Spill i blikket
Nå kommer mitt forståelige norsk raskt til å forsvinne.
Gaute Godager står foran en storskjerm på et lite møterom i børsnoterte Funcoms kontorer på Skøyen.
Et knippe skjeggete, svært casual antrukne og coladrikkende spilldesignere sitter rundt bordet. Det er gjennomgang av en quest, eller oppgave, på den nye storsatsingen «Age of Conan - Hyborian Adventures». Onlinespillet lanseres for publikum i januar 2007, etter å ha vunnet lassevis med priser for demoversjonen.
Før det er det tusenvis av detaljer som må fungere.
- Jeg kjører jeg, er det greit?
Ingen protesterer når Godager setter i gang karakteren.
«My name is Kalanthes. I'm a fisherman and a guide,» sier den barbrystede kraftkaren med lav panne, buskete øyenbryn og svært bredt kjeveparti som står på en strand i et tropisk strandområde. Den engelske aksenten er ubestemmelig, men langt fra Oxford.
Godager manøvrerer mannen fra stranden og innover i jungelen. Han plukker opp en brukket åre på veien, tenner den på bålet og bærer den med seg innover. Et sted laster han en håndkjerre med store steiner og drar også den med seg innover mot en demning. Plutselig står mannen fast i piksler, kommer ikke av flekken.
- Skriv opp den «bugen» der. Den er litt 1982, den poppinga, sier han.
Lekeleder: Gaute Godager er Tom Hanks i åttitallsfilmen Big. Han er den energiske gutten på over 1,90, som har lært seg å snakke som de voksne, som har en liten hårvekst under underleppa, men som kan gå i grå lang-shorts og fargerike joggesko på jobben der han bruker arbeidsdagen på å lage leketøy.
- Eventyr er det jeg skaper. Det er som med Askeladden. Første steg er å snakke med brødrene. Og så er det å finne de forskjellige tingene, før man må til kongsgården. Vi bryter ned historien til enkelthandlinger.
Hver måned abonnerer rundt 10 millioner mennesker i verden på et onlinespill. I fjor utgjorde inntektene fra slike spill over ti milliarder kroner. I løpet av de neste to årene skal det tredobles, ifølge analyseselskapet DFC Intelligence. OECD mener det totale spillmarkedet kommer til å passere 200 milliarder i løpet av den samme tiden. Og ikke lenge etter kommer spillbransjen til å passere den for tiden hardt prøvete musikkindustrien.
En bit av den kaken forsøker FunCom å kapre med sitt nye onlinespill om barbaren Conan, Tarzans depressive fetter, som slåss i et univers der middelalderen møter romertiden og steinalderen på samme tid. Noen husker ham fra tegneseriene fra 70- og 80-tallet eller fra Arnold Schwartzeneggers film fra 1982. Det kommer en ny tegnefilm på kino, nye tegneserier og bøker. Og selvsagt en ny spillefilm.
Det skal godt gjøres å komme forbi Conan i 2007.
Men Funcom slåss mot Sony og Vivendi om de enorme inntektene spillindustrien kan gi. Sistnevnte har hittil skapt verdens mest suksessfulle onlinespill, «World of Warcraft», verdsatt til 15 milliarder kroner. Og da snakker vi om spillet altså, ikke selskapet.
Funcoms første internettbaserte spill, «Anarchy Online», har passert en million spillere. Det har gitt selskapet inntekter til å jobbe med Conan, selv om det ikke var den suksessen de håpet på.
- Fansen ser på oss som independent. Vi er ikke Vivendi eller Sony. De håper vi skal være mer som spillenes svar på HBO. De som ga oss Six Feet Under, Deadwood, Rome og Sopranos, de har vært nytenkende og kreative, men også kommersielle. Seriene kan være uskjønne, som Deadwood, men aldri spekulative.
- Det er kanskje ikke tilfeldig at store korporasjoner er hovedaktører i flere av spillene deres?
- Tja, det er jo science fiction, og der er overmakten ofte store selskaper.
