Han var naturalisten opptatt av farger og stemninger, i hovedsak malt på stedet, men mot slutten av livet ble atelieret et stadig viktigere sted også for han, og inntrykkene ute fra naturen ble bearbeidet der.

ESTETISK NYTELSE

Hans bilder ble i stor grad oppfattet som en estetisk nytelse, og mens andre norske malere gikk sultne og dukknakkede gjennom gatene i de europeiske storbyene, slo Thaulow igjennom i Paris og fikk velhavende kunder ikke bare i Frankrike, men også i USA og England. Hans kunsthandler i Paris, George Petit, var en streng mann som ikke ville selge annet enn førsteklasses bilder, men det gjorde han til gjengjeld med stor suksess. Så stor suksess at Thaulow hadde råd til å være mesen for unge kunstnere, blant dem Edvard Munch.

Frits Thaulow skal ha æren for å ha «åpnet» Paris for norske kunstnere, ikke bare malere, men også dikterne, og i sin samtid var han sett på som en god debattant, en strålende vert, og festlig skikkelse i alle betydningene av ordet. Hans venner var samtidens store navn; malerne Christian Krohg og Erik Werenskiold, forfatterne Arne Garborg, Jonas Lie, Alexander Kielland, Bjørnstjerne Bjørnson og August Strindberg, og i likhet med Christian Krohg ytret han seg gjerne i Verdens Gang, datidens viktigste kulturavis. Hans tekster var ikke journalistiske som Krohgs, men polemiske.

Selv om han i mange og til dels lange perioder bodde i Frankrike, forble han en maler med sterk forankring i Norge. I Paris ble han verken oppfattet som impresjonist eller salongmaler, men som en selvstendig poetisk naturalist med symbolistisk overtoner. Og selv om mange av de mest etterspurte motivene er fra Paris og franske småbyer, står hans klare vinterbilder fra Norge, de fleste malt på 1880-tallet, sentralt også den dag i dag. Riktignok er ikke så mange av disse fremme på auksjoner, men desember i fjor ble Vinterlandskap med port og dompaper fra 1891 solgt for 410.000 kroner. Et av disse vintermotivene som har vært spesielt viktig for Thaulow selv er Isløsning fra 1887, et motiv han gjentok i forskjellige versjoner og brukte som gaver. En versjon finnes i Nationalmuseet i Stockholm og en annen i Pushkin-museet i Moskva. Andre sentrale vintermotiver har vært fabrikkbebyggelsen rundt Akerselva i Oslo. Hos Blomquist er det på grunn av den knappe tilgangen på disse vinterbildene lange ventelister med kjøpere som håper at et eller flere av de viktigste skal bys frem. Thaulows bilder er innkjøpt til et lang rekke av verdens viktigste museer og kunstgallerier.

1200 BILDER

Thaulow hadde en stor produksjon. Det anslås at han etterlot seg om lag 1200 oljemalerier, og ettersom det i hans samtid ikke var uvanlig at bildene ble kopiert, har det selvsagt vært falske Thaulow-bilder i omløp.

- Et viktig moment er at Thaulow-bildene var dyre allerede i sin samtid, og derfor naturlige objekter for forfalskninger, og vi får stadig inn Thaulow-bilder som har vært ekte. Med det mener jeg at vi nå er i stand til å avsløre forfalskninger det var vanskelig å finne ut av tidligere, sier Forsberg.

De siste ti årene har Blomquist omsatt i underkant av 200 bilder, oljemalerier og raderinger. De fleste som kjøper en Thaulow gjør det for å beholde den livet ut.

- Det er det barna og barnebarna som selger, sier Knut Forsberg.

Noe av det siste Frits Thaulow fikk gjort som maler, var å male Kongens ankomst til Kristiania i 1905. Ved hans død i 1906 skrev den fryktede kunstkritikeren Georg Brandes i Politiken: «Nest efter Grieg, Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Nansen har ingen Nordmand gjort Norges Navn bekendt saa viden om som Frits Thaulow.»

Det kunstkjøpende publikum her hjemme er tydeligvis enig med Brandes, for de siste årene har Thaulow vært en blant våre mest etterspurte malere. Hans program, l´art pour l´art, har med andre ord fremdeles appell. For skjønnhet selger fortsatt.