Portrettet: Muskedunderet i DnB

Det sier litt om norsk troskyldighet at en halv million av oss frivillig overlater 30 milliarder surt oppsparte sparekroner til en fyr hvis mest iøynefallende varemerke er en snurrebart. En bart som umiddelbart assosieres enten med De Tre Musketerer, kårder og muskedunder. Eller med flottenfeierne fra de glade tyveåra og børskrakket i 1929. Eller fulle trøndere.

Jan Penne, administrerende direktør i DnB Investor, gir barten en ekstra schwung oppover, lufter sin røverlatter og skylder på Abraham.

- Min morfar. Han het Abraham. Og han hadde bart. Vi hadde så fine bilder av ham på veggen da jeg var liten. Min mormor var riktignok ikke spesielt begeistra for barten. Min bart altså. Da jeg minnet henne på at Abraham jo hadde jo bart presiserte ho at det var no heilt annet, for han var ho gift med. Og barten var på plass før henne.

HA! Ha!Ha!

Latteren runger gjennom korridorene. Selv har han levd med hårdotten i fjeset siden militæret. Han var sersjant.

- En i troppen min hadde en forbanna stilig bart. Og så blei det bare sånn. Nå har jeg hatt den i 26 år. Mine barn har faktisk aldri sett meg uten bart. Jeg har bare hatt den av en gang. Under eksamensfeiringen på Handelshøyskolen.

- Aha. Den ble kanskje barbert av deg under diverse fyll og spetakkel?

- Nei da, det var helt frivillig. Jeg gjorde det sjøl.

- På et utdrikkingslagutdrikningslag eller fest på Handelshøyskolen?

- Nei da. Ikke no sånt. Jeg har da vært såpass tydelig overfor mine venner i årenes løp. De vet at jeg tåler en spøk. Men det får da være grenser...

Ha! Ha!Ha!Ha! Ha!Ha!

Han har en slags stakkato skurkelatter hvor lyden - en blanding av skjæreskratt og baryton - veltes støtvis opp fra dypet. Med innlagte utropstegn.

- Du følte deg naken uten bart?

- Det var vel sånn at da jeg var ferdig med eksamen, var det en av de nærmeste rundt meg som syns at jeg burde få den på igjen...og sånn blei det.

Jan Penne påstår hardnakket at han - i motsetning til Agatha Christies perfeksjonistiske Hercule Poirot - ikke bruker hårnett for å holde barten på plass om natten.

- Hvordan klarer du da å holde styr på den? Hårspray?

- Nei, voks. Bartevoks. Ellers blir den mer type hvalross. Men jeg er ikke så veldig nøye på det altså, forsikrer han.

Informerte kilder hevder imidlertid at han bruker anselig tid på badet hver morgen for å få barten på plass. Og at ungarsk bartevoks skal være et must for DnB Investorsjefen.

- Litt fandenivoldsk, den der barten din.

Øyenbrynene skyter til værs.

- Syns du det? Han er vel heller litt blid og snill...

Han snurrer og snurrer i håp om at barten skal indikere totalindeksen på vei oppover.

- Svinger den i takt med aksjekursene?

- Njaaaa, jo, han har visst vært litt slapp i det siste. Mulig han henger litt mer når det virkelig stormer, ja. Men nå har jo Greenspan satt ned renta en halv prosent, så nå kan vi jo...

- ...tvinne den skikkelig i været? Det er vel på tide for aksjefondene.

- Ja. Ha! ha!ha!ha!

Blir han lei av barte-kommentarer?

- Det ville vel være falskt å si. For hvis det er et problem så kan jeg jo bare ta den av. Jeg pleier heller å si at i en stor organisasjon som DnB er det ingen direkte ulempe at folk kjenner en igjen. Men det vil jo være trist hvis barten er det eneste de husker.

Han skratter igjen og tar en slurk av farrisen.

- Aaaaahhh!

Kontoret hans er lyst, uten machoskrivebord og anabolt steroide møbler. Mobiltelefonen har vindusplass og ligger lett henslengt i en knallrød telefon-lenestol som han fikk av sin datter på fjorten til jul. Men mest oppsiktsvekkende er flaggbastionen, det digre EU-flagget og det norske flagget som er anrettet i et gedigent kryss langs vindusveggen.

- Hva i all verden er det der?

Han flirer fornøyd.

- Flaggene ble kjøpt inn da DnB Investors klart største internasjonale aksjefond, DnB Europa, ble etablert. Det er ca. ti år siden nå. Det var ikke mange internasjonale fond i Norge da skal jeg si deg.

I forbindelse med etableringen og lanseringen av det fondet ble de to flaggene kjøpt, og så ble det jo gjort litt moro og festivitas rundt det da.

Siden er de bare blitt stående. Og nå fungerer de akkurat sånn som nå - folk sperrer øynene opp og spør hva i himmelens navn er dette...

HA! HA!HA! Det er sånn vi vil ha det, litt artig og akkurat passe harry!

Han heller nedpå litt mer Farris.

Aaaahhhh.... ooooohh, åpenbart en ubeskrivelig nytelse. Sørlendinger skal jo være et blidt og nøkternt folkeslag. Jan Penne må være et prakteksemplar av arten som stønner av velvære over ethvert boblevann han får i seg. Han kommer fra et sted mellom Farsund og Lista. Men han ser ikke akkurat ut til å være noe spesielt kuet og alvorstynget emissærbarn. Tvert imot. Han kommer fra en familie med to brødre og en søster. Hvor far var formann, mor var kasserer og hele familien spilte heftig og begeistret i Lista Musikkorps. Jan spilte trompet. Faren er dessuten byggmester og lever i beste velgående i en alder av 80 år.

Men sønnen er nevenyttig, han og. Foruten å skaffe seg kone og tre barn har han bygd både terrasse og hytte selv.

- Jeg liker å snekre ja. Noen aktiviteter tar energi, andre gir energi.

Å snakke om egen inntekt og formue syns han derimot er veldig lite spennende. Men oppgir pliktskyldigst selvangivelsen som følger:

- Jeg bor på Bekkestua og eier et hus. Så holder jeg på å bygge ei hytte, og jeg holder på å selge ei hytte. Jeg eier noen få aksjer i en familieeiendom nede på Sørlandet, og så har jeg noen fond og noen aksjer i DnB.

- Nå. Du har ikke skiftet over til SkandiaBanken du også da?

- Ha! ha!ha!ha Nei...

Han iler mistenkelig fort bort fra akkurat det temaet:

- ....og det er vel stort sett det hele. Jeg har vel en fast lønn på ca. 900.000 kroner.

- Fallskjerm?

- Ikke engang en paraply. Men jeg er ingen viktig person med et stort og vidt kontaktnett i den finansielle verdenen. Jeg kommer fra ei lita bygd på Sørlandet og har vært i DnB i 16 år.

- Og DnB er Røkkes bank, derfor støtter Jan Penne Kjell Inge Røkke i alle sammenhenger.

Der var det bom slutt på latteren. Jan Penne er kjent for sitt heftige temperament. Men han svarer rolig og pedagogisk:

- Det der er jo direkte feil. Jeg aksepterer at vi har fri meningsutveksling her i dette landet, men det jeg verner steinhart om, er min egen rett til å forsvare meg og min egen integritet. Den er viktig for meg.

- Ble du sinna nå?

- Nei, på ingen måte. Men jeg kan bli sinna.

- Men forstår du da ikke at mange småsparere har problemer med at DnB Investor støtter Kjell Inge Røkke, særlig etter at DnB ga det berømte Røkke-lånet og ble kjent som «Røkkes bank».

- Det jeg ser er at vi til en viss grad må akseptere at pressen syns det er spennende vinklinger, og mener de kan finne en frapperende logikk i hvorfor vi gjorde det vi mener vi måtte gjøre...

- Nå snakker du om uavhengigheten i forhold til banken.

- Ja.

Han er ivrig nå. Jan Penne ruver ikke spesielt høyt over bakken. Men når han er på det mest engasjerte klarer han på en eller annen måte å lene seg over minst to stolrygger på en gang som en slags ekstra trøkk i argumentasjonen.

- Det som er greit her i landet er at vi har et Kredittilsyn som passer på at vi gjør jobben vår og følger lover og regler. Og i den aktuelle saken vi her diskuterer, om Kværners ekstraordinære generalforsamling i høst, ble vi på grunn av mediefokuseringen bedt om å redegjøre for saken. Det gjorde vi. Kredittilsynet hadde ingen kommentarer til hvorledes saken var håndtert og behandlet fra vår side. Mer synes jeg ikke det er å si om den saken.

Han tvinner oppgitt i barten.

- Jeg velger å stikke hue fremfram når noen beskylder meg for ikke å spille reint. Folk må få lov til å si hva de mener og tenke hva de vil. Det største problemet med saker som dette kan bli at hvis det er noe du tror på, men du ser at det kan sette deg i et lys som gjør at folk mistenkeliggjør deg, tillegger deg andre motiver, hva gjør du da? Skal du gå for det du tror på? Eller skal du si - nei det tør jeg ikke.

- Det du vil ha frem nå er vel at handlingen i høst var mer mot stemmerettsbegrensninger enn for Røkke.

- Ja. Men så sier jeg videre at - ja, det var sånn vi vurderte da.

- Og nå da? Midt i krigen om Kværner.

- Ja. Og da har vi ikke gitt uttrykk for hva vi mener.

- Men det har du altså full anledning til nå.

- Ha!!! Nei takk. Det er ikke engang sikkert at vi har bestemt oss for hva vi mener. Partene arbeider jo fortsatt med å klargjøre sine syn, om hvem som bør sitte i styret. For dette er en kompleks, ekstremt vanskelig og delikat sak. Veldig mye står på spill. Mye følelser og mange sterke personligheter, «likes and dislikes», så her er det mange ingredienser.

- Koker det ikke ned til ren og skjær maktkamp mellom personer? Og har ikke fondene da, som «bare» representerer småsparere, ekstra store vansker med innflytelsen?

- Vi er ikke opptatt av taktikk og maktkamp. Vårt overordnede mål, uttalte og utskrevne policy er at vi skal jobbe for å maksimere verdien for deg som kunde. Vi skal ha meninger, vi skal bidra og uttrykke vår mening i de saker hvor vi tror vi kan bidra med noe. Men vi har ikke kapasitet til å sprette rundt og ha meninger om alt. Vi har sagt klart fra at vår måte å jobbe på er å diskutere direkte med selskapene, ikke polemisere i pressen. For hvis du prøver å være partner i en dialog i et lukket rom, da kan du ikke i neste øyeblikk sprette rundt i avisene og uttrykke dine meninger.

- OK. Men det kan vel hende at du har en klar holdning som er mer eller mindre kjent i miljøet og som det er lite sannsynlig at du snur på under generalforsamlingen. Det er vel den jeg er ute etter her.

- Jo da. Og det var den situasjonen vi opplevde i høst, da vi før generalforsamlingen fikk en konkret henvendelse fra Kværners administrasjon om at de ville fremme forslaget om stemmerettsbegrensninger. Vi gjorde da en vurdering av dette internt, konsulterte våre andelseiervalgte styrerepresentanter, og konkluderte etter dette med at dette var noe vi ikke kunne støtte. Det meddelte vi til Kværners administrasjon, og vi skrev ut pressemelding om at slik ville vi stemme. Alt i god tid på forhånd.

- Har dere gjort noe tilsvarende nå?

- Nei. Vi har ikke uttalt oss offentlig, men har hele tiden hatt en god dialog med partene. For i etterpåklokskapens lys fant vi ut at fordi vi gikk så tidlig ut sist, ble vi dyttet bort i et hjørne – stigmatisert og mistenkeliggjort.

Den feilen gjør vi ikke igjen. Samtidig er det jo såpass mange variabler også nå at det nok er riktigere å ligge litt på været. Lytte, diskutere og føle litt på stemningen før vi i altfor stor grad går ut offentlig. For da blir du satt i bås.

- Hva nå? Når Kværner truer med rettslige skritt dersom dere eller Avanse støtter Røkkes fusjonsplaner. Er det taktikk eller ren panikkaksjon fra Kværners side?

Han nekter å karakterisere utspillet. Registrerer bare at det kommer nye utspill hele tiden. Tar det som enda en bekreftelse på hvorfor det er riktig å avvente situasjonen.

- I hvilken grad er dette en personlig maktkamp mellom Almskog og Røkke?

- For oss er det jo først og fremst et spørsmål om bedriftsutvikling, om å tjene penger for våre andelseiere. Men når så sterke personligheter er involvert, kommer du ikke unna at personene spiller en stor rolle. Å late som at alt dette bare er logikk, det blir helt feil. I historien kan du lese - gang på gang - at personene er de som gjør det mulig at ting skjer. Og når det skjer.

- Hva med forslaget om Harald Arnkværn som styreformann?

- Jeg har bevisst valgt ikke å uttale meg. For det første fordi et styre er et kollegium, og da er jeg mer opptatt av helheten i styret. Men selvfølgelig er styreformann viktig, og jeg kjenner Harald Arnkværn. Han var i DnC og en kort periode i DnB, en person jeg kan si mye pent om. Men hvis jeg gjør det, så blir det tatt til inntekt for ..ja. Dessuten har jeg ikke hatt anledning til å diskutere det med ham heller.

- Da kan vi jo like gjerne hoppe over på den neste krigen og tilhørende styreformann i dagene som kommer, nemlig Jens P Heyerdahl d.y. og Orkla.

- Nå er det jo i første omgang snakk om bedriftsforsamlingen i Orkla. Der tror vi det er riktig at det skjer en utskiftning. At vi får en bedriftsforsamling som i større grad representerer eierne. Vi har sikkert ikke vært aktive nok i den saken, men vi har hatt noe dialog.

- Dere har altså tonet flagg i Orkla?

- Nei. Men vi har våre meninger. Det jeg har sagt før og kan si igjen er at selv om det er stor enighet blant store aksjonærer om at det bør skje en del endringer i bedriftsforsamlingen, tror jeg ikke det skal tolkes som om det er like stor enighet i forhold til hva man skal gjøre med styret.

I Orkla er det rett og slett snakk om å få en bedriftsforsamling som i større grad representerer aksjonærene. Det tror jeg de fleste større aksjonærene er enig i. Enigheten er nok ikke like stor i neste omgang. Jeg tror folk har vidt forskjellig oppfatning om hva som skal skje videre.

Skjønner hva jeg mener? For dette er prinsipielt. Bedriftsforsamlingen utpeker styret. Og hvis ikke representantene i bedriftsforsamlingen er lydhøre overfor hva store aksjonærer mener, da bør man stille spørsmål om det er de som skal representere oss.

Lenger enn det er jeg ikke innstilt på å gå nå. For vi er ikke opptatt av store overskrifter, fame & glory. Vi prøver bare å gjøre en jobb. Vi bidrar med det lille vi kan i forhold til de sakene vi kan være med å påvirke. Og hele tiden er det snakk om å prøve å gjøre deg rik. Nå ja...

Han gliser.

- .. litt rikere iallfall.

Så følger en lang, dedikert bravade over aksjefondets velsignelser, proppet med trøst og forsikringer om at uroen på børsen den siste tiden bare er peanuts.

- Dere er ikke særlig flinke til å kommunisere med kundene. Men nå - etter det siste kursfallet på børsen - har jeg plutselig fått brev fra deg.

- Ha!Ha!Ha! Ja, kona mi sa også det da jeg begynte her for tre år siden, at nå kunne endelig også hun si at hun hadde fått brev fra meg.

Poenget i dette markedet er at vi alltid vil ha ups and downs. Jeg har ikke tenkt å late som om jeg er smart nok eller flink nok til å gi råd på kort sikt. Derimot har vi bøttevis med tall på at aksjefond gir bedre avkastning enn bank over tid. De siste 30 årene har verdensindeksen i snitt steget 10,4 prosent pr. år. Men hvis du ikke tror at man får betalt for å ta risiko, da skal du heller grave pengene ned i hagen.

Selv syns han hagearbeid er deilig i passe doser. For mye blir et ork. Og jobb er viktig, men med familie og unger på 10, 14 og 16 i tillegg, blir det ikke mye tid igjen. Han prøver å engasjere seg i forhold til hva ungene driver med. For tiden er det fotball. Han er formann i Øvrevoll Ballklubb.

Nå blåser han mer i barten enn han blåser i trompet, men han spilte i Direksjonsmusikken på Handelshøyskolen. Og han har vært styreformann, og har hatt styreverv i siviløkonomforeningen i evigheter.

- Den røde tråden i livet mitt er nok organisasjonsarbeidet. Liker å prøve å motivere, strukturere, inspirere folk til å ta et tak. Jeg har hatt veldig mye glede av det sjøl. Og så ligger det vel en snev av idealisme i det å være med å jobbe og støtte opp om noe du sjøl er en del av.

- Er du en familieskulker?

- Familieskulker? Det burde du spørre andre om. Det har vært tøft når begge jobber, og det er ingen tvil om hvem som har tatt hovedansvaret.

Men familieskulker????

Han klør seg i barten.

- Dagens Næringsliv skrev jo om de stakkars lederbarna som ble mobbet fordi far drev med slakt av virksomheter så folk mistet jobbene sine.

- Joo, men jeg tror da ikke..håper ikke...at de har hatt følelse av noe sånt.

Han flirer plutselig, tenker på Kjell Almskog, kaster seg bakover og skratter.

- Det er tross alt litt forskjell på profil her altså. I all anstendighets navn.

Og mitt behov for å være den jeg er er ekstremt viktig.

Sier han. Litt artig, og akkurat passe harry.