SmallTalk: Film til ettertanke

I bresjen for den politiske trenden i film troner Bosnia-filmen Grbavica. Tema er voldtekt som våpen, vist gjennom forholdet mellom mor og datter. Datteren er et resultat av en grotesk krigshandling i et av tidligere Jugoslavias mange fengsler.

- De fleste tror at filmen handler om voldtekt, men jeg mener at den handler om kjærlighet, sier regissør Jasmila Zbanic.

I kjølvannet av voldtektene ble gravide kvinner sperret inne i åtte måneder for å sikre at de ikke tok abort. De fleste kvinnene ville ikke engang ta i barnet sitt. I dag er et enormt antall barn stuet bort på barnehjem, hatet av sine mødre og foraktet av befolkningen. Uansett hvilken side de henvender seg til, er de et produkt av fienden. For hatet blomstrer fremdeles; til tross for freden er ingenting normalt.

- Etter at jeg fikk min egen datter ble det absolutt nødvendig for meg å lage denne filmen, sier Zbanic stille.

På lavmælt vis inspirerer Grbavica til mange spørsmål. Zbanic later ikke som om hun sitter på svarene.

- For meg er det ufattelig at noen kan få ereksjon av en vettskremt kvinne. Dessuten forstår jeg ikke hvordan en mann kan leve med at hans eget barn blir utstøtt og vanskjøttet på et fattig barnehjem.

Men at Zbanic vil utforske disse mennene i sin neste film er uaktuelt. Hun slår fast:

- Jeg må elske karakterene i mine filmer.

I et traumatisert samfunn som fremdeles er preget av kaos har Zbanic oppnådd noe viktig.

- Overraskende få av krigsforbryterne har blitt straffet. Ofrene for voldtekter risikerer å møte overgriperne på gaten, og ingen løfter en finger for å hjelpe dem. Men, i kjølvannet av Gullbjørnen strømmer publikum til kinosalene, og der reiser vi penger. Det løser ikke problemene, men det hjelper litt, avslutter Zbanic.