Tenk på filmer som 1984, Blade Runner, Gattaca, Brave New World. Men i spillet vårt, Drømmefall, er det først og fremst karakterene som er viktige.
Vårt idealpublikum for det spillet er to kjærester som spiller det sammen.
- Det blir vel ikke like sannsynlig med Conan?
- Nei, det har et ekstremt maskulint fokus.
Kaos og onde makter: I det nye spillet har barbaren Conan entret tronen som kongen av Aquilonia. Men samfunnet er på randen av kaos, og eldgamle onde makter er på vei tilbake. Alle han må slåss mot er onde guder og mytiske skapninger i den lovløse sivilisasjonen.
«It's now time for you to become a messenger of death,» står det i pressemeldingen til spillet.
- Jeg har alltid vært en stor fan av Conan og hans hyborianske univers. Det å regissere dette spillet er en drøm som går i oppfyllelse. Vi fyller Conans verden med ting som du aldri har sett i et onlinespill før.
Det kan selvsagt synes som om et voldelig univers med lettkledde damer og helter med kraftige overarmer og skarpe sverd ikke akkurat er grensesprengende. Men internettspillets egenart er jo at alle som befolker spillet er virkelige mennesker. På andre siden av skjermen. Alle spiller mot alle.
- Dette er ikke et spill, det er en hobby. Det er til og med folk som finner dama si på nettspill og gifter seg der, sier Godager og slår hendene ut mot veggen der de detaljerte tegningene av bygningsdetaljer og rustninger er hengt opp til inspirasjon og instruksjon.
- Det er kanskje ikke så få her inne som har lest eller sett Ringenes Herre?
- Peter Jackson er en stor inspirasjonskilde for oss. Han moderniserte Tolkien på en nennsom og ærbødig måte.
- Det trenger dere kanskje ikke med Conan?
- Det ligger litt grumsete raseteorier og kvinnesyn hos skaperen Robert Howard, som vi må luke litt ut. Men det er et voksent spill. Det er mye vold.
- Og mye minimale skinnbikinier, husker jeg fra tegneserien?
- Ja, han hadde et litt splitta kvinnesyn. Det er mange flotte kvinner med.
Men vi er jo norske. Hallo!
Serieskaperen laget en miks av alt det han elsket: Eurasisk historie, Egypt, romere, heltinner, sex, ondskap og råttenskap.
- Det er en perfekt setting for et spill. Der man kan gi folkene dybde.
- Dybde under råttenskapen?
- Ja, med dybde mener jeg bakgrunn, det fins mer å lære, mer å få tak i for den som spiller. Og jo nærmere det historiske man er, jo lettere er det å gi folk gåsehud. Og gåsehud er det vi selger.
- Vi går inn her, sier Godager og braser inn i et stille rom med dataskjermer og rollespillfigurer i plast stablet mellom tomme colaflasker.
- Her lager Martin landskaper. Se, dette er jo Aquilonia, sier han og peker på skjermen.
- Men vi burde prøve å beholde det litt mer frodig, sier han om det golde, uttørkete ørkenlandskapet på skjermen.
- Jo, jeg skal ha litt gress her, tenkte jeg, sier Martin og peker med musen.
Tidlig ute: Gaute og broren begynte tidlig. Gaute brukte konfirmasjonspengene i 1984 til å kjøpe diskettstasjon til Commodore 64-en de hadde for å spille romskip-spillet Elite, der du flyr mellom planeter i åtte galakser og slåss med andre romskip. Allerede i 1989 designet han sitt første, men ufullstendige spill. Det var det som gjorde at han, sammen med fire andre, startet Funcom i 1993. Etter tre år var de 100 ansatte. I dag har de økt til 170 ansatte i Norge, USA, Sveits og Kina. I desember i fjor gikk spillselskapet på børs i Oslo, og i dag er det verdsatt til over 1,3 milliarder kroner. Og nå vil de altså bli like store og respektable som Disney.
