Service & stil
Dersom du kommer hjem og har bodd tidsriktig, på The Metropolitan, One Aldwych, Sanderson, The Hempel eller Claridge´s, må du kanskje rettferdiggjøre dine valg overfor sjefen. Men han skal vite at det kommer fornøyde medarbeidere ut av et opphold på et hotell som ikke må forveksles med et enkelt overnattingssted.
Den tidsriktige forretningsreisende søker seg i stadig større grad til et «pied-à-terre», et «hjem hjemmefra», og du skal ikke ta det for gitt at reisebyrået du normalt bruker er med på notene. I hvert fall ikke i London, der hotellandskapet er i konstant endring.
BESKJEDNE NORDMENN
Det koster å være på tur i London, men de færreste er klar over at de virkelig gode hotellene, de som faktisk bryr seg om gjestene, ikke alltid er så mye dyrere enn dem som har mange gjester, men slett ikke legger merke til det.
Dessverre er det den enkleste sak i verden å havne på et slikt sted. Derfor er det i utgangspunktet en trøst at Bennett BTI, et reisebyrå med forretningsreiser som spesiale, forsøker å holde seg oppdatert. Men etter å ha vært med byrået på en studietur tur til verdensmetropolen, er det opplagt at også Bennett har en sosialdemokratisk profil. For når Bennett velger seg hoteller vet de at flesteparten av kundene deres er av den lett tilfredsstilte sorten. Beskjedne og nesten alltid fornøyd så lenge det utvalgte hotellet har grei standard, en sentral adresse og en pris som ikke tar nattesøvnen fra sjefen.
Dersom målet er å bo «trygt og bra midt i byen», er du med andre ord i de beste hender dersom du ønsker at Bernt Roger Eliassen eller hans stab fra Bennett BTI Oslo sentrum, skal ta hånd om din midlertidige London-adresse. Men stiller du større krav, som for eksempel ønsket om å bo på et hotell der alt fra atmosfæren i lobbybaren til rommets multifunksjonelle løsninger indikerer at vi har gått inn i et nytt tusenår, kan det hende at fornøyelsen blir større ved å booke selv.
«ADDED VALUE»
Når direktørene for Londons nyeste og hotteste forretningshoteller uttaler seg til Wallpaper og andre livsstilsmagasiner om hotellets added commercial value, så snakker de egentlig om det stramme moderne designet. Og hovedleverandøren av denne ekstraverdien er den krøllete (i alle ordets betydninger) stjernedesigneren Philippe Starck. En mann man enten synes er genial eller håpløs, alt etter som. Han ser ut som en rockestjerne fra 60-tallet, står i skarp kontrast til sin egen design, og har gjennom 90-tallet blitt selve guruen innen hotelldesign. Elsket, men også sterkt mislikt: Slik vår danske kollega, business-bladet Børsens nyhedsmagasin, ser det, har de ultramoderne hotellene lobbyer som enten minner om venteværelset hos en dyr tannlege, eller så er de så overveldende at det er som å gå rett inn i en teaterforestilling med scenografi av Salvador Dali. Det siste gjelder visstnok for Sanderson, for tiden London-hotellet over alle hoteller, og her er det fullt mulig å støte på så vel Madonna som Kate Moss midt i Dali-scenografien.
«SMART ROOMS»
«Style counts» er det nye slagordet, og selv om ikke Bennett kan lose sine kunder til myke senger og eksklusivt selskap på verken Sanderson eller The Metropolitan (Londons første virkelig vellykkede designerhotell) er Bennetts kjedehoteller opptatt av å fremstå som rimelig smarte de også. I London er Radisson Edwardian et gjennomgående førstevalg hos Bennett, og det er opplagt at fremveksten av designerhoteller har ført til at også flere «vanlige» hoteller ønsker å fremstå som tidsriktige, men med en klassisk arv. I så måte er selv et trestjerners London-hotell foran de fleste norske, ikke minst fordi mange faktisk har en arv, både bygningsmessig og historisk. Men de er ikke blitt museale av den grunn, og så godt som alle har i praksis oppgradert «bed and breakfast» til «bed and netfast».
I sin tid var det japanerne som var først ute med å tilby dataløsninger og Internett på hotellrommene, for så å bli etterfulgt av vestlige giganter i bransjen som ITT Sheraton med sine «smart rooms» og Marriott med «rooms that work». Nå tilbyr flere hoteller et stort utvalg av rom, eller rom med multifunksjonelle områder, alt etter som rommet skal brukes i fritids eller i businessammenheng.
PERSONLIG ERFARING
Når personalet på Bennett BTIs Oslo-kontor drar på studietur, enten det gjelder London, Paris, Stockholm, Bergen eller andre byer de vet er hyppig besøkt av norske forretningsreisende, er turen en kombinasjon av studier og fornøyelse. Slik er det også hos konkurrerende reisebyråer som jevnlig tester hoteller. Besøk på en håndfull hoteller er obligatorisk, og når det gjelder Bennetts London-besøk har hotellsjekken mer karakter av visning enn produktkontroll. Det viktigste er å finne frem til noen hoteller byråets ansatte kan anbefale ut fra at de selv har besøkt hotellene, om enn ikke bodd der. På «testoppholdene» bor alle på et av de aktuelle hotellene, og tilbringer en times tid på hver av de andre.
Hvor mye Bernt Roger Eliassen og hans 13 medarbeidere virkelig lærte om de fem London-hotellene, alle tilhørende Radisson-Edwardian, er nok individuelt, men basiskunnskap om beliggenhet, møtekapasitet, dataløsninger, Internett-tilgang, standarden på baderommene og hvor plagsom gatestøyen er, kan de nok videreformidle til sine kunder. Når kundene ringer og lurer på hvor sentralt adressen Seven Dials Covent Garden virkelig er i forhold til aktuelle møteadresser, er det et poeng at stemmen i andre enden av telefonen kan gi råd basert på egen kunnskap. Og dersom en hyggelig Bennett-ansatt for eksempel skulle påstå at The Mountbatten Hotel (selvsagt oppkalt etter Louis Mountbatten, britenes siste visekonge i India) ligger sentralt, og har en tiltalende lobbybar, så er det faktisk sant, men det er ikke ensbetydende med at Bennett har de mest spennende London-hotellene på sin liste. Og slett ingen indikasjon på at vedkommende har full oversikt over hotelltilbudet i metropolen.
SAFE LØSNINGER
De aller fleste bedrifter, enten det gjelder Orkla eller andre storkunder som har avtale om at fly- og hotellbestillingen skal gå gjennom reisebyrået, blir tilbudt losji i hoteller tilhørende Radisson Edwardian. Kjeden tilbyr tre og firestjernes hoteller, med priser fra 240 pund på det beste alternativet, Hampshire Hotel på Leicester Square, ned til drøyt 100 pund på Savoy Court Hotel i South Kensington.
- Våre norske kunder har et praktisk forhold til valget av hotell. De ønsker å bo riktig i forhold til de adressene de skal ha møter på, og er ikke særlig opptatt av å velge hoteller i statusstrøk. De bor gjerne på nordsiden av Oxford Street i stedet for i Mayfair, som er en «bedre» og dyrere adresse, sier Declan G. Lott, informasjonsdirektør i Radisson Edwardian.
- Det er få som har spesielle ønsker, men både vi og hotellene er opptatt av å etterkomme disse, sier Bernt Roger Eliassen.
LAURA ASHLEY
Skal du først overlate alt til et reisebyrå er det som regel lurt å be om et rom med bra størrelse, da de fleste rommene på tre og firestjerners hoteller er små. Er du heldig blir du oppgradert uten noe tillegg i prisen, men dersom du ikke vil ha et rom med teppegulv er det høyst uvisst hva resultatet blir. Dersom du er allergisk mot Laura Ashley-inspirerte tapeter og gardiner, og lett får klaustrofobi i trange korridorer, bør du kanskje vurdere å legge forretningsmøtene til en annen by, for ikke å si et annet land, dersom du ikke har mot til å flotte deg med avstemt minimalisme på for eksempel The Hempel, som har bevart sin popularitet selv fem år etter åpningen, The Metropolitan, eller på klassiske Claridge´s Hotel i Mayfair. Sistnevnte kan for tiden skryte av å ha en av byens beste lobbybarer.
LEVE LOBBYBAREN
Og nettopp lobbybaren har så avgjort kommet til heder og verdighet igjen. I gamle dager, på 1980-tallet og helt til slutten av 1990-tallet, var lobbybarene, selv de mest berømte, nokså trøtte og umoderne. Nå er derimot lobbybaren på de riktige hotellene hottere enn den beste nattklubb, men ikke hot i betydning trang og støyende. Den perfekte lobbybaren er romslig og egnet for samtale. En slik bar er det Claridge's har, ikke i Philippe Starck-design, men i elegant Art Deco, 1920-tallets organiske stil. Det høres veldig fint og stivt ut, men stivt er også gått av moten, og selv de uten city-look er velkommen. Det vil si i små porsjoner, for lobbybaren er også ment som et utstillingsvindu, bare så man er klar over det. Det er her du på samme tid skal være både aktør og publikum.
Den tidsriktige forretningsreisende søker seg i stadig større grad til et «pied-à-terre», et «hjem hjemmefra», og du skal ikke ta det for gitt at reisebyrået du normalt bruker er med på notene. I hvert fall ikke i London, der hotellandskapet er i konstant endring.
BESKJEDNE NORDMENN
Det koster å være på tur i London, men de færreste er klar over at de virkelig gode hotellene, de som faktisk bryr seg om gjestene, ikke alltid er så mye dyrere enn dem som har mange gjester, men slett ikke legger merke til det.
Saken fortsetter under annonsen
Dessverre er det den enkleste sak i verden å havne på et slikt sted. Derfor er det i utgangspunktet en trøst at Bennett BTI, et reisebyrå med forretningsreiser som spesiale, forsøker å holde seg oppdatert. Men etter å ha vært med byrået på en studietur tur til verdensmetropolen, er det opplagt at også Bennett har en sosialdemokratisk profil. For når Bennett velger seg hoteller vet de at flesteparten av kundene deres er av den lett tilfredsstilte sorten. Beskjedne og nesten alltid fornøyd så lenge det utvalgte hotellet har grei standard, en sentral adresse og en pris som ikke tar nattesøvnen fra sjefen.
Dersom målet er å bo «trygt og bra midt i byen», er du med andre ord i de beste hender dersom du ønsker at Bernt Roger Eliassen eller hans stab fra Bennett BTI Oslo sentrum, skal ta hånd om din midlertidige London-adresse. Men stiller du større krav, som for eksempel ønsket om å bo på et hotell der alt fra atmosfæren i lobbybaren til rommets multifunksjonelle løsninger indikerer at vi har gått inn i et nytt tusenår, kan det hende at fornøyelsen blir større ved å booke selv.
«ADDED VALUE»
Saken fortsetter under annonsen
«SMART ROOMS»
«Style counts» er det nye slagordet, og selv om ikke Bennett kan lose sine kunder til myke senger og eksklusivt selskap på verken Sanderson eller The Metropolitan (Londons første virkelig vellykkede designerhotell) er Bennetts kjedehoteller opptatt av å fremstå som rimelig smarte de også. I London er Radisson Edwardian et gjennomgående førstevalg hos Bennett, og det er opplagt at fremveksten av designerhoteller har ført til at også flere «vanlige» hoteller ønsker å fremstå som tidsriktige, men med en klassisk arv. I så måte er selv et trestjerners London-hotell foran de fleste norske, ikke minst fordi mange faktisk har en arv, både bygningsmessig og historisk. Men de er ikke blitt museale av den grunn, og så godt som alle har i praksis oppgradert «bed and breakfast» til «bed and netfast».
I sin tid var det japanerne som var først ute med å tilby dataløsninger og Internett på hotellrommene, for så å bli etterfulgt av vestlige giganter i bransjen som ITT Sheraton med sine «smart rooms» og Marriott med «rooms that work». Nå tilbyr flere hoteller et stort utvalg av rom, eller rom med multifunksjonelle områder, alt etter som rommet skal brukes i fritids eller i businessammenheng.
Saken fortsetter under annonsen
PERSONLIG ERFARING
Når personalet på Bennett BTIs Oslo-kontor drar på studietur, enten det gjelder London, Paris, Stockholm, Bergen eller andre byer de vet er hyppig besøkt av norske forretningsreisende, er turen en kombinasjon av studier og fornøyelse. Slik er det også hos konkurrerende reisebyråer som jevnlig tester hoteller. Besøk på en håndfull hoteller er obligatorisk, og når det gjelder Bennetts London-besøk har hotellsjekken mer karakter av visning enn produktkontroll. Det viktigste er å finne frem til noen hoteller byråets ansatte kan anbefale ut fra at de selv har besøkt hotellene, om enn ikke bodd der. På «testoppholdene» bor alle på et av de aktuelle hotellene, og tilbringer en times tid på hver av de andre.
Hvor mye Bernt Roger Eliassen og hans 13 medarbeidere virkelig lærte om de fem London-hotellene, alle tilhørende Radisson-Edwardian, er nok individuelt, men basiskunnskap om beliggenhet, møtekapasitet, dataløsninger, Internett-tilgang, standarden på baderommene og hvor plagsom gatestøyen er, kan de nok videreformidle til sine kunder. Når kundene ringer og lurer på hvor sentralt adressen Seven Dials Covent Garden virkelig er i forhold til aktuelle møteadresser, er det et poeng at stemmen i andre enden av telefonen kan gi råd basert på egen kunnskap. Og dersom en hyggelig Bennett-ansatt for eksempel skulle påstå at The Mountbatten Hotel (selvsagt oppkalt etter Louis Mountbatten, britenes siste visekonge i India) ligger sentralt, og har en tiltalende lobbybar, så er det faktisk sant, men det er ikke ensbetydende med at Bennett har de mest spennende London-hotellene på sin liste. Og slett ingen indikasjon på at vedkommende har full oversikt over hotelltilbudet i metropolen.
Saken fortsetter under annonsen
De aller fleste bedrifter, enten det gjelder Orkla eller andre storkunder som har avtale om at fly- og hotellbestillingen skal gå gjennom reisebyrået, blir tilbudt losji i hoteller tilhørende Radisson Edwardian. Kjeden tilbyr tre og firestjernes hoteller, med priser fra 240 pund på det beste alternativet, Hampshire Hotel på Leicester Square, ned til drøyt 100 pund på Savoy Court Hotel i South Kensington.
- Våre norske kunder har et praktisk forhold til valget av hotell. De ønsker å bo riktig i forhold til de adressene de skal ha møter på, og er ikke særlig opptatt av å velge hoteller i statusstrøk. De bor gjerne på nordsiden av Oxford Street i stedet for i Mayfair, som er en «bedre» og dyrere adresse, sier Declan G. Lott, informasjonsdirektør i Radisson Edwardian.
- Det er få som har spesielle ønsker, men både vi og hotellene er opptatt av å etterkomme disse, sier Bernt Roger Eliassen.
Saken fortsetter under annonsen
LAURA ASHLEY
Skal du først overlate alt til et reisebyrå er det som regel lurt å be om et rom med bra størrelse, da de fleste rommene på tre og firestjerners hoteller er små. Er du heldig blir du oppgradert uten noe tillegg i prisen, men dersom du ikke vil ha et rom med teppegulv er det høyst uvisst hva resultatet blir. Dersom du er allergisk mot Laura Ashley-inspirerte tapeter og gardiner, og lett får klaustrofobi i trange korridorer, bør du kanskje vurdere å legge forretningsmøtene til en annen by, for ikke å si et annet land, dersom du ikke har mot til å flotte deg med avstemt minimalisme på for eksempel The Hempel, som har bevart sin popularitet selv fem år etter åpningen, The Metropolitan, eller på klassiske Claridge´s Hotel i Mayfair. Sistnevnte kan for tiden skryte av å ha en av byens beste lobbybarer.
LEVE LOBBYBAREN
Og nettopp lobbybaren har så avgjort kommet til heder og verdighet igjen. I gamle dager, på 1980-tallet og helt til slutten av 1990-tallet, var lobbybarene, selv de mest berømte, nokså trøtte og umoderne. Nå er derimot lobbybaren på de riktige hotellene hottere enn den beste nattklubb, men ikke hot i betydning trang og støyende. Den perfekte lobbybaren er romslig og egnet for samtale. En slik bar er det Claridge's har, ikke i Philippe Starck-design, men i elegant Art Deco, 1920-tallets organiske stil. Det høres veldig fint og stivt ut, men stivt er også gått av moten, og selv de uten city-look er velkommen. Det vil si i små porsjoner, for lobbybaren er også ment som et utstillingsvindu, bare så man er klar over det. Det er her du på samme tid skal være både aktør og publikum.
