Status: Carlo's Visjon
Mange av oss som er oppvokst ved kysten elsker sommermånedene. Da pakket familien alt vi kunne få i båten, reiste ut på fjorden, fant et stille område hvor vi bare kunne kose oss. Det var sol, godvær og ferie. Vi grillet på svabergene, og lukten av nygrillet laks blandet seg med sjøluften og ble den mest fantastiske bouquet. Og båten var det sentrale elementet. Den ble gnikket og skrubbet, og var mer enn bare et fremkomstmiddel. Den var lekeplassen, samlingsstedet, stupebrettet og solsengen. Stakkars de på innlandet...
Det er enkelte som skal på sjøen i de kommende månedene og som har spesielt god grunn til å glede seg. De skal igjen ut med sin Riva. Ut på fjorden, kjenne vinden slite i håret. Kanskje skal de til og med ut med sin nyanskaffede Riva Aquarama. Men da er det ikke i Norge - her eier ingen den gjeveste Rivaen. Muligens ikke så merkelig - det er bare produsert rundt 800 eksemplarer av båten.
REPARATØREN PIETRO
Historien om Riva-båtene starter i den nordlige delen av Italia. Pietro Riva, reparerte sin egen båt, da en fisker fra Sarnico ved Lago d´lseo, nord for Milan, kom bort til han. Fiskeren eide to helt nye båter som var blitt skadet av uvær. I Sarnico fant han ingen som kunne hjelpe ham med å sette de i brukbar stand - kunne Pietro gjøre jobben?
Det ble slik at Pietro endte opp i Sarnico, hvor han opparbeidet seg et godt renommé. Flere båter kom til reparasjon, og han fikk oppdrag om å bygge nye fiskebåter. Pietro og hans etterkommere fortsatte med dette til Serafino Riva tok over på begynnelsen av 1900-tallet. Han tok over etter fredag den 18. mai 1907. Klokken fire denne dagen døde hans far Ernesto plutselig i en ulykke på verftet.
Denne tragedien førte til en endring i båtproduksjonen. Serafino hadde en stor lidenskap - han elsket fartsbåter - og fokuserte mer og mer på dette. Det ble raske båter som snart ble båtracevinnere i mellomkrigstiden. Serafino vant selv flere båtrace, og en stor del av kundene hans var konkurransekjørere.
Men det var ikke Serafino som skulle gjøre Riva til det man kjenner det som i dag - det var hans sønn Carlo Riva.
Carlo fikk slippe ordentlig til i begynnelsen av 1950-tallet. Han hadde nye visjoner. Noe av det første han gjorde var å reise over til USA. Han trengte gode, driftssikre motorer. For å få dette reiste han over til Chris Craft, som var de ledende på båtmotorer. De hadde de mest driftssikre motorene, men opererte med minimumsordrer på femti motorer. Carlo hadde kun klart å skrape sammen nok til å kjøpe seks. Etter to dager, en «hvit løgn» om at man kun hadde lov til å importere seks motorer i året til Italia, reiste Carlo hjem både med motorene og de eksklusive importrettigheter for Chris-Craft-motorer til Italia.
STATUSSYMBOL
Det var etter Carlos USA-tur at Rivas storhetstid virkelig begynte. Inspirert av Carlos lidenskap for form og kvalitet, kombinerte Rivas nye sportsbåter det ypperste av italiensk design og kraften og stabiliteten til amerikanske motorer. Båtene ble etter hvert et statussymbol som fristet både finansfyrster, filmstjerner og kongelige. Du kunne se Anita Ekberg, stjernen fra Federico Fellinis mesterverk, La dolce vita, ligge dovent og sole seg på en motorbåt fra Riva. Kjendisarkivene fra 50-tallet inneholder også flotte bilder av en ung Brigitte Bardot poserende med båtens mørke mahogni som bakgrunn.
Kong Hussein av Jordan hadde sin Riva Aquarama, og Gunther Sachs - fra den kjente von Opel-familien og en av datidens mest kjente playboyer, hadde også et spesielt godt øye på Riva Aquarama.
Det er også nettopp denne båten som best symboliserer Riva. Båten som først ble satt i produksjon i 1962, og som mange mener er den flotteste «runabouts» som er laget.
VANSKELIG
Norskekysten kan dessverre ikke skryte å være farvannet Aquarama. Av de 30 båtene som er i norsk eie, er det ingen av denne typen. Det nærmeste vi kommer er båten skipsreder Sigval Bergesen d.y. i 1960 kjøpte på en båtutstilling i Njårdhallen i Oslo - en Riva Tritone. Dette er forgjengeren til Aquarama, men Tritone mangler blant annet det bakre soldekket. Viktig for noen, mindre viktig for andre. Bergesen var, da han levde, en av dem som virkelig satt pris på håndverket fra Nord-Italia. Det er bare solgt tre nye båter til Norge, og alle ble kjøp av skipsrederen. Tritonen er den eneste gjenværende, de to andre ble ødelagt i en brann.
Nå er det dessverre ikke lenger mulig å oppdrive nye båter. Riva lager ikke lengre trebåter (produksjonen av Aquarama Special stoppet i 1996).
Etter en opprivende konflikt i slutten av 1960-tallet valgte Carlo å selge fabrikken: En dag han kom på jobb viste det seg at arbeiderne hadde overtatt fabrikken, og gått ut i streik. I tillegg var glassfiber kommet for fullt, og det var en generell nedgang i etterspørselen etter trebåter. Carlo uttalte at han aldri kom til å lage båter av samme materiale som man lager toalettseter av, og solgte verftet til Whittaker. Etter den tid har skipsverket skiftet eiere flere ganger, før det til slutt nå endelig er tilbake i italienske hender. Det er nå Ferretti Gruppen, en av verdens ledende luksusyachtprodusenter, som eier verftet. Fabrikken lager en båt som ligner på Aquarama, en båt med glassfiberskrog, og treinteriør, men det er ikke treskrog
2.500 ARBEIDSTIMER
Skal du ha en Riva-trebåt i dag må du ut på bruktmarkedet. Den beste plassen for å oppdrive en av disse båtene er Revisione Assistenza Motoscafi (RAM) i Italia. Selskapet som driver med restaurering og service av Riva-båter, drives av Carlo Riva, den pasjonerte fabrikkeieren, Hans virksomhet ligger så godt som vegg i vegg med Riva Shipyard i Sarnico. RAM har til vanlig om lag 250 båter til salgs. Men du skal gjerne ha litt ekstra å rutte med dersom du ønsker den gjeveste modellen. Aquaramaen går for rundt 2 millioner kroner nyrestaurert. Da er den klar til sjøsetting, og du har også en strøken båt. Alt på båten blir satt tilbake til original stand, og det brukes 2.500 arbeidstimer på hver båt. Som et apropos - når båten ble brukt gikk det med 1.200 arbeidstimer.
Skulle du være så heldig å finne et prosjekt - altså en båt som må restaureres - skal du være svært fornøyd dersom du slipper unna med 700.000 kroner. Og da må du regne med å legge i rundt 1,5 millioner i arbeid og deler
Ikke alle båtene er like dyre som Aquraramaen. Av de mindre modellene kan du få fullt kjørbare båter til 400.000-500.000 kroner.
Leter du etter en Riva - kontakt Leif Conradi, han er formann i Riva Club Norway og vet alt om markedet for Riva-båter. Kanskje er det du som denne sommeren kan nyte sjølivet utenfor Monaco, Monte Carlo, eller kanskje på et skjær i Oslofjorden?
