Slik bør stresset takles
Det ville blitt fullstendig urealistisk å skulle forsøke å fjerne alt stress. Stress er også godt for arbeidet, til en viss grad. Det viktigste på en arbeidsplass er å legge ting til rette for at stresset ikke blir vedvarende. Stress på kort sikt kan skjerpe oss og få fart på sakene, mens langsiktig stress er helsefarlig, sier seniorforsker Hans Torvatn hos SINTEF.
Undersøkelsen «Bedriftsutvikling, stress og fravær» fra 2003 fastslo at stress er en av hovedgrunnene til fravær på jobben. Hans Torvatn gir stressråd både til arbeidsgiver og ansatt:
Arbeidsgiver:
Ledelsen i organisasjonen må legge ting til rette for at arbeidsplassen skal være så effektiv som mulig. Organisasjonsutvikling og ledelse er uhyre sentrale elementer for å unngå stressede ansatte. De fleste av oss vil gjøre jobben sin og vil gjøre den godt. Sjefen må se på hva som hindrer folk i å gjøre jobben bra.
Datamaskinen er en typisk stressmaker. Veldig mange har et forhold til bruk av datamaskin på arbeidsplassen. Hvis systemene ikke fungerer riktig, skaper det stress og mas. Det ironiske med it-systemer er at de gjør deg fryktelig forbanna hvis de ikke fungerer, men du går ikke rundt og er glad fordi de virker som de skal. Hvis sjefen gjør en god jobb med å gjøre arbeidsplassen effektiv, er han godt på vei mot å redusere stresset for de ansatte.
Den beste sjefen er ikke nødvendigvis den støttende kompissjefen, selv om det også kan være viktig, men en sjef som gir folk muligheten til å gjøre jobben sin.
Men tilbakemelding er også viktig. Folk tåler mer stress hvis de får positive tilbakemeldinger. Det gir en følelse av mestring og kontroll, og ansatte med god kontroll blir mindre stresset.
Ansatt:
Utløp er løsningen. Det er antakelig en viktig del av å takle stress at man får utløp for frustrasjon og stress. Det er individuelt hvordan folk takler dette. Noen trenger å ta seg en løpetur, andre driver med yoga, mens atter andre må prate om det som stresser. Nøkkelen er uansett å håndtere stresset på en måte som passer for den enkelte.
Stress er en fysiologisk reaksjon, der noe skjer inni kroppen din. Kroppen mobiliserer krefter for å finne løsningen på noe. På kort sikt er dette bra, men det er viktig at du får utløp for disse kreftene og dermed får roet ned.
- Det er også viktig å huske på at ikke alt stress skyldes jobb, du kan være stresset av ting som skjer i hjemmet eller på vei til jobben. Problemet er bare at jobben kan man sykemelde seg fra, det kan man ikke fra livet generelt.
Det er altså en sammenheng mellom hvordan du balanserer forholdet til jobben og resten av tidsbruken din. Enten du er stresset på grunn av noe som foregår hjemme, eller om jobben er grunnen til magesåret, så er rådet klart: Få utløp for stresset!
Forskerens tre tegn på stress:
Det er ikke alltid lett å oppdage stress før det er for sent, her er Hans Torvatns tips for å oppdage stress:
Sosial støtte er en buffer mot stress, derfor er det et faresignal når ansatte ikke deltar i sosiale dagligdagse aktiviteter, som for eksempel kaffepausen.
Mangel på humor og humør kan være et tegn på stress.
Stress er også basert på tidspress. Derfor må ledere se etter ansatte som alltid henger etter, men alltid tar seg inn.
Idébanken har samlet en oversikt over symptomer på stress:
Psykosomatiske plager. Dette er kroppslige symptomer som har psykisk årsak. Vanlige symptomer er smerter i nakke og skuldre («stressnakke»), hodepine og dårlig fordøyelse.
Spesielle stressplager. Dette er bl.a. søvnproblemer, depresjon, konsentrasjonsproblemer og isolering både i arbeidet og hjemme.
Tretthetssymptomer under/etter arbeidsdagen. Disse symptomene er preget av tretthet og usikkerhet, man har vanskelig for å komme i gang med arbeidsdagen, og arbeidsgleden er borte.
Idébanken er etablert av myndighetene og partene i arbeidslivet for å formidle ideer og resultater som kan bidra til bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær.
Modeller for stresshåndtering:
Karaseks krav - kontrollmodell:
Modellen ble utarbeidet av forskerne Karasek og Theorell, og er en av de mest benyttede for å fremme god organisering. Den baserer seg på forholdet mellom krav/kontroll og sosial støtte: Et jevnt forhold mellom krav fra sjefen og arbeiderens følelse av egenkontroll må til for å gi en optimal situasjon. For mye krav koblet med at den ansatte føler for lite kontroll over eget arbeid skaper en uheldig situasjon som avler stress. Det viser seg at dersom graden av kontroll er høy, takler også den ansatte høyere krav. Dette er en modell fra 70-tallet som er blitt forsket mye på. I ettertid har man lagt til at man trenger sosial støtte på jobben. Har du et godt sosialt miljø rundt deg, føler du at du har bedre kontroll.
Innsats/belønning-modellen:
Hvis du synes du yter mer enn du får igjen, blir du stresset og sur. Denne modellen handler om hva en ansatt oppfatter som et rettferdig bytteforhold mellom hva han gjør og får igjen på jobben. Får en ansatt dårlig lønn for noe han synes er verdt mye, vil dette skape stress og misnøye.
Modellen er en balansemodell, Siegrist, som utarbeidet den, sier at ubalanse gir stress. Logisk skal derfor for høye belønninger i prinsippet virke på samme måte som for lave. Forsker Hans Torvatn legger til at mennesker er flinke til å oppjustere sin vurdering av egenverdi slik at vi ikke føler oss overbelønnet, men prinsippet sier at for høy lønn skal føre til stress.
