Portrettet: Lord Haga

Han snakker mye. Og helst i halve setninger. Men det gjør ikke noe, for man skjønner som regel hva han mener. Dessuten er han fryktelig hyggelig.

Mister Nice Guy, vil mange si.

Og ikke nok med det. Han har jo noe for seg også.

- Jeg anser Svein Haga som en meget dyktig makroøkonom, med grundige analyser og veloverveide vurderinger, sier Christen Sveaas.

Og er langt fra alene om det.

Finansguru, vil mange si.

Og det til tross for at mannen har tapt et svimlende antall millioner på valutatrading i sitt liv, og nok ikke kan omtales som annet enn risikovillig opp mot det uansvarlige.

The gambler, vil mange si.

Men deretter være uhyre raske med å legge til at det jo er lenge siden nå.

For etter å ha gått på trynet gang etter gang har Svein Haga alltid reist seg igjen. Nå har han etablert seg som en ener blant selvstendige rådgivere innen makroøkonomi. På kundelisten står tungvektere som Kistefos (Christen Sveaas), Torstein Tvenge, Avanse og KLP.

Vi sitter i et konferanserom i Haakon VIIs gate nummer ti. Hos Norse Securities – Svein Hagas revir inntil for knappe to år siden. Merkelig at vi ikke er på Theatercaféen i grunnen. Kanskje fordi vi allerede har vært der - da han måtte se meg i hvitøyet før han i det hele tatt ville gå med på noe intervju. Og fordi vi faktisk skal dit om et øyeblikk – bare vi blir ferdige her.

Haga liker seg svært godt på Theatercaféen. Faktisk er han kjent for sin dining og wining ved eget, fast bord i beste sone.

Og fra egen meny ala Haga.

- Ja, ja. Jeg går og tråkker på Theatercaféen, jeg. Der blir man behandlet godt enten det går bra eller dårlig. En periode ble jeg litt opprørt over den lille lunsjmenyen - man kunne jo bli feilernært... Så da fikk jeg min egen. Men det er slutt på det nå, altså.

Forholdet mellom Svein Haga og Theatercaféen er imidlertid ikke slutt, selv om det nå stort sett begrenser seg til standard lunsjretter og en halv Sancerre et par, tre ganger i uka. Hvis Haga er i byen vel å merke. Og det er det ikke gitt at han er på denne tiden av året.

- Nei! Ringer du meg nå? Jeg har jo akkurat fått stand her oppe…

Klikk.

Hæ!?

Hvilken idiot har mobilen på midt inne på fjellet når bikkjene herjer som verst og himmelen er full av ryper?

- Nei, altså. Sånn er det bare. Jeg går aldri noe sted uten minst to mobiltelefoner, og når jeg går på jakt må jeg passe på å gå der det er dekning. Og der Reutertickeren virker. Det er en pest og en plage i grunnen.

Men Haga lever for, i og av markedet.

Han har ikke noe valg.

Og det har jo sine fordeler også. Fem, seks nyskutte ryper seinere var vår avtale for dagen etter bekreftet.

Og nå sitter vi her.

Han i sin pinstripe. Tilknappet. Brillefin. Og med et stort, fornøyd smil om munnen.

- Det ble en åtti, nitti ryper denne gangen. Ja da…, ler han og kaster jakka.

Og frem tyter det striper. Skjortestriper. Røde bukseselestriper. Og noen oppkvikkende, knallgule slipsstriper.

Definitivt jålete, ja.

Det er ikke til å komme unna.

- Jeg ville nok tjent på å ha gått mer i rågummisåler og upussa sko. Fordi jeg er litt jålete tror folk jeg først og fremst er en livsnyter som formelig bor på Theatercaféen. Men det er jo ikke slik, sier Haga.

I alle fall ikke bare slik.

Han er også en sliter.

Med en usedvanlig evne til å gå med gnagsår, vil mange si.

For om Svein Haga får knallgode skussmål som analytiker, har han ikke alltid vært like heldig med valutahandlingen. Man kan vel i grunnen si at han har god erfaring i å gå på trynet.

I Bergen Privatbank var han først veldig flink - tjente massevis av penger.

Men så gikk det galt.

- Vi fikk devalueringen av kronen mot oss i 1977/78. Det var stor skandale. Vi pleide å tjene 50-60 millioner kroner i året på valuta - banken levde jo av disse inntektene - var spekulativ lenge før jeg kom. Og så gikk det galt. Jeg var sjef, og tok ansvaret.

Pytt, pytt. Etter ett års husly hos Kreditkassen børstet Haga støvet av jakka, og begynte som viseadministrerende direktør i Sparebanken NOR i 1980.

- Jeg etablerte Eiendomsspar og kjøpte Avanse for dem. Men jeg sluttet i ordentlig uvennskap da de fusjonerte med Fellesbanken i 1985. Men det var ikke noe valutasak der, altså…

Det var det derimot noen år senere - i Norse Securities. Et selskap Haga fikk med seg da han sluttet i Sparebanken NOR, som senere ble kjøpt opp av Hafnia.

- De skulle jo ta Skandia sammen med Storebrand - en kjempespekulasjon. Hafnia gikk konkurs underveis, og alle posisjonene måtte avvikles i Norse. Kanskje skulle vi ikke hatt sånne posisjoner i utgangspunktet, men det var en del av Hafnia-kulturen. Man prøvde å tjene seg ut av dårlige tider ved å være relativt dristig...

- På trynet igjen med andre ord?

- Jeg var i alle fall sjef. Og det gikk gærent.

Så startet en av Hagas vanskeligste perioder - med John Fredriksen.

Som hadde hatt en dårlig periode i shipping og skulle tjene penger i valuta. Han kjøpte seg inn i Norse, og det ble handlet valuta over en høy sko. Personer involvert bekrefter enorme posisjoner, som etter hvert gikk veldig galt. Tapene skapte digre avisoppslag i feite typer. Og en tøff tid for Haga.

- Vi har skværet opp - John Fredriksen og jeg har ikke noe usnakket nå. Men dette viser altså hvordan det er. For jeg har ikke bare tapt penger - jeg har tjent haugevis også. Og nettopp derfor har jeg havnet i utsatte stillinger. Verken Hafnia eller John Fredriksen ville satset på meg hvis det ikke var fordi de så et potensial for store fortjenester. Så ble man dratt inn i større og større spill. Som det ikke var så lett å komme ut av.

- Men du var jo sjef - kunne du ikke ha sagt stopp da du så det gikk mot buklanding for tredje gang?

- Jeg ville nok gjort det nå - sagt at deg vil jeg ikke jobbe for, eller dette tar jeg ikke på meg - her stopper vi. Men det føltes ikke slik da. Nå tror jeg kanskje jeg kunne ha styrt unna, men man må være sterk for å klare det, altså.

- Du ligner definitivt mer på en distingvert lord enn en gæren cowboy. Er du en skapcowboy, kanskje?

- Det er jo noe av det jeg har våknet om natten og tenkt på. Men jeg er altså ingen cowboy. Og jeg er ikke typen som stikker av med firmakassen. Jeg mener – jeg har aldri kommet i en situasjon hvor jeg har beriket meg på andres bekostning. Men så har det altså gått litt gærent. Mest for meg selv. Kanskje er det noe feil i min psyke… eller kombinasjonen mellom min og oppdragsgivers psyke. Jeg vet ikke. Men det har jo vært en ganske formidabel livserfaring, da. Selv om det er mange, mange år her jeg gjerne skulle vært foruten.

Svein Haga har definitivt kommet seg opp igjen. Som selvstendig rådgiver med blant annet Kistefos, Avanse, KLP og Torstein Tvenge på kundelista. Og med en upåklagelig track-record de siste årene. Han har riktignok måttet bytte ut huset sitt i Madserud allé med et lite bruk på Eidsvold underveis, men ser ikke ut til å ha tatt skade av det. Tvert imot kler det ham ganske godt.

Den 57 år gamle sosialøkonomen kommer opprinnelig fra Moss. Men han har bodd i Oslo fra han var fire. Frem til 1995, da bestemte han seg for å flytte på landet. Et småbruk med litt gressproduksjon og noen bærbusker er en fin kontrast til det hektiske meglermiljøet, synes han.

Haga spådde økonomisk nedgang i 1997/98 som følge av Asiakrisen. Ingen trodde ham, men sånn ble det. Han spådde kraftig oppgang i 1999. Sånn ble det. Han spådde kraftig nedgang i fjor, og har siden vært en av få konsistente pessimister. Så kanskje er han ikke verdens beste trader. Men på makroøkonomi er han definitivt ikke så gæren.

- Svein Haga hadde satt renten bedre enn Norges Bank. Han er pokker i meg en av få her i landet som har forståelse for interaksjonen mellom norsk og internasjonal økonomi, sier en sentral aktør i markedet.

- Jaså. Sa han det. Ja, ja. Det var jo hyggelig.

Sier Haga. På sitt litt sjenerte gentleman-vis. Smiler. Og ser et øyeblikk ut som han er snytt ut av nesa på Paul Newman. Kan det være et triks, det der? For hvordan kan det ha seg at denne mannen er fullstendig blottet for uvenner? Noen må jo ha lidd i kjølvannet av mageplaskene hans.

- Svein Haga har gjort en del syke investeringer. Men han er en utrolig snill mann. Og han har aldri gått ut over sine fullmakter så vidt jeg vet...

- Han rapporterte alltid som han skulle. Men kanskje forsto ikke mottakerne alltid hva det gikk i. Man kan jo diskutere hvem sitt problem det er...

- Svein Haga har hatt en litt ujevn dømmekraft. Men han er ingen gambler. Dessuten har han en vanvittig evne til å gjøre opp for seg. En real fyr...

- En gentleman...

- På et tidspunkt kunne jeg slått han ned - så forbanna var jeg. Men når man treffer han glemmer man det på et vis... Han er jo så hyggelig.

Og det er det nærmeste vi kommer noe som kan forveksles med en fiende.

- Mange kaller deg en finansguru. Hva sier du til det?

- Det henger nok sammen med at jeg har holdt på i 30 år. Og så har jeg utgangspunkt fra valutasiden hvor sammenhengene ikke oppfattes i Norge, så jeg har alltid måttet konsentrere meg om det internasjonale. Og så har jeg hatt mye med obligasjoner og renteinstrumenter å gjøre, så jeg har et ganske bredt erfaringsgrunnlag. I motsetning til mange av de yngre analytikerne som kun har erfaring fra aksjemarkedet på 90-tallet, tenker nok jeg litt annerledes. Ta begynnelsen av år 2000 for eksempel. Da trodde de fleste at Asiakrisen var over, og at veksten i verdensøkonomien var på full fart igjen. Jeg gikk derimot ut og sa at markedet ville dette 35 prosent. For hvis alt er fint - hvorfor er det da slik at kobberprisene og aluminiumsprisene faller... råvarevalutaene faller.. de lange rentene faller... det er jo tegn på at noen tror noe helt annet... Veldig mye av det analyseopplegget du ser nå er det jeg kaller modellregning. Men finansanalyse er jo også psykologi og følelser. Jeg blir så trøtt av alle firkanthuene - regnerne - som bare regner og regner og ikke skjønner hvordan tingene virker inn på folk. Folk må jo bli lurt når de bruker rådgivere med så liten innsikt... Finanshusene her er jo preget av... hva skal jeg si... fjortiser....

- Fjortiser?

Ja.. det er så liddelig mange unge mennesker... mange av dem er drivende flinke altså. Men de kan jo ingenting - vet ikke hvem som er president her og finansminister der. For de leser jo ikke annet enn norske aviser! De orker ikke Financial Times. Orker ikke Economist... Visst er det mye informasjon. Men kutt ut 90 prosent og les ti prosent grundig, sier jeg. Og dropp bunkene fra SSB, Finansdepartementet og OECD - de er jo alltid for sent ute.

For å kunne gi gode råd til en kunde må du se det neste scenariet. Og da må du mene noe på bakgrunn av noen få økonomiske indikatorer - og deretter tenke selv.

Haga ble i Norse i seks år, som makroøkonom og styremedlem, etter at Stig Rognstad overtok styringen i 1993. Og ble etter hvert ganske oppgitt over norsk finansbransje. Hva bransjen syntes om han kan man jo bare gjette seg til. For Haga følte selv at han på dette tidspunkt hadde erfaring, pondus og innsikt nok til å snakke rett fra leveren.

- Jeg uttalte meg om hodeløse norske analytikere i 1997, som på sedvanlig vis sa at Asiakrisen ikke ville bety noen ting for oss. De ble jo selvfølgelig sure både i Norse og i andre finanshus. Det passa dårlig, vet du. De hadde jo akkurat anbefalt kunder å kjøpe, også kommer jeg og sier sånn... Men jeg er altså av den oppfatning at vi er her for å passe på folks penger. Og vi skal gjøre så godt vi kan. Derfor var det fælt da banken tapte penger, det var fælt da John Fredriksen tapte penger... Det går faktisk frøøktelig inn på meg.

Svein Haga tar seg en pause. Og sukker så hele rommet rister før han fortsetter:

- Det er ikke alltid man er god nok… Men når man ser at det faktisk er svarte natta som kommer, så kan jeg ikke forstå annet enn at man skal advare kundene og si at de må ut av aksjemarkedet og over i pengemarkedsinstrumenter. Men det blir upopulært i pushy salgskulturer som har sine case. Så lenge de ansatte i meglerhusene får bonus av salget, er det vanskelig å få uavhengige råd. Og nå er det jo så forferdelig mange penger som er blitt borte mellom hendene på småsparerne. Men det er jo ikke så rart sånn som disse meglerne holder på:

«Harukke aksjer, nei – da må du jo ha aksjer… Alle har jo aksjer…»

Det går jo ikke an!

- Kanskje ikke så rart at finansbransjen har et noe frynsete rykte?

- Mye unge folk, vet du. Og en ung bransje. Aksjemarkedet kom jo ikke før litt ut på 80-tallet her i Norge. Og når det for alvor tok av på 90-tallet var det ikke nok folk. Så da ble det ansatt selgere fra Gule Sider i Telenor og bilselgere som meglere. Og analytikere fantes jo ikke. Bare regnere som var fryktelig gode til å multiplisere. Noen hadde kanskje en ordentlig idé i utgangspunktet - et produkt som det kunne bli noe av. Men ingen hadde jo evne til å vurdere det. Så da multipliserte man i stedet, og kom frem til uante verdier uten noen som helst forankring i virkeligheten. Og så spekulerte man.

- Og noen ble rike...

- Ja da. Det er jo det med Norge. Så lenge man er inni en brukbar oppgangskonjunktur og ikke har forstyrrelser utenfra i et så lite marked, kan du klare deg veldig fint med gode - streetsmarte - meglere. En stor aktør som legger igjen mye kurtasje, får som regel de beste rådene. Dette er en intervevd sak som dessverre ikke har stort med finansiell rådgivning å gjøre. Det er kundepleie. Ingenting annet. Bare se på formuene som er tjent på aksjer her i landet - de er ikke tjent på General Motors, Ford eller andre aksjer som du ikke kan ha noe innside i, altså. Det går i aksjer som du har mer informasjon om enn andre. Ikke nødvendigvis fra selskapets hånd, men fordi megleren holder deg veldig godt i bildet. Dette går bare ikke i New York og London. Og det går ikke i obligasjons- eller valutamarkedet heller, med mindre du er veldig god. Der er det nemlig ikke snakk om noe innside - du må rett og slett skjønne hvilke krefter som er ute og virker i økonomien. I det norske aksjemarkedet handler det derimot om hvem som er de store og de små gutta i spillet… Og derfor går det også så forbaska gærent når vi blir tatt av en internasjonal nedtur. Når krisen kommer skjønner jo ingen noen ting.

Tiden flyr. Haga prater og prater. Den ene setningen sklir liksom bare over i den andre, og Theatercaféen kaller.

- Hva med økonomien, Haga? Du har jo spådd at verden skal til helvete i flere år nå, og helt uavhengig av katastrofen for noen uker siden, har du sykmeldt børsen frem til 2003. I august pekte ledende indikatorer i både USA og Tyskland oppover. Hva nå? Er du i ferd med å få rett på galt grunnlag?

- Jeg så det ikke slik. Det var noen få indikasjoner på at falltakten ble redusert, men jeg så ingen tendenser til langvarig bedring. Særlig fordi hovedproblemet, nemlig den store gjeldsgraden i USA, ikke var rettet opp. Men det er klart - det er veldig mange folk som er ute og vil medvirke til å roe nervene - politikere blant annet. Men jeg mener bestemt at dette var på full fart utforbakke, katastrofe eller ikke.

- Hva med katastrofen. Hvilken virkning vil den ha?

- Enten får vi en relativt svak økonomi i lang tid, eller en enda dypere, men mer kortvarig nedtur. Men det er ikke noe opplagt og enkelt svar her. Det eneste jeg med sikkerhet kan si er at dette ikke kan bli fint veldig fort. Vi må gjennom en del justeringer som må ende med at amerikanerne må bruke mindre av sine inntekter og spare mer. Og dermed også forbruke mindre av verdens produkter. Da får vi en svakere vekst i relativt lang tid. Og når vi kommer ut på den andre siden har vi et kjempeproblem igjen. Nemlig deflatoriske trekk. For vi har for mye av alle typer varer i den globaliserte verden - og det er produksjonskapasitet for mye mer. Noe som er blitt forsterket av disse voldsomme valutasvingningene som det har vært så umoderne å følge med på. Alle hovedland har hatt perioder med ekstremt svak valuta - Japan, Tyskland, Europa og USA. Svak valuta gjør det billigere å produsere, og vi har fått en oppbygging av produksjonskapasitet overalt. Og så har valutaen gått den motsatte veien, og ført til en overkapasitetsproblematikk som er det neste som kommer til å treffe oss. Vi kommer til å være redde for en negativ prisutvikling - alle varer blir billigere i morgen, så ingen kjøper i dag. En slik økonomi er det fryktelig vanskelig å få i gang igjen. Setter man renten til null, bruker ikke folk penger likevel. Det eneste man kan gjøre er å finne opp penger som går ut på dato...

- Så vi kan bare glemme veksttakter fra 90-tallet på en stund?

- Definitivt. Verden er blitt annerledes, og vi kommer til å se andre problemstillinger fremover. Blant annet vil vi forstå at japanerne ikke er så udugelige som vi tror. Vi kommer til å se noen av de samme trekkene selv.

Sier Haga og puster ut. Reiser seg. Og vandrer litt frem og tilbake.

Jeg ser ingen tegn til gnagsår.

Så kneppes jakka sirlig på plass før han, på galant vis, eskorterer meg til sitt bord på Theatercaféen.

Vi spiser smørbrød og drikker vin.

Og har det fryktelig hyggelig.