Seriøs moro
Vinkjennerne sirkulerer sakte rundt bordene med hvite damaskduker, for det er mange viner som skal bedømmes. De stikker nesa langt ned i glasset for å inhalere aromanyansene, enten det er rose eller lær, banan eller tobakk. De holder glassene opp mot lyset og vurderer fargen og hvordan fargespekteret fordeles i glasset, for å finne vinens alder. Til slutt heller de innpå, gurgler godt, så alle smaksløkene i munnhulen får sjansen til å si sitt, og svelger eller spytter ut, avhengig av om de skal kjøre hjem eller ei.
- Den er lagret på fransk eik av topp kvalitet, informerer Charles Whish, sjefsvinsmaker for den australske vinprodusenten Rosemount, når jeg gjør som de andre.
Rosemount selger 40 millioner flasker i året, og Whish er på en storstilt turné i Europa for å selge enda mer. For ham er dette seriøs business, hvor den viktigste målgruppen er folk som vil drikke vinen til neste middag, fremfor om ti år. Brandet han promoterer heter Diamond.
Diamond-vinene er lettdrikkelige, bedyrer Whish, og avslører at det er hemmeligheten med å nå ut til de virkelig store massene.
De som virkelig har peiling på vin kan smake seg frem til drue, årgang, område, og i mer ekstreme tilfeller, hvilken gård vinen kommer fra. Alle andre kan finne ut av det bare ved å se på flasken de kjøper.
- Hver vin har navn etter drue og sted. Vi vil gjøre det enkelt, sier Whish.
Vinglade nordmenn
Rosemount satser på en enkel innpakning av vinen som forstås over hele kloden, inkludert Norge, som Whish kaller et «interessant marked». I fjor drakk vi som er over 18 år i snitt 15 liter vin hver, og mye vil ha mer. I år selges det tre millioner flere flasker mer vin enn året før. Informasjonssjef i Vinmonopolet, Halvor Bing Lorentzen, forklarer det økende salget slik:
- Nordmenns kjøpekraft vokser kontinuerlig, og interessen for mat og vin vokser. Dessuten blir tilgjengeligheten stadig bedre; Vinmonopolet har åpnet 12 nye butikker i løpet av 2006.
Vinmonopolet har omlag 10.000 ulike viner i sin portefølje. Tilbudet varierer ved at rundt 200 nye vintyper lanseres hvert år, og viner som ikke selger strykes fra listen. Av nye viner er det kanskje én av ti som slår an. Anbefalinger fra venner, betjeningen på Vinmonopolet og fra anmeldere i aviser og blader er den viktigste markedsføringskanalen.
- Det går ikke an å si noe generelt om nordmenns smak. De prøver gjerne nye viner, men det er til enhver tid visse trender som gjelder. Akkurat nå er for eksempel tyske viner på rieslingdruer i skuddet, sier Bing Lorentzen.
Populær tysker
Sjefsvinsmaker i Henkell & Söhnlein, Mathias Walter, er glad for riesling-vinens popularitet. Hvitviner laget av rieslingdruen trekkes ofte frem av eksperter som noe man kan lagre, og på restauranter er riesling-vinene ofte de dyreste av hvite viner. I motsetning til australierne, kan tyskerne skilte med vingårder som stammer fra år 850, og som har laget vin siden 1100-tallet. Derfor handler Henkell & Söhnleins kommunikasjon mye om vin som del av den europeiske kulturarv, og selvsagt om riesling-druens kvaliteter.
- Rieslingdruen dyrkes i steinaktig jord, hvor røttene går åtte meter ned i jorda. Det gjør at druen er rik på mineraler. Dessuten modnes rieslingdruene sent. Fra utspring av druene til de er modne, tar det rundt 140 dager. Alt dette gir en kompleks smak, med en konsentrert frukt som pirrer nesen, og etterlater en frisk følelse i munnen, sier Walter.
Nå har vi kommet et godt stykke ut i vinsmakingen. Folk snakker mye og høyt, og det virker som om fargen ikke er så viktig lenger. Det blir heller ikke luktet og gurglet så lenge som på begynnelsen av kvelden. Vinprodusentene løsner på slipset og skjenker mer enn det tilmålte fingerbølet vi startet med. Latteren runger, men Walter holder tråden. Han avslutter med å forklare hvorfor Riesling-viner er å finne under så mange juletrær:
De kan bevares som et minne om giveren i lang tid fremover. Rieslingdruene har et høyt syreinnhold, som både konserverer og stabiliserer. Det gjør at vinen modnes sakte, og kan lagres i fem til ti år.
Vingiganter
Henkell & Söhnlein (Tyskland) er en av verdens største produsenter av musserende og hvite viner. De lager viner i Frankrike, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Romania og Østerrike, selger 240 millioner flasker i året og omsetter for rundt 32 milliarder kroner i året.
Rosemount (Australia) eies av den australske øl-giganten Fosters som har en omsetning på ca 25 milliarder kroner. Rosemount selger 40 millioner flasker vin i året og omsetter for et hemmelig antall kroner.
Nordmenn kjøpte 53 millioner liter vin til fem milliarder kroner på Vinmonopolet i 2005.
Inntekter på en flaske vin til 80 kroner fra Vinmonopolet:
Staten (alkoholavgift): 50 kroner
Vinmonopolet: 10 kroner
Importør: 20 kroner
- Den er lagret på fransk eik av topp kvalitet, informerer Charles Whish, sjefsvinsmaker for den australske vinprodusenten Rosemount, når jeg gjør som de andre.
Rosemount selger 40 millioner flasker i året, og Whish er på en storstilt turné i Europa for å selge enda mer. For ham er dette seriøs business, hvor den viktigste målgruppen er folk som vil drikke vinen til neste middag, fremfor om ti år. Brandet han promoterer heter Diamond.
Saken fortsetter under annonsen
Diamond-vinene er lettdrikkelige, bedyrer Whish, og avslører at det er hemmeligheten med å nå ut til de virkelig store massene.
De som virkelig har peiling på vin kan smake seg frem til drue, årgang, område, og i mer ekstreme tilfeller, hvilken gård vinen kommer fra. Alle andre kan finne ut av det bare ved å se på flasken de kjøper.
Saken fortsetter under annonsen
- Hver vin har navn etter drue og sted. Vi vil gjøre det enkelt, sier Whish.
Vinglade nordmenn
Saken fortsetter under annonsen
- Nordmenns kjøpekraft vokser kontinuerlig, og interessen for mat og vin vokser. Dessuten blir tilgjengeligheten stadig bedre; Vinmonopolet har åpnet 12 nye butikker i løpet av 2006.
Vinmonopolet har omlag 10.000 ulike viner i sin portefølje. Tilbudet varierer ved at rundt 200 nye vintyper lanseres hvert år, og viner som ikke selger strykes fra listen. Av nye viner er det kanskje én av ti som slår an. Anbefalinger fra venner, betjeningen på Vinmonopolet og fra anmeldere i aviser og blader er den viktigste markedsføringskanalen.
Saken fortsetter under annonsen
- Det går ikke an å si noe generelt om nordmenns smak. De prøver gjerne nye viner, men det er til enhver tid visse trender som gjelder. Akkurat nå er for eksempel tyske viner på rieslingdruer i skuddet, sier Bing Lorentzen.
Populær tysker
Saken fortsetter under annonsen
Sjefsvinsmaker i Henkell & Söhnlein, Mathias Walter, er glad for riesling-vinens popularitet. Hvitviner laget av rieslingdruen trekkes ofte frem av eksperter som noe man kan lagre, og på restauranter er riesling-vinene ofte de dyreste av hvite viner. I motsetning til australierne, kan tyskerne skilte med vingårder som stammer fra år 850, og som har laget vin siden 1100-tallet. Derfor handler Henkell & Söhnleins kommunikasjon mye om vin som del av den europeiske kulturarv, og selvsagt om riesling-druens kvaliteter.
- Rieslingdruen dyrkes i steinaktig jord, hvor røttene går åtte meter ned i jorda. Det gjør at druen er rik på mineraler. Dessuten modnes rieslingdruene sent. Fra utspring av druene til de er modne, tar det rundt 140 dager. Alt dette gir en kompleks smak, med en konsentrert frukt som pirrer nesen, og etterlater en frisk følelse i munnen, sier Walter.
Nå har vi kommet et godt stykke ut i vinsmakingen. Folk snakker mye og høyt, og det virker som om fargen ikke er så viktig lenger. Det blir heller ikke luktet og gurglet så lenge som på begynnelsen av kvelden. Vinprodusentene løsner på slipset og skjenker mer enn det tilmålte fingerbølet vi startet med. Latteren runger, men Walter holder tråden. Han avslutter med å forklare hvorfor Riesling-viner er å finne under så mange juletrær:
De kan bevares som et minne om giveren i lang tid fremover. Rieslingdruene har et høyt syreinnhold, som både konserverer og stabiliserer. Det gjør at vinen modnes sakte, og kan lagres i fem til ti år.
Vingiganter
Henkell & Söhnlein (Tyskland) er en av verdens største produsenter av musserende og hvite viner. De lager viner i Frankrike, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Romania og Østerrike, selger 240 millioner flasker i året og omsetter for rundt 32 milliarder kroner i året.
Rosemount (Australia) eies av den australske øl-giganten Fosters som har en omsetning på ca 25 milliarder kroner. Rosemount selger 40 millioner flasker vin i året og omsetter for et hemmelig antall kroner.
Nordmenn kjøpte 53 millioner liter vin til fem milliarder kroner på Vinmonopolet i 2005.
Inntekter på en flaske vin til 80 kroner fra Vinmonopolet:
Staten (alkoholavgift): 50 kroner
Vinmonopolet: 10 kroner
Importør: 20 kroner