Det hadde de kanskje ikke tenkt den gangen de fikk det lukrative oppdraget med å lage spillet til animasjonsfilmen Pocahontas. Men så er det heller ikke så mange igjen fra den tiden.
- Jeg er den siste gründeren i Funcom, og det trives jeg utrolig godt med. Jeg var opptatt av å lage spill. Derfor er jeg fortsatt her i dag.
- Hvor mye eier du av selskapet?
- Ja hvor mye eier jeg? Det er ikke mye. Fire promille, tror jeg. Det er mange gründere som skryter av hvor rike de har blitt. Men om jeg hadde vært opptatt av det, så hadde jeg ikke vært her lenger. Funcom har vært et tapsprosjekt lenge. I ti år levde vi på investorenes penger.
- De er vel fornøyde med en verdi på 200 millioner dollar?
- De er fornøyde ja. Nå er vi på børs. Har penger på bok og aksjer som er omsettelige. Vi har aldri hatt en så unik mulighet før.
- Og det er en notorisk villmann som skal ta dere til det neste steget?
- Vi har vunnet priser med Conan på alle kanter. Og hvis det er slik at man lærer av feil, så har vi lært. Vi ga ut Anarchy Online altfor tidlig.
- Men hvordan har disse første ti-tolv årene i spillbransjen vært?
- Det har vært en vekst- og avskallingstid med mye overtid og et og annet blaff av glamour. Det er en selvsentrert og selvopptatt bransje. Nå er den større enn cd-bransjen.
- Cd-bransjen?
- Ja, de som lager cd-platene. Men selv da bransjen var liten hadde vi gigantiske show og flere boot-babes enn på en bilmesse. Det var mye sirkus med svartkledde nerds som smilte i skjegget. Vi slår på stortromma overfor hverandre. Vi var nok ofte ufrivillig morsomme.
Psykolog: Mens Gaute Godager jobbet med oppstarten av Funcom tok han psykologutdannelse.
- Får du bruk for den utdannelsen her?
- Jeg får da bruk for menneskeforståelsen. Mye av det å være psykolog handler om den friske delen av mennesket.
- Men tenker du annerledes om det du driver med?
- Jeg har kanskje et utvidet etisk ansvar for det jeg driver med. Jeg tenker mer langsiktig. Det vi ønsker er at et spill som er ren underholdning skal være som tv. Det er et kulturuttrykk. Det er jo ikke alle som liker Sopranos, selv om jeg synes det er genialt.
- Føler du at dere blir vurdert annerledes?
- Vi blir behandlet som kuriosa. Spill har vært sett på som en ikke helt rent-skinnende stjerne, for å si det sånn. Man vet ikke hvordan man skal forholde seg til det. Der går det et skille rundt 30. Men det sprer seg.
- Og da øker det etiske ansvaret?
- Jo, det vil jeg si. Derfor vil vi kontrollere at det bare er voksne som spiller Conan. Ofte «lurer» noen inn mer vold enn de har lov til. I noen spill får du tilgang til sex, hvis du har en spesiell kode. Men det er ikke vi interessert i. Vi vil ha voksen rating på Conan. For å si det sånn: Den dagen Funcom og Disney er like akseptert som underholdning, da tjener vi penger.
- Og da er spill blitt en epidemi?
- La oss snakke om spillavhengighet. Folk blir avhengige av tapet ved å la være å spille, ikke av gleden ved å spille spillet. Spillautomater er derfor den verste form for dobbeltmoral. Der har du tapsspiralen. Du sitter stadig igjen med mindre penger. De folka som lager automatene jobber etter svært enkle «Skinner-dyr-prinsipper».
- Du mener at dere ikke lopper folk for hus og heim?
- Du kan jo selvsagt spille deg fra kjæresten din som med alle andre oppslukende hobbyer, som typisk nok menn har. Men vi er bevisst på at det skal være lett å komme inn igjen der du slapp. Det skal være som om du ikke var borte. Dataspill er laget etter prinsippet om at du må ha mer og mer ferdigheter. Kjørespillene er bra for hånd-øye-koordinasjon. Men vi lager ikke slike spill.
- Vi er avhengige av at folk elsker det vi gjør. Vi ønsker ikke å bli tobakksindustri, men underholdningsindustri. Og det er jo mer enn nok folk som er avhengige av kopekassa. Det er unfair, det er ingen som bryr seg om hva de sender på Hotell Cæsar. Eller hjernedøde realityshow som Big Brother.
«Anarchy Online er en midlertidig flukt fra det virkelige livet. Men det er også et virkelighetsnært medium der man kan uttrykke seg selv og få kontakt med andre mennesker i hvilken form du ønsker. Du kan kommunisere på et veldig overflatisk nivå eller et veldig dypt et. Denne sosiale integrasjonen er det som skiller et Massively Multiplayer Online Game (MMO) fra et enkelt-spiller-spill,» skriver Godager på hjemmesiden til spillet.
Det handler med andre ord om å bygge opp makt og innflytelse mer enn å skåre poeng på antall nedslaktede fiender. Du får finere klær, bedre utstyr og stiger i hierarkiet. Du går fra å være bonde til jeger for eksempel.
- Online-spillet er jo på en måte en avart av realityshowet?
- Vi spiller jo på det som kan kalles «intoxication of anonymity». Det vil si at man føler man kan gjøre ting som man ikke ville turt i virkeligheten. Jeg har for eksempel hørt om menn som har kledd seg i dameklær og prøvd å spille den rollen helt ut.
- Enkelte onlinespillere er ikke helt sikre på hva som er mest virkelig, den på skjermen eller den utenfor?
- Jeg har hatt den ublide opplevelsen å være det første mennesket på jorda. Jeg var den første spilleren på Anarchy Online. Det føltes som om jeg var den siste. Noe var riv ruskende galt. De menneskelige relasjonene er så enormt viktige. Som vann, er det noe vi ikke kan leve foruten.
Fakta om Gaute Godager
Bor: Langhus på Ski utenfor Oslo
Alder: 36
Status: Gift, to barn
Yrke: Spillregissør
Utdanning: Psykolog
Aktuell: Lanserer Funcoms nye onlinespill Age of Conan, som det knytter seg enorme forventninger til, i 2007.
Gaute Godager står foran en storskjerm på et lite møterom i børsnoterte Funcoms kontorer på Skøyen.
Et knippe skjeggete, svært casual antrukne og coladrikkende spilldesignere sitter rundt bordet. Det er gjennomgang av en quest, eller oppgave, på den nye storsatsingen «Age of Conan - Hyborian Adventures». Onlinespillet lanseres for publikum i januar 2007, etter å ha vunnet lassevis med priser for demoversjonen.
Saken fortsetter under annonsen
Før det er det tusenvis av detaljer som må fungere.
- Jeg kjører jeg, er det greit?
Saken fortsetter under annonsen
«My name is Kalanthes. I'm a fisherman and a guide,» sier den barbrystede kraftkaren med lav panne, buskete øyenbryn og svært bredt kjeveparti som står på en strand i et tropisk strandområde. Den engelske aksenten er ubestemmelig, men langt fra Oxford.
Godager manøvrerer mannen fra stranden og innover i jungelen. Han plukker opp en brukket åre på veien, tenner den på bålet og bærer den med seg innover. Et sted laster han en håndkjerre med store steiner og drar også den med seg innover mot en demning. Plutselig står mannen fast i piksler, kommer ikke av flekken.
Saken fortsetter under annonsen
- Skriv opp den «bugen» der. Den er litt 1982, den poppinga, sier han.
Lekeleder: Gaute Godager er Tom Hanks i åttitallsfilmen Big. Han er den energiske gutten på over 1,90, som har lært seg å snakke som de voksne, som har en liten hårvekst under underleppa, men som kan gå i grå lang-shorts og fargerike joggesko på jobben der han bruker arbeidsdagen på å lage leketøy.
Saken fortsetter under annonsen
- Eventyr er det jeg skaper. Det er som med Askeladden. Første steg er å snakke med brødrene. Og så er det å finne de forskjellige tingene, før man må til kongsgården. Vi bryter ned historien til enkelthandlinger.
Hver måned abonnerer rundt 10 millioner mennesker i verden på et onlinespill. I fjor utgjorde inntektene fra slike spill over ti milliarder kroner. I løpet av de neste to årene skal det tredobles, ifølge analyseselskapet DFC Intelligence. OECD mener det totale spillmarkedet kommer til å passere 200 milliarder i løpet av den samme tiden. Og ikke lenge etter kommer spillbransjen til å passere den for tiden hardt prøvete musikkindustrien.
Saken fortsetter under annonsen
Det skal godt gjøres å komme forbi Conan i 2007.
Men Funcom slåss mot Sony og Vivendi om de enorme inntektene spillindustrien kan gi. Sistnevnte har hittil skapt verdens mest suksessfulle onlinespill, «World of Warcraft», verdsatt til 15 milliarder kroner. Og da snakker vi om spillet altså, ikke selskapet.
Funcoms første internettbaserte spill, «Anarchy Online», har passert en million spillere. Det har gitt selskapet inntekter til å jobbe med Conan, selv om det ikke var den suksessen de håpet på.
- Fansen ser på oss som independent. Vi er ikke Vivendi eller Sony. De håper vi skal være mer som spillenes svar på HBO. De som ga oss Six Feet Under, Deadwood, Rome og Sopranos, de har vært nytenkende og kreative, men også kommersielle. Seriene kan være uskjønne, som Deadwood, men aldri spekulative.
- Det er kanskje ikke tilfeldig at store korporasjoner er hovedaktører i flere av spillene deres?
- Tja, det er jo science fiction, og der er overmakten ofte store selskaper.
Tenk på filmer som 1984, Blade Runner, Gattaca, Brave New World. Men i spillet vårt, Drømmefall, er det først og fremst karakterene som er viktige.
Vårt idealpublikum for det spillet er to kjærester som spiller det sammen.
- Det blir vel ikke like sannsynlig med Conan?
- Nei, det har et ekstremt maskulint fokus.
Kaos og onde makter: I det nye spillet har barbaren Conan entret tronen som kongen av Aquilonia. Men samfunnet er på randen av kaos, og eldgamle onde makter er på vei tilbake. Alle han må slåss mot er onde guder og mytiske skapninger i den lovløse sivilisasjonen.
«It's now time for you to become a messenger of death,» står det i pressemeldingen til spillet.
- Jeg har alltid vært en stor fan av Conan og hans hyborianske univers. Det å regissere dette spillet er en drøm som går i oppfyllelse. Vi fyller Conans verden med ting som du aldri har sett i et onlinespill før.
Det kan selvsagt synes som om et voldelig univers med lettkledde damer og helter med kraftige overarmer og skarpe sverd ikke akkurat er grensesprengende. Men internettspillets egenart er jo at alle som befolker spillet er virkelige mennesker. På andre siden av skjermen. Alle spiller mot alle.
- Dette er ikke et spill, det er en hobby. Det er til og med folk som finner dama si på nettspill og gifter seg der, sier Godager og slår hendene ut mot veggen der de detaljerte tegningene av bygningsdetaljer og rustninger er hengt opp til inspirasjon og instruksjon.
- Det er kanskje ikke så få her inne som har lest eller sett Ringenes Herre?
- Peter Jackson er en stor inspirasjonskilde for oss. Han moderniserte Tolkien på en nennsom og ærbødig måte.
- Det trenger dere kanskje ikke med Conan?
- Det ligger litt grumsete raseteorier og kvinnesyn hos skaperen Robert Howard, som vi må luke litt ut. Men det er et voksent spill. Det er mye vold.
- Og mye minimale skinnbikinier, husker jeg fra tegneserien?
- Ja, han hadde et litt splitta kvinnesyn. Det er mange flotte kvinner med.
Men vi er jo norske. Hallo!
Serieskaperen laget en miks av alt det han elsket: Eurasisk historie, Egypt, romere, heltinner, sex, ondskap og råttenskap.
- Det er en perfekt setting for et spill. Der man kan gi folkene dybde.
- Dybde under råttenskapen?
- Ja, med dybde mener jeg bakgrunn, det fins mer å lære, mer å få tak i for den som spiller. Og jo nærmere det historiske man er, jo lettere er det å gi folk gåsehud. Og gåsehud er det vi selger.
- Vi går inn her, sier Godager og braser inn i et stille rom med dataskjermer og rollespillfigurer i plast stablet mellom tomme colaflasker.
- Her lager Martin landskaper. Se, dette er jo Aquilonia, sier han og peker på skjermen.
- Men vi burde prøve å beholde det litt mer frodig, sier han om det golde, uttørkete ørkenlandskapet på skjermen.
- Jo, jeg skal ha litt gress her, tenkte jeg, sier Martin og peker med musen.
Tidlig ute: Gaute og broren begynte tidlig. Gaute brukte konfirmasjonspengene i 1984 til å kjøpe diskettstasjon til Commodore 64-en de hadde for å spille romskip-spillet Elite, der du flyr mellom planeter i åtte galakser og slåss med andre romskip. Allerede i 1989 designet han sitt første, men ufullstendige spill. Det var det som gjorde at han, sammen med fire andre, startet Funcom i 1993. Etter tre år var de 100 ansatte. I dag har de økt til 170 ansatte i Norge, USA, Sveits og Kina. I desember i fjor gikk spillselskapet på børs i Oslo, og i dag er det verdsatt til over 1,3 milliarder kroner. Og nå vil de altså bli like store og respektable som Disney.
Det hadde de kanskje ikke tenkt den gangen de fikk det lukrative oppdraget med å lage spillet til animasjonsfilmen Pocahontas. Men så er det heller ikke så mange igjen fra den tiden.
- Jeg er den siste gründeren i Funcom, og det trives jeg utrolig godt med. Jeg var opptatt av å lage spill. Derfor er jeg fortsatt her i dag.
- Hvor mye eier du av selskapet?
- Ja hvor mye eier jeg? Det er ikke mye. Fire promille, tror jeg. Det er mange gründere som skryter av hvor rike de har blitt. Men om jeg hadde vært opptatt av det, så hadde jeg ikke vært her lenger. Funcom har vært et tapsprosjekt lenge. I ti år levde vi på investorenes penger.
- De er vel fornøyde med en verdi på 200 millioner dollar?
- De er fornøyde ja. Nå er vi på børs. Har penger på bok og aksjer som er omsettelige. Vi har aldri hatt en så unik mulighet før.
- Og det er en notorisk villmann som skal ta dere til det neste steget?
- Vi har vunnet priser med Conan på alle kanter. Og hvis det er slik at man lærer av feil, så har vi lært. Vi ga ut Anarchy Online altfor tidlig.
- Men hvordan har disse første ti-tolv årene i spillbransjen vært?
- Det har vært en vekst- og avskallingstid med mye overtid og et og annet blaff av glamour. Det er en selvsentrert og selvopptatt bransje. Nå er den større enn cd-bransjen.
- Cd-bransjen?
- Ja, de som lager cd-platene. Men selv da bransjen var liten hadde vi gigantiske show og flere boot-babes enn på en bilmesse. Det var mye sirkus med svartkledde nerds som smilte i skjegget. Vi slår på stortromma overfor hverandre. Vi var nok ofte ufrivillig morsomme.
Psykolog: Mens Gaute Godager jobbet med oppstarten av Funcom tok han psykologutdannelse.
- Får du bruk for den utdannelsen her?
- Jeg får da bruk for menneskeforståelsen. Mye av det å være psykolog handler om den friske delen av mennesket.
- Men tenker du annerledes om det du driver med?
- Jeg har kanskje et utvidet etisk ansvar for det jeg driver med. Jeg tenker mer langsiktig. Det vi ønsker er at et spill som er ren underholdning skal være som tv. Det er et kulturuttrykk. Det er jo ikke alle som liker Sopranos, selv om jeg synes det er genialt.
- Føler du at dere blir vurdert annerledes?
- Vi blir behandlet som kuriosa. Spill har vært sett på som en ikke helt rent-skinnende stjerne, for å si det sånn. Man vet ikke hvordan man skal forholde seg til det. Der går det et skille rundt 30. Men det sprer seg.
- Og da øker det etiske ansvaret?
- Jo, det vil jeg si. Derfor vil vi kontrollere at det bare er voksne som spiller Conan. Ofte «lurer» noen inn mer vold enn de har lov til. I noen spill får du tilgang til sex, hvis du har en spesiell kode. Men det er ikke vi interessert i. Vi vil ha voksen rating på Conan. For å si det sånn: Den dagen Funcom og Disney er like akseptert som underholdning, da tjener vi penger.
- Og da er spill blitt en epidemi?
- La oss snakke om spillavhengighet. Folk blir avhengige av tapet ved å la være å spille, ikke av gleden ved å spille spillet. Spillautomater er derfor den verste form for dobbeltmoral. Der har du tapsspiralen. Du sitter stadig igjen med mindre penger. De folka som lager automatene jobber etter svært enkle «Skinner-dyr-prinsipper».
- Du mener at dere ikke lopper folk for hus og heim?
- Du kan jo selvsagt spille deg fra kjæresten din som med alle andre oppslukende hobbyer, som typisk nok menn har. Men vi er bevisst på at det skal være lett å komme inn igjen der du slapp. Det skal være som om du ikke var borte. Dataspill er laget etter prinsippet om at du må ha mer og mer ferdigheter. Kjørespillene er bra for hånd-øye-koordinasjon. Men vi lager ikke slike spill.
- Vi er avhengige av at folk elsker det vi gjør. Vi ønsker ikke å bli tobakksindustri, men underholdningsindustri. Og det er jo mer enn nok folk som er avhengige av kopekassa. Det er unfair, det er ingen som bryr seg om hva de sender på Hotell Cæsar. Eller hjernedøde realityshow som Big Brother.
«Anarchy Online er en midlertidig flukt fra det virkelige livet. Men det er også et virkelighetsnært medium der man kan uttrykke seg selv og få kontakt med andre mennesker i hvilken form du ønsker. Du kan kommunisere på et veldig overflatisk nivå eller et veldig dypt et. Denne sosiale integrasjonen er det som skiller et Massively Multiplayer Online Game (MMO) fra et enkelt-spiller-spill,» skriver Godager på hjemmesiden til spillet.
Det handler med andre ord om å bygge opp makt og innflytelse mer enn å skåre poeng på antall nedslaktede fiender. Du får finere klær, bedre utstyr og stiger i hierarkiet. Du går fra å være bonde til jeger for eksempel.
- Online-spillet er jo på en måte en avart av realityshowet?
- Vi spiller jo på det som kan kalles «intoxication of anonymity». Det vil si at man føler man kan gjøre ting som man ikke ville turt i virkeligheten. Jeg har for eksempel hørt om menn som har kledd seg i dameklær og prøvd å spille den rollen helt ut.
- Enkelte onlinespillere er ikke helt sikre på hva som er mest virkelig, den på skjermen eller den utenfor?
- Jeg har hatt den ublide opplevelsen å være det første mennesket på jorda. Jeg var den første spilleren på Anarchy Online. Det føltes som om jeg var den siste. Noe var riv ruskende galt. De menneskelige relasjonene er så enormt viktige. Som vann, er det noe vi ikke kan leve foruten.
Fakta om Gaute Godager
Bor: Langhus på Ski utenfor Oslo
Alder: 36
Status: Gift, to barn
Yrke: Spillregissør
Utdanning: Psykolog
Aktuell: Lanserer Funcoms nye onlinespill Age of Conan, som det knytter seg enorme forventninger til, i 2007.