Undersøkelsen «Bedriftsutvikling, stress og fravær» fra 2003 fastslo at stress er en av hovedgrunnene til fravær på jobben. Hans Torvatn gir stressråd både til arbeidsgiver og ansatt:
Arbeidsgiver:
Saken fortsetter under annonsen
Ledelsen i organisasjonen må legge ting til rette for at arbeidsplassen skal være så effektiv som mulig. Organisasjonsutvikling og ledelse er uhyre sentrale elementer for å unngå stressede ansatte. De fleste av oss vil gjøre jobben sin og vil gjøre den godt. Sjefen må se på hva som hindrer folk i å gjøre jobben bra.
Datamaskinen er en typisk stressmaker. Veldig mange har et forhold til bruk av datamaskin på arbeidsplassen. Hvis systemene ikke fungerer riktig, skaper det stress og mas. Det ironiske med it-systemer er at de gjør deg fryktelig forbanna hvis de ikke fungerer, men du går ikke rundt og er glad fordi de virker som de skal. Hvis sjefen gjør en god jobb med å gjøre arbeidsplassen effektiv, er han godt på vei mot å redusere stresset for de ansatte.
Saken fortsetter under annonsen
Den beste sjefen er ikke nødvendigvis den støttende kompissjefen, selv om det også kan være viktig, men en sjef som gir folk muligheten til å gjøre jobben sin.
Men tilbakemelding er også viktig. Folk tåler mer stress hvis de får positive tilbakemeldinger. Det gir en følelse av mestring og kontroll, og ansatte med god kontroll blir mindre stresset.
Saken fortsetter under annonsen
Utløp er løsningen. Det er antakelig en viktig del av å takle stress at man får utløp for frustrasjon og stress. Det er individuelt hvordan folk takler dette. Noen trenger å ta seg en løpetur, andre driver med yoga, mens atter andre må prate om det som stresser. Nøkkelen er uansett å håndtere stresset på en måte som passer for den enkelte.
Stress er en fysiologisk reaksjon, der noe skjer inni kroppen din. Kroppen mobiliserer krefter for å finne løsningen på noe. På kort sikt er dette bra, men det er viktig at du får utløp for disse kreftene og dermed får roet ned.
Saken fortsetter under annonsen
- Det er også viktig å huske på at ikke alt stress skyldes jobb, du kan være stresset av ting som skjer i hjemmet eller på vei til jobben. Problemet er bare at jobben kan man sykemelde seg fra, det kan man ikke fra livet generelt.
Det er altså en sammenheng mellom hvordan du balanserer forholdet til jobben og resten av tidsbruken din. Enten du er stresset på grunn av noe som foregår hjemme, eller om jobben er grunnen til magesåret, så er rådet klart: Få utløp for stresset!
Saken fortsetter under annonsen
Forskerens tre tegn på stress:
Det er ikke alltid lett å oppdage stress før det er for sent, her er Hans Torvatns tips for å oppdage stress:
Sosial støtte er en buffer mot stress, derfor er det et faresignal når ansatte ikke deltar i sosiale dagligdagse aktiviteter, som for eksempel kaffepausen.
Mangel på humor og humør kan være et tegn på stress.
Stress er også basert på tidspress. Derfor må ledere se etter ansatte som alltid henger etter, men alltid tar seg inn.
Idébanken har samlet en oversikt over symptomer på stress:
Psykosomatiske plager. Dette er kroppslige symptomer som har psykisk årsak. Vanlige symptomer er smerter i nakke og skuldre («stressnakke»), hodepine og dårlig fordøyelse.
Spesielle stressplager. Dette er bl.a. søvnproblemer, depresjon, konsentrasjonsproblemer og isolering både i arbeidet og hjemme.
Tretthetssymptomer under/etter arbeidsdagen. Disse symptomene er preget av tretthet og usikkerhet, man har vanskelig for å komme i gang med arbeidsdagen, og arbeidsgleden er borte.
Idébanken er etablert av myndighetene og partene i arbeidslivet for å formidle ideer og resultater som kan bidra til bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær.
Modeller for stresshåndtering:
Karaseks krav - kontrollmodell:
Modellen ble utarbeidet av forskerne Karasek og Theorell, og er en av de mest benyttede for å fremme god organisering. Den baserer seg på forholdet mellom krav/kontroll og sosial støtte: Et jevnt forhold mellom krav fra sjefen og arbeiderens følelse av egenkontroll må til for å gi en optimal situasjon. For mye krav koblet med at den ansatte føler for lite kontroll over eget arbeid skaper en uheldig situasjon som avler stress. Det viser seg at dersom graden av kontroll er høy, takler også den ansatte høyere krav. Dette er en modell fra 70-tallet som er blitt forsket mye på. I ettertid har man lagt til at man trenger sosial støtte på jobben. Har du et godt sosialt miljø rundt deg, føler du at du har bedre kontroll.
Innsats/belønning-modellen:
Hvis du synes du yter mer enn du får igjen, blir du stresset og sur. Denne modellen handler om hva en ansatt oppfatter som et rettferdig bytteforhold mellom hva han gjør og får igjen på jobben. Får en ansatt dårlig lønn for noe han synes er verdt mye, vil dette skape stress og misnøye.
Modellen er en balansemodell, Siegrist, som utarbeidet den, sier at ubalanse gir stress. Logisk skal derfor for høye belønninger i prinsippet virke på samme måte som for lave. Forsker Hans Torvatn legger til at mennesker er flinke til å oppjustere sin vurdering av egenverdi slik at vi ikke føler oss overbelønnet, men prinsippet sier at for høy lønn skal føre til stress.
