Portrettet: Kong Christian

Så har han gjort det igjen. I løpet av de siste to årene har adm. direktør Christian Ringnes (48) i Eiendomsspar solgt unna eiendom for svimlende to milliarder kroner netto. Det er ikke så langt unna en fjerdedel av selskapets samlede eiendomsportefølje.

Og tro nå endelig ikke at Ringnes har solgt unna bare for å realisere store salgsgevinster og pumpe opp et 2001-resultat som eventyrlig nok endte med et overskudd større enn selskapets omsetning.

Ni år på rad har Eiendomsspar-sjefen levert stadig bedre nøkkeltall, og også 2001 var det beste resultatet noensinne.

Også 2002 blir et strålende år i regnskapsbøkene til søsterselskapene Eiendomsspar og Victoria Eiendom.

Nye salgsgevinster er realisert, og vil sette positiv farge på bunnlinjen. Men, i sin beretning om 2002, som først skrives neste vår, må Ringnes etter alle solemerker nøye seg med å konstatere at det bare er det nest beste resultatet i selskapets 20-årige historie.

«Edens hage er ikke lenger hva den var», skriver Ringnes til sine aksjonærer, og varsler langt tøffere tider. Han liker å låne sitater og språklige bilder, og er ikke snauere enn at han står frem som helfrelst fan av Henrik Ibsen.

Det er kald og kjølig analyse, og troen på at han er konge på «timing» som har fått Christian Ringnes til å selge unna eiendommer i stor stil.

Christian Ringnes er nemlig ikke i tvil om at de syv fete årene i næringseiendom er forbi.

Markedet snudde i 2001.

Nå venter det syv langt tristere og magrere år, selv om nedturen nok ikke blir fullt så smertefull som i 1992, ifølge Ringnes.

- Petter A. Stordalen sier at det er for lett å tjene penger i eiendom. Det er helt riktig, i alle fall når det er oppgangstider. Men så er det lett å tape penger i eiendom også. Og det får vi se mer av i årene framover.

Forrige gang Christian Ringnes solgte unna næringseiendom i stor stil var i 1987. Før det historiske krakket. Da var han relativt fersk i eiendomsgamet, og analyserte seg frem til at det ble bygget så mye at prisene på næringseiendom ville komme til å falle.

Ringnes solgte unna to tredjedeler av eiendomsporteføljen til Eiendomsspar i forvissning om at det skulle gå mot dårligere tider. En manøver preget av ungdommelig vågemot og ikke så rent liten selvtillit.

Og nedturen kom.

Mer skulle det faktisk ikke til.

Christian Ringnes hadde vunnet sin gurustatus, en status han nyter godt av den dag i dag, og som han på ingen måte misliker.

Når Christian Ringnes ser inn i krystallkulen, og serverer sine analyser og spådommer, da lytter markedet. Han snakker i store bokstaver, og høres svært så overbevisende ut, også når han tar feil.

Når Christian Ringnes begynner å dumpe ut eiendommer i markedet, følger konkurrentene bevegelsene med argusøyne.

Han innrømmer i dag at det også lå et ikke så rent lite element av flaks i hans dommedagsvarsler fra 1987.

- Som jeg den gang sa til min styreformann Ove Fløtaker; - Vi fikk rett, men av de gale grunnene. Da sa Fløtaker at det spiller ingen rolle. Du fikk jo rett, humrer Ringnes.

For Ringnes hadde pekt på overbygging som en grunn til at det hele ville gå galt. Men da det smalt i 1987, skyldtes det ikke overbygging, men det kraftige fallet i oljeprisen. Og det var det ingen som forutså. Ikke engang Ringnes. Etter hvert kom oljeprisene mer eller mindre på plass igjen.

- Men verden falt likevel sammen igjen. Og denne gangen skyldtes det «vår» grunn. Men det var ikke før i 1990, sier spåmann og eiendomsguru Christian Ringnes.

Eiendomsspar har ikke bare solgt unna eiendommer for milliarder gjennom de siste to årene. Det er også bråstopp i nye utbyggingsprosjekter, også det etter en kaldblodig markedsanalyse.

Gjennom de fete årene har Eiendomsspar og søsterselskapet Victoria Eiendom til enhver tid hatt minst 30.000 kvadratmeter under bygging. Denne høsten skulle Eiendomsspar i kompaniskap med Jens P. Heyerdahl d.y. sette opp et 10.000 kvadratmeter nybygg i Drammensveien 131, der Oslo Ridehus har hatt tilhold. Alt var klart til bygging straks hestene hadde forlatt båsene den 1. august i år.

Samtidig skulle Eiendomsspar i kompaniskap med Thrane-Steen-familien sette i gang storstilt bygging på Opel-eiendommen på Skøyen med 25.000 kvadrat kontor, 10.000 kvadratmeter boliger pluss noen butikker. Og i høst var området ferdigregulert til formålet.

- Markedet ble jo så dårlig gjennom forsommeren at det å starte utbygging på spekulativ basis rett og slett ble for farlig. Så begge prosjektene er utsatt, og det med en viss tidshorisont. Men kommer det en leietaker som er villig til å gi oss en akseptabel forretning på verdiene som ligger, så setter vi i gang.

- Så sent som ved inngangen til 2002 var det nærmest bankers at dere skulle gå i gang med Oslo Ridehus denne høsten....

- Hadde du spurt meg for halvannet år siden om sjansen for at vi ikke skulle gjennomføre de to prosjektene, så ville jeg sagt at det var «next to nothing». Men eiendommene er leiet ut allerede. Så vi har ikke noen bråhast med å rive og komme i gang med å bygge nytt selv om det er den riktige løsningen på litt sikt.

Christian Ringnes tegner og forteller om markedet for næringseiendom over de neste årene.

Han anslår ledigheten i dagens marked til å ligge mellom seks og åtte prosent, mens balansepunktet i dette markedet ligger rundt fire prosent. Og det skal bli verre før det blir bedre. Neste år vil ledigheten øke med ytterligere et prosentpoeng eller to, og havne et sted mellom syv og ti prosent.

- Det begynner å ligne på den ledigheten vi hadde i 1992, konstaterer Christian Ringnes, og det vil ta flere år før ledigheten er tilbake igjen på balansepunktet.

I beste fall kan markedet snu til det bedre igjen i 2006, men da må vi få mer fart i økonomien, og ellers få hjelp fra høyere makter, anfører Ringnes. Og dersom markedet generelt snur i 2006, vil Eiendomsspar se lysere tider ett år eller to i forveien. For Ringnes er ikke i tvil om at kremadresser i Oslo sentrum og vestover vil nå balansepunktet først. Og det er der Eiendomsspar trives best, med prestisjebygg som for eksempel Grand Hotel, Rådhuspassasjen og Fridtjof Nansens Plass 4 (Rådhusringen).

Dersom det ikke skulle bli ny fart i økonomien, og det bygges ut enda mer enn Ringnes i dag har oversikt over, vil det ta lengre tid før det snur, og da kan det bli både 2009 og 2010 før vi igjen ser lysere tider i markedet for næringseiendom.

- Hvis du glemmer alle disse tellingene, beregningene og analysene, og sier at denne verden går i syv års faraosykluser, så kan du ta utgangspunkt i at det snudde i 2001. Og da snur det tilbake igjen i 2008, som tilfeldigvis er midt mellom 2006 (best case) og 2010.

- Dette er jo et langt verre enn du forestilte deg bare for ett år siden?

- Ja, det vil jeg si. Det har vært en mye raskere brems i økonomien enn vi trodde. Og norsk økonomi er jo liksom ikke dårlig ennå.

- Dersom vi antar at markedet snur i 2008. På hvilket tidspunkt begynner du å sparke i gang nye prosjekter, og kjøpe opp eiendommer igjen?

- Det er vanskelig å vite akkurat når det snur. Jeg tror aldri du klarer å treffe en topp eller en bunn. Det er både markeds- og situasjonsbestemt. Men det er i hvert fall ikke nå, og det er sikkert ikke lurt neste år heller å gå ut og kjøpe eiendom på generell basis.

Christian Ringnes forteller mer enn gjerne om det han karakteriserer som et vidunderlig eksempel på timing. Eiendomsspar solgte ut Tordenskiolds gate 8-10 for 165 mill. kroner i 1987. Så ble den videresolgt like etter for 180 mill. kroner, og Ringnes følte seg litt dum over å ha tapt 15 mill. kroner. Men han slo sterkt tilbake, og kjøpte samme eiendom for 67 mill i 1993. I dag er den verdt rundt 200 mill. kroner. Hadde Eiendomsspar sittet på eiendommen hele perioden igjennom, hadde selskapet gått glipp av timing-gevinsten på nærmere 100 mill. kroner.

- Slike handler skjer ikke så ofte?

- Røverkjøp er bare mulig når markedet er dødsdeprimert eller vi skjønner noe som ingen andre skjønner. Det siste skjer sjelden, og markedet er dødsdeprimert kanskje hvert 14. år.

- Det er de som depper i dagens marked?

- Jo, da, man kan bli deprimert. Men spørsmålet er om man blir deprimert nok. Det gjenstår å se.

I dag sitter Christian Ringnes der, og har kassa full av penger. - Vi har høy soliditet og likviditet og har 800 mill. kroner i banken. Nå skal vi trygge verdiene våre best mulig. Og vi har muligheten til å kjøpe når tidspunktet er riktig.

For 125 år siden etablerte oldefaren til Christian Ringnes, Ellef Ringnes, Ringnes Bryggeri sammen med sin bror Amund.

- Så lenge det brygges Ringnes øl, er det unødvendig å spørre om hva som er min favorittdrikke, sier hans etterkommer.

Ellef Ringnes gjorde mer enn å brygge øl, han fikk ikke mindre enn 12 barn. En av dem het Christian M. (for Magnus) Ringnes, som fant ut at han ville kalle sønnen sin for Christian K. (for Kaurin) Ringnes, som igjen døpte sin sønn for Christian (uten bokstav punktum) Ringnes, som altså er den tredje i rekken.

Og da vår Christian Ringnes fikk sin første sønn, kom han ikke på noe bedre enn å gi ham navnet Christian Ringnes, som altså blir Christian den fjerde.

- Ellers kan jo dette med navn være en vrien sak...

- Som du skjønner er dette en bondefamilie, for i de fine familiene der veksler de. Hvis du tar Løvenskiold, så veksler de mellom Harald og Carl-Otto. Hvis du tar Ramm’ene så heter de Aksel og Jonas. Hos oss har vi aldri vært så fine, så vi har holdt oss til et hovednavn. Det har jo mange praktiske sider, felles visittkort, og mye sånt...

- ...og visse muligheter for forveksling skulle jeg tro...

- Jo da, det kan jo være upraktisk også. Man vet aldri helt hvem som blir snakket til, og vi må gå etter tonefallet. Når tonefallet er strengt, så er det min kone (Denise) som skal snakke med meg. Er tonefallet hennes mykt og vennlig, så er det min sønn hun skal snakke med.

Christian Ringnes kom til verden en tidlig marsdag i 1954, og inspirert av sin forretningsdrivende far, kastet han seg tidlig ut i forretningslivet, og startet opp selskapene Brenn-Ring og Porr-Ring med masse aktivitet og ikke fullt så mye regnskapsførsel.

I Sverige kjøpte Christian Ringnes inn to erotiske filmer, og så muligheter til å tjene inn investeringen. Han etablerte selskapet Porr-Ring AS, og viste filmene i bekjentskapskretsen mot betaling.

Under framvisningene solgte geskjeftige Ringnes brennevin fra sitt eget selskap Brenn-Ring AS, som ble laget på loftet i det ringneske hjem i Ivar Aasens vei på Vinderen.

- Jeg solgte aksjer i disse selskapene også. Så det har alltid vært en drivkraft der til å kommersialisere tingene, selv om akkurat det var på spøkefull hobbybasis. Det ble aldri noen store overskudd å snakke om.

- Hvor mye hjemmebrent laget du?

- Det ble ikke så mye, rundt 3,5 liter. Det ble med en gang. Da vi skulle i gang med ny sats, gjorde jeg det man lærer at man aldri skal gjøre. Jeg skulle sjekke om det var fullt eller ikke, og tente en lighter for å se. Det begynte selvfølgelig å brenne. Men det smalt heldigvis ikke. Åndsnærværelsen var heldigvis stor nok til at jeg fikk lagt på noe sånn at oksygenet forsvant. Etter det fant jeg ut at hjemmebrenning ikke var noe for meg.

- Og så tok du og kameratene hjemmebrenten med på båttur til Sverige for å ragge noen brudar....

- Ja, jeg husker godt det med disse svenske pikene som vi med så mye møje hadde fått om bord med løfter om gin tonic. Alt var helt glimrende helt til vi helte tonicen opp i dette rare brennevinet, og alt ble helt hvitt. Da forsvant pikene fort.

- Hva syntes dine foreldre om din forretningsvirksomhet?

- Min far var meget begeistret og syntes det var kjempemoro. Det var aldri noe annet enn oppmuntrende ord. Og det var min far som fant ut at det kunne være nyttig å ha et hjemmebrentapparat (vanndestillasjonsapparat) i huset sånn just in case. Men det var best at det var jeg som kjøpte det, fordi jeg var så ung. Da var det jo ikke så farlig. Min far lærte meg også om avskrivninger, som ikke var noe opplagt konsept for en som bare hadde handlet i kontanter. Det strevde vi fælt med. Vi mente at hvis vi hadde kjøpt en film eller et brennevinsapparat, så var det en varig ting. Hadde man kjøpt det for 100, så var det verdt 100. Det var først etter mange år jeg skjønte at det var riktig å bokføre 10 eller 20 prosent avskrivninger i året fordi det ikke ville vare evig. Men det resulterte i at vi ikke kunne gjøre opp regnskapene med så store overskudd som vi hadde ønsket.

- Noen foreldre ville kanskje hatt betenkeligheter med forretningsområdene...

- Ja, altså. Dette er jo helt forferdelig når man ser på det sånn i etterkant.

Selskapene Porr-Ring og Brenn-Ring ble avviklet med full tilbakebetaling til selskapets aksjonærer.

- Jeg tror vi hadde betalt inn 10 kroner hver i aksjekapital. Det var mange penger for oss den gangen.

Så fulgte en periode der Christian Ringnes beskjeftiget seg med Louis Pasteur, som han skrev utallige norskstiler om, og så hadde han kommet over boken «Kunsten å smalfilme», som det også ble firma av. For unge Ringnes bestemte seg for å bli filmregissør, og fulgte oppskriften, lagde dreiebok og filmet i vei. Først lagde produksjonsselskapet Ring-Film Helgenen-inspirerte filmer, som fikk navnene Skurkefilm en, to og tre.

- Og så var tiden kommet for å lage den store «Cod Father»-filmen. Det var og ble mesterstykket som ikke kunne overgås, sier Ringnes. Filmen ble leiet ut til framvisning på Oslo-skolene, og inntektene strømmet inn i Ring-Films kasse.

Eksregissør Christian Ringnes er ikke i tvil om at hans «Cod Father», som er en fri tolkning over mafiaklassikeren Gudfaren, har ubestridte kunstneriske kvaliteter.

- Til og med styret i Eiendomsspar har sett «The Cod Father» med stor begeistring. Det er en klassiker som det er stor etterspørsel etter, hevder Ringnes.

Etter at filmkarrieren var fullendt, tok Christian Ringnes examen philosophicum. Det måtte han ha for å studere jus.

- Jeg trodde jeg skulle bli jurist, men det var jo mest min fars ønske. Men uansett synes jeg at forberedende var kjempeinteressant. Det var som å lese Sofies verden i ordentlig utgave.

Men det ble aldri jurist av Christian Ringnes. Vennene ble siviløkonomer over en lav sko, så det ble også Ringnes.

Han satte kursen for Universitetet i Lausanne i Sveits. Norge var utelukket for Ringnes, han ville plukke med seg et språk i tillegg til økonomistudiene. Gudfaren hans, Christian Sommerfelt, mente at det hadde vært en stor berikelse for ham hvis han hadde kunnet fransk.

Så la Christian Ringnes seg ned på gulvet sammen med noen kamerater for å finne frem til et fransktalende land i Europa som hadde alper bak og sjø foran, og så sto de igjen med Lausanne og Neuchâtel. Ringnes havnet i Lausanne, mens kameratene havnet i Lund, Sverige.

I 1977 mønstret unge Christian Ringnes på som mannskap på Fred. Olsen Norge-Sydamerikalinje iført brune terylenebukser og silkeskjerf fra Sveits godt gjemt i lommene, for å skli umerkelig inn blant sjømennene på havet.

Han skulle til Brasil for å skrive diplomoppgave sammen med en klassekamerat fra Lausanne. Han fikk ikke reisepenger hjemmefra, og måtte jobbe seg over til Brasil.

- Jeg banket rust, og det syntes jeg var helt all right. Men når du har brukt en halv dag på å banke rusten av et skott på en ganger en meter, og du ser at det er 850 slike skott før du er i mål, så skjønner du at du har med et evigvarende prosjekt å gjøre. Så det var kanskje ikke så fryktelig inspirerende etter hvert. Og du er ganske klar for å gå i land når det er gått en tid, for det skjer jo ikke så veldig mye der ute.

Jo, da, Christian Ringnes ble siviløkonom på fransk, og fikk traineejobb i en bank i Zürich. Da fikk han og en kollega fra Chile se en gjeng gutter som kom inn og tok på seg røde hatter og sang. Det så ustyrtelig morsomt ut, tenkte Ringnes og chileneren, som bestemte seg for å starte foreningen «Lystens Riddere» som den dag i dag møtes en gang i året. Nylig var ridderne samlet på Island, og hadde en fantastisk morsom weekend med deltakere fra 11 forskjellige land. Som vanlig ble det opponert mot statutt nummer 1 som gjør det klart at de to stifterne er «udiskutabelt de vakreste av alle ridderne».

- Det har vært en viss folkebevegelse for å få endret statuetten. Men det nytter ikke. Det kreves enstemmighet for å endre statutter, og siden jeg er en av stifterne er jeg meget opptatt av at den skal bestå uendret, erklærer Christian Ringnes, som ikke vil røpe flere statutter.

- Statuttene er preget av ungdommelig vågemot, er alt ridder Ringnes vil si om den saken. Og neste høst møtes ridderne i New York, og kan feire sitt 25-års jubileum.

Det var på tur med lystens riddere at Christian første gang så sin islandsk-amerikanske kone Denise i solnedgangen på Akropolis i Athen.

De fleste ville ha vært storveis fornøyd med en siviløkonomtittel, og kastet seg ut i næringslivet fort som bare F. Men Christian Ringnes hadde bestemt seg for å fylle på med en mastergrad fra USA.

- Min far sa alltid at utdanning er det eneste man aldri kan ta fra deg. Og så sa han også at utdanningen var det eneste jeg skulle få gratis. Alt annet måtte jeg klare selv, og noen arv var det ikke snakk om, erindrer Ringnes, som likevel ble begunstiget i farens testamente.

Christian Ringnes ble tatt opp som student ved prestisjetunge Harvard University.

- Det var et veldig heldig valg å begynne på Harvard. Der lærte jeg å bli arbeidsom. Og det var nok lurt. Harvard var slitsomt, det var en «struggle to survive», og så skulle man jo ha det litt moro ved siden av, sier Ringnes som kjempet seg til en strålende MBA (Master of Business Administrasjon).

I 1981 meldte siv.øk/MBA Christian Ringnes seg til tjeneste ved McKinseys kontor i København. Den gang var management consulting og strategisk tenkning i sin spede begynnelse her til lands.

- McKinsey var innmari bra, et kjempeprofesjonelt miