Siviløkonomen er på vei ut, mester’n kommer inn

Norge har fra 1. januar i år harmonisert tradisjonell bedriftsøkonomisk utdannelse til resten av Europa. 2002 var siste år noen kunne begynne på en fire års siviløkonomutdannelse. Fra i år er utdannelsen forlenget til fem år, og graden du tar er «master». Etter de tre første årene kan du kalle deg «bachelor». Påbygningen på ytterligere to år gir rett til graden master i økonomi og administrasjon.

Studierektor Kurt Pettersen ved Norges Handelshøgskole regner med at det blir mer utveksling av studenter fra og til andre land nå som vi får en internasjonal økonomutdannelse.

Mastergraden er ikke beskyttet på samme måte som siviløkonomtittelen har vært. Økonomisk Rapport kjenner til at distriktshøgskoler som i dag ikke har lov til å utdanne siviløkonomer jobber med å få i stand masterstudier. BIs engelske navn på sin grad blir Master of Science in Business. Kanskje havner NHH på det samme, mens Høgskolen i Agder har fått nei fra myndighetene til å bruke «science». I Bodø har de ikke bestemt seg ennå.

Siviløkonomtittelen er ikke lenger beskyttet ved lov. Den sluttet å være en akademisk grad 1. januar i år. Nemnda som bestemte hvilke utdanninger som kvalifiserte til tittelen er nedlagt. Hvor lenge den vil beholde prestisjen vet ingen. De fire lærestedene som utdanner siviløkonomer jobber for å hindre at et hvilket som helst utdanningssted skal kunne ta tittelen i bruk. De har bestemt seg for å opprettholde den som en sidetittel til mastergraden, men forbeholdt dem som velger en fagkombinasjon som tilfredsstiller dagens krav til siviløkonom.

Kravet er at bedrifts- og samfunnsøkonomi skal utgjøre den tyngste delen av studiet med minst 120 studiepoeng (40 vekttall). I tillegg må det være betydelig innslag av finans, organisasjon og ledelse, markedsføring, jus, matematikk og metode (statistikk).

Du som studerer i utlandet, må ikke regne med å kunne få deg en norsk siviløkonomtittel hvis du søker senere enn 2006. Du som har eller får et vitnesbyrd med mastergrad, har ikke en master, ifølge Norsk Språkråds anbefalinger. Du er master, og så har du en mastergrad i noe, for eksempel økonomi.

EGENTLIG DØD?

Er siviløkonomtittelen reelt døende til tross for bestrebelsene om kunstig åndedrett? Hvem har hørt om den om 10 år, bortsett fra alle gamle og halvgamle siviløkonomer? BI-direktør Kari Mette Mørdre sier «vet ikke» når vi spør henne om ikke tittelen er på vei inn i glemmeboken. Hun sier at den opplagte fordelen ved tittelen er at det er klare kriterier for hva som godkjennes, slik at arbeidslivet vet hva den står for. Kurt Pettersen ved Norges Handelshøyskole regner med at den lever videre på folkemunne fordi det er lettere å si at man er siviløkonom. Da vet folk automatisk hva det dreier seg om, i motsetning til master, som kan være så mye.

Ny revisorutdannelse
Det nye studieopplegget vil også endre utdanningen til statsautorisert revisor. Det er bare Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI som gir en slik utdannelse i dag. Ingen av dem har ennå bestemt seg hvordan det nye opplegget skal bli, fra høsten 2004. Også denne utdannelsen følger mastersporet, først en treårig bachelor etterfulgt av en toårig Master of Science. Selv om detaljene ikke er klare, fastslår Ragnhild Kvåldshaugen ved BI at den treårige grunnutdanningen (bachelor) minst må bestå av det som kreves til registrert revisor i dag. Så er spørsmålet hvordan den toårige påbygningen skal være. Studierektor Kurt Pettersen ved NHH sier at også de er i tenkeboksen.

- Vi må uansett ha en lang overgangsperiode. Det har vært vanlig at man har hatt en praksisperiode før man har tatt revisorfordypningen på 1,5 år, sier han.

Det betyr at mange siviløkonomer som i dag er i jobb har planer om å bli revisorer, og de skal slippe å ta hele det toårige masterstudiet.

Oppgrader deg selv

BI-direktør Kari Mette Mørdre forteller at du som allerede er siviløkonom, kan bli «Master of Science in Business» ved å ta et påbygningssår. Dette tilbudet ble etablert høsten 2002, og er ifølge Mørdre blitt ganske populært. Diplomøkonom (som tilsvarer den nye bachelor-graden) og andre som etter hvert tar en bachelorgrad må finne seg i at det er fagkombinasjonen og karakterene dine som bestemmer om du kommer inn på masterstudiet på BI og NHH eller om de må «shoppe» et masterstudium et annet sted.

Kurt Pettersen ved NHH antar at det mest relevante for etablerte siviløkonomer er å ta det toårige deltidsprogrammet for MBA-graden. Det krever tre - fem års praksis.

NHH vil inkorporere sitt studium til «Master of International Business» i det nye «Master of Science»-studiet, slik at deler av denne utdanningen vil være på engelsk. På BI tilbys studiet i sin helhet på engelsk.

Handelshøgskolen i Bodø og Høgskolen i Agder erstatter sine toårige studier til DH-kandidat og siviløkonomstudiene med et opplegg på tre år (bachelor) + to år (master). Handelshøgskolen i Bodø omdanner sitt hovedfag, cand.merc., til master.