Sjefens skyld
- Det er ikke sykelønnsordningen som er skyld i at sykefraværet øker. Det skyldes forholdene i arbeidslivet, og det er de vi må gjøre noe med, sa Jens Stoltenberg til Avisenes Nyhetsbyrå allerede i 2004.
Det prøvde han altså to år senere, med forslaget om å lempe en større andel av sykepengeutbetalingene over på arbeidsgiverne. Ramaskrik. Erkerivalene LO og NHO sprang i armene på hverandre, media fant frem krigstypene, og regjeringen gikk ned i knestående. Men, bedriftenes våpendrager, NHO, erkjenner at mellom 20 og 40 prosent av sykdommene finner sin årsak innenfor bedriftenes fire vegger. Det er altså grunn for norske sjefer til å gå i seg selv.
Professor ved BI, Astrid Richardsen, lister opp faktorene på arbeidsplassen som gjør at arbeidstakerne sliter:
Manglende kontroll: Arbeidstakere blir frustrert når de ikke har kontroll over tid og ressurser som påvirker resultatet av deres egen arbeidsoppgave.
Mangel på anerkjennelse: Hvis man ikke får ros for arbeidet man har utført, kan man få et inntrykk av at arbeidet man gjør ikke er viktig.
Konflikter: Mangel på sosial støtte både fra kolleger og ledelse skaper en vond følelse for arbeidsplassen.
Urettferdighet: Når man ikke føler seg retteferdig behandlet, for eksempel i forfremmelsessaker og lønnsoppgjør, blir det oppfattet som et tillitsbrudd fra ledelsen.
Ubalanse i verdier: Når man må handle på tvers av egne verdier, forsvinner motivasjonen til å gjøre en god jobb.
IDEALISME BRENNER BEST
- Hemmeligheten er å få folk til å brenne for jobben sin uten å brenne ut, sier Richardsen.
Utbrenthet står bak anslagsvis 10 prosent av lange sykemeldinger. Mørketallene er store, for å brenne ut er ingen diagnose. Richardsen har forsket på saken og kommet frem til følgende:
- Å brenne ut er en slags kollaps. Tilstanden kjennetegnes av en total fysisk og psykisk utmattelse som ofte ender i en langvarig sykemelding. Det er vanlig å få muskel- og skjelettplager og å føle seg tom og trett. Man klarer ikke å hente seg inn selv etter en god natts søvn, og det er vanlig å distansere seg overfor jobben, nedvurdere sin egen innsats og unngå oppgaver. Det betyr lav produktivitet, som igjen tærer på selvtilliten og humøret.
En finsk undersøkelse viste at halvparten av de utbrente har en alvorlig depresjon. Er det lettere å si jeg er utbrent enn jeg er deprimert?
- Definisjonen på å brenne ut er at det er relatert til jobben. Det skal ikke ha noe å gjøre med skilsmisse, narkomane unger og nabokrangel - som ofte leder til depresjon. Forskning viser forøvrig at jobben påvirker familielivet, men ikke omvendt; jobben er et fristed fra et vanskelig privatliv, sier Richardsen, som legger til at noen er mer utsatte enn andre.
- Typiske personlighetstrekk hos folk som brenner ut er at de er veldig idealistiske, stiller store krav til seg selv, og er svært opptatt av prestasjon og resultater.
NYTTIGE SMERTER
Musearm, pc-nakke og prolaps er andre årsaker til en lang sykemelding. Stein Knardahl, lege på Statens arbeidsmiljøinstitutt, gjør diverse forsøk på mennesker for å finne smertens mekanismer. Her studerer han blant annet blodtilførselen i muskler når man jobber under tidspress, og hvordan smerter utvikler seg. I dag er det min tur til å være forsøkskanin.
Jeg blir vist inn på et vitenskapelig rom fylt med utstyr som kunne piffet opp enhver torturkjeller, og beordret ned i en steril stol. Snart får jeg en metallplate festet mot huden på armen. Den virker omtrent som en stekeplate. Min oppgave er å signalisere min opplevelse av smerten gjennom et måleinstrument - hvor det ene ytterpunktet sier «uutholdelige smerte».
- Hensikten er å finne ut hvor smerten starter, hva som forsterker smerten og hva som lindrer den, sier Knardahl.
Temperaturen i metallplaten skrus opp og huden freses i rundt fem minutter. Huden er rød og forbrent når platen fjernes. Knardahl prikker med en slags nål i området rundt brannskaden. Det gjør vondt.
- I ryggmargen sitter det nerver som forsterker smerten, akkurat som en forsterker i en radio. Et mye større område enn det som først ble skadet er overfølsomt nå, sier Knardahl og trekker parallellen til vondt i nakken. Smerten kan raskt bre seg ned i arm og rygg.
Men opplevelsen av smerte er også avhengig av hvordan man forholder seg til den.
- Det en klar sammenheng mellom psykologi og smerte, forklarer Knardahl, og setter frem en bøtte med isvann. Denne delen av forsøket går ut på å utsette foten min for et kuldesjokk samtidig som den andre armen blir varmet som en grønnsak.
- Se, du signaliserer ikke lenger uutholdelig smerte, påpeker Knardahl. Grunnen er at jeg konsentrerer meg om kuldesmerten i beinet, den er verre enn varmen. Igjen kan man trekke parallellen til vondt i ryggen, nakke eller arm. Hvis man tenker for mye på smerten, blir den verre. Det kan ha konsekvenser for hvordan man skal møte arbeidsrelaterte lidelser.
- Det er ikke sikkert at hvile og sykemelding er den beste medisin. I Finland har de gjort et forsøk med å la folk arbeide tross vondt i ryggen. Med hell. Psykologisk kan det være positivt å stå i jobb, sier Knardahl.
Dette klinger sikkert bra i arbeidsgiveres ører, men hvis den som har fått vondt ikke liker seg på arbeidsplassen, er det dårlig for helsa å trosse smerten og arbeide videre. Trivselsfaktoren er nøkkelen til lidelser, både med tanke på å få dem og å kurere dem.
- En undersøkelse blant pasienter operert for isjias viste at de som ikke likte seg på jobben brukte lengre tid på å bli frisk, avslutter Knardahl.
Det prøvde han altså to år senere, med forslaget om å lempe en større andel av sykepengeutbetalingene over på arbeidsgiverne. Ramaskrik. Erkerivalene LO og NHO sprang i armene på hverandre, media fant frem krigstypene, og regjeringen gikk ned i knestående. Men, bedriftenes våpendrager, NHO, erkjenner at mellom 20 og 40 prosent av sykdommene finner sin årsak innenfor bedriftenes fire vegger. Det er altså grunn for norske sjefer til å gå i seg selv.
Professor ved BI, Astrid Richardsen, lister opp faktorene på arbeidsplassen som gjør at arbeidstakerne sliter:
Saken fortsetter under annonsen
Manglende kontroll: Arbeidstakere blir frustrert når de ikke har kontroll over tid og ressurser som påvirker resultatet av deres egen arbeidsoppgave.
Mangel på anerkjennelse: Hvis man ikke får ros for arbeidet man har utført, kan man få et inntrykk av at arbeidet man gjør ikke er viktig.
Saken fortsetter under annonsen
Konflikter: Mangel på sosial støtte både fra kolleger og ledelse skaper en vond følelse for arbeidsplassen.
Urettferdighet: Når man ikke føler seg retteferdig behandlet, for eksempel i forfremmelsessaker og lønnsoppgjør, blir det oppfattet som et tillitsbrudd fra ledelsen.
Saken fortsetter under annonsen
IDEALISME BRENNER BEST
- Hemmeligheten er å få folk til å brenne for jobben sin uten å brenne ut, sier Richardsen.
Saken fortsetter under annonsen
Utbrenthet står bak anslagsvis 10 prosent av lange sykemeldinger. Mørketallene er store, for å brenne ut er ingen diagnose. Richardsen har forsket på saken og kommet frem til følgende:
- Å brenne ut er en slags kollaps. Tilstanden kjennetegnes av en total fysisk og psykisk utmattelse som ofte ender i en langvarig sykemelding. Det er vanlig å få muskel- og skjelettplager og å føle seg tom og trett. Man klarer ikke å hente seg inn selv etter en god natts søvn, og det er vanlig å distansere seg overfor jobben, nedvurdere sin egen innsats og unngå oppgaver. Det betyr lav produktivitet, som igjen tærer på selvtilliten og humøret.
Saken fortsetter under annonsen
En finsk undersøkelse viste at halvparten av de utbrente har en alvorlig depresjon. Er det lettere å si jeg er utbrent enn jeg er deprimert?
- Definisjonen på å brenne ut er at det er relatert til jobben. Det skal ikke ha noe å gjøre med skilsmisse, narkomane unger og nabokrangel - som ofte leder til depresjon. Forskning viser forøvrig at jobben påvirker familielivet, men ikke omvendt; jobben er et fristed fra et vanskelig privatliv, sier Richardsen, som legger til at noen er mer utsatte enn andre.
- Typiske personlighetstrekk hos folk som brenner ut er at de er veldig idealistiske, stiller store krav til seg selv, og er svært opptatt av prestasjon og resultater.
NYTTIGE SMERTER
Musearm, pc-nakke og prolaps er andre årsaker til en lang sykemelding. Stein Knardahl, lege på Statens arbeidsmiljøinstitutt, gjør diverse forsøk på mennesker for å finne smertens mekanismer. Her studerer han blant annet blodtilførselen i muskler når man jobber under tidspress, og hvordan smerter utvikler seg. I dag er det min tur til å være forsøkskanin.
Jeg blir vist inn på et vitenskapelig rom fylt med utstyr som kunne piffet opp enhver torturkjeller, og beordret ned i en steril stol. Snart får jeg en metallplate festet mot huden på armen. Den virker omtrent som en stekeplate. Min oppgave er å signalisere min opplevelse av smerten gjennom et måleinstrument - hvor det ene ytterpunktet sier «uutholdelige smerte».
- Hensikten er å finne ut hvor smerten starter, hva som forsterker smerten og hva som lindrer den, sier Knardahl.
Temperaturen i metallplaten skrus opp og huden freses i rundt fem minutter. Huden er rød og forbrent når platen fjernes. Knardahl prikker med en slags nål i området rundt brannskaden. Det gjør vondt.
- I ryggmargen sitter det nerver som forsterker smerten, akkurat som en forsterker i en radio. Et mye større område enn det som først ble skadet er overfølsomt nå, sier Knardahl og trekker parallellen til vondt i nakken. Smerten kan raskt bre seg ned i arm og rygg.
Men opplevelsen av smerte er også avhengig av hvordan man forholder seg til den.
- Det en klar sammenheng mellom psykologi og smerte, forklarer Knardahl, og setter frem en bøtte med isvann. Denne delen av forsøket går ut på å utsette foten min for et kuldesjokk samtidig som den andre armen blir varmet som en grønnsak.
- Se, du signaliserer ikke lenger uutholdelig smerte, påpeker Knardahl. Grunnen er at jeg konsentrerer meg om kuldesmerten i beinet, den er verre enn varmen. Igjen kan man trekke parallellen til vondt i ryggen, nakke eller arm. Hvis man tenker for mye på smerten, blir den verre. Det kan ha konsekvenser for hvordan man skal møte arbeidsrelaterte lidelser.
- Det er ikke sikkert at hvile og sykemelding er den beste medisin. I Finland har de gjort et forsøk med å la folk arbeide tross vondt i ryggen. Med hell. Psykologisk kan det være positivt å stå i jobb, sier Knardahl.
Dette klinger sikkert bra i arbeidsgiveres ører, men hvis den som har fått vondt ikke liker seg på arbeidsplassen, er det dårlig for helsa å trosse smerten og arbeide videre. Trivselsfaktoren er nøkkelen til lidelser, både med tanke på å få dem og å kurere dem.
- En undersøkelse blant pasienter operert for isjias viste at de som ikke likte seg på jobben brukte lengre tid på å bli frisk, avslutter Knardahl.
