Råtass på hodejakt

Dette er hodejegernes «enfant terrible», og Marum blir kalt både råtass og cowboy.

- Jeg er ikke noen cowboy. Jeg skyter ikke fra hoften. Kall meg heller «Road Runner». Tempo blir stadig viktigere i vår bransje, sier han.

Selv er ikke Per-André Marum så fryktelig opptatt av hva kollegene måtte mene om arbeidsstilen.

- Jeg liker å vise at jeg er litt annerledes. Døm meg gjerne på resultater og de leveranser jeg gjør, oppfordrer Marum, som kort og godt kaller seg «headhunter». Rett på sak. Det er hodejakt som er Marums nye virke. Konkurrentene foretrekker å dekke seg bak tittelen bedriftsrådgiver med executive search som spesialfelt, eller konsulenter i executive search.

Hodejeger Marum er opptatt av image. Bukseseler for eksempel, inngår i uniformen. Det samme gjør pent strøkne skjorter med monogram. Bevæpnet med ikke mindre enn to mobiltelefoner er han på evig jakt etter hoder som kan utløse fete skuddpremier. Samme Marum spilte rollen som hodejeger med forkjærlighet for ungt blod i NRKs dokumentar «50 og utbrent?» som ble sendt for noen uker siden.

Men i et forsøk på å slippe unna Gordon Gekko eller Cowboystemplet, kjører han rundt i en ikke alt for nyvasket hvit Polo(!). Og det er kanskje bare Toyota Yaris som er mindre mannfolkbil enn Volkswagens motorsvake Polo-serie.

BUKSESELER SOM VAREMERKE

Per-André Marum er fersking i den norske hodejegerbransjen. Han gikk ut som bestemann på sitt kull fra det norske «Naval Academy». Han har plukket med seg en Master of Business Administration (MBA) fra Darden School ved University of Virginia. Senere har han jobbet som konsulent, først i McKinsey og senere i PR-byråene Burson-Marsteller og Geelmuyden. Kiese.

Så bestemte unge Marum seg i 1995 for å starte opp for seg selv, og drev med alt mulig innenfor rådgivning, sponsorarbeid og anvendelse av CD-Rom til markedsføring. Så bestemte han seg for å forsøke seg som hodejeger. Det handlet om å teste ut en drøm han hadde båret på noen år.

Han solgte sine tjenester til den norske grenen av Boyden, en av executive search-industriens internasjonale spillere. - Det var mindre risikofylt å starte ut i samarbeid med Boyden.

Etter ett års læretid hos Boyden-gutta var Per-André Marum høsten 1999 klar til å starte opp for seg selv. Det er ingen overdrivelse å si at Marum har hatt en flying start som hodejeger.

HODEJEGERNES ELITEDIVISJON

Fjoråret var Per-André Marums første hele driftsår som hodejeger i egen regi, og firmaet hans, Wise Advice AS, omsatte for tett innpå 7,5 millioner kroner i 2000 og oppnådde et resultat før skatt på drøye 4,1 mill. kroner.

- Det er ikke mange som slår det, smiler Marum lurt.

I Norge omsetter en god hodejeger for opp mot tre millioner kroner. Kun en håndfull superjegere passerer 5-6 millioner i omsetning, og ferskingen Marum bykset i fjor helt opp i den norske eliteserien av hodejegere, målt etter fakturert omsetning.

Headhunter Per-André Marum har ikke gått av veien for å ta seg betalt i aksjer. Eller som det het på en løpeseddel han distribuerte på møteplassen mellom ideer og penger, First Tuesday; «No money? No problem! We’ll work for stock». Dette var ved inngangen til år 2000, mens alle dot.com og internettpiler pekte til himmels.

Noen av Marums aksjer er fortsatt verdt noe, i selskaper som Screenmedia og Cyberwatcher.

AKSJER PÅ DUNKEN

Men Marum har også sett aksjepenger fordunste. I tillegg til regnskapstallene fra Wise Advice har Per-André Marum løst oppdrag til en verdi av mellom 1 og 1,5 mill. kroner mot betaling i aksjer som i dag er null verdt.

Det betyr at Marum i fjor løste executive search-oppdrag for hele ni mill. kroner. Dessverre ble deler av oppgjøret, opp mot 1,5 mill. kroner, foretatt i aksjer, som ikke lenger er verdt noe.

- Jeg har jobbet for selskaper som ikke har hatt penger å betale med. Om det har vært en lukrativ forretningsmodell er en annen sak. Men jeg fikk et relativt godt grep om det markedet, fremholder Marum overfor Økonomisk Rapport.

Og han synes ikke det har vært bortkastet å jobbe for verdiløse aksjer.

- Et oppdrag med høy risiko, og betaling med aksjer som går dunken, kan gi meg kandidater som er aktuelle for andre stillinger. Og mange av kandidatene kan også være potensielle kunder i fremtiden. Headhunting handler ikke bare om å tjene mest mulig penger. Samtidig utvikler du nettverk. Men jeg har nok fått meg en lærepenge i forhold til hvor mye risiko jeg skal ta. Jeg har et ønske om å jobbe noe mindre, så viljen til å ta denne type risiko er tilsvarende mindre, sier Per-André Marum i en samtale med Økonomisk Rapport.

Wise Advice AS, med Marum som eneste konsulent, har spesialisert seg på IT, Telekom, finans og dot.com relatert virksomhet (e-business, ASP, mobilt telekom, Internett, konsulentvirksomhet, venturekapital).

MINSTEHONORAR: 200.000

Per-André Marum har lagt seg på bransjestandard som er en tredjedel av første års lønnspakke. - Jeg skal ha minimum 200.000 kroner. Der er jeg knalltøff, hevder han. Det betyr at han i praksis ikke jobber med kandidater som lønnes med mindre enn 600.000-700.000 kroner (samlet kompensasjon).

I løpet av fjoråret løste Per-André Marum totalt 40 oppdrag, til minimum 200.000 kroner pr. hode. Han jobber på egen hånd, men kjøper research-tjenester fra London-baserte Executive Search Research som ble startet opp av den teflonbehandlede nordmannen Christian Schøyen.

I tillegg går Marum utradisjonelt til verks for å identifisere aktuelle kandidater. Han har lovet ut både sydentur og finnerlønn på 10.000 blanke kroner for tips som kan føre til at oppdrag kan bli løst.

I april i år delte han ut løpesedler der han lokket med sydentur til tipsere som kunne hoste opp navn på selgere og salgssjefer som kunne drive med avansert programvare/løsningssalg på lønnsnivå 1-1,5 millioner kroner. Han sendte det samme lokkemidlet ut i nettverket sitt.

KANDIDAT TIL MEG - SYDENTUR TIL DEG

«Er du den første som tipser oss om en kandidat som til slutt får en av jobbene hos våre velkjente klienter, spanderer vi en sydentur på deg» lokket Marum. Og jo da, om du selv var i jobbmarkedet, kunne du også få plukket med deg en ekstra sydentur: «Du kan selvfølgelig foreslå deg selv også, husk da å sende med din CV».

- Dette var et stunt for å sette litt fart på prosessen, og samtidig holde liv i nettverket. I utgangspunktet betaler jeg selvfølgelig ikke for å få navn på kandidater. Og jeg skal vokte meg vel for å drive det for langt. Jeg liker å vise at jeg er annerledes, og det kommer jeg til å fortsette med.

Navnene tikket inn på Per-André Marums e-postadresse, men ingen av tipsene førte til løsning av det aktuelle oppdrag. Derimot fikk hodejegeren en rekke kandidater som kan være aktuelle for andre jobber, uten å måtte betale sydentur.

- Du har hatt et bra grep på dot.com-markedet. Hvordan føles det for deg å ha ansvar for å lokke flinke folk inn i selskaper som har gått rett til helvete?

- Det føles helt all right. Jeg har hele tiden understreket at det var jobber forbundet med høy risiko. Jeg ansatte for eksempel hele toppledelsen i selskapet Office 24/7, som ble avviklet i Norge. Alle gutta fikk seg ny jobb i løpet av 0-4 uker etter avviklingen, og deres dot.com-erfaring økte deres kompetanse og kvalifiserte dem for nye oppgaver. Som kandidater er de blitt mer verdifulle, hevder Per-André Marum.

- Konkurrenter omtaler deg som en sleip faen, råtass og cowboy. Hva synes du om det?

- Det sier vel kanskje vel så mye om dem. Jeg håper og tror at jeg resultatmessig står for noe annet enn bransjens cowboyer. Jeg opplever meg definitivt som seriøs, og har store og proffe kunder som kjøper igjen. Kall meg heller «Road Runner».

- Hva legger du i det?

- Tempo blir stadig viktigere. Jeg fokuserer. Jeg jobber effektivt. Jeg jobber mye. Oppdragsgiverne har ikke tid eller råd til å vente 3 måneder på en person som kan gjøre jobben.

Rask levering betyr ikke avslag på prisen, selv om det er de som har forsøkt å prute ned skuddpremien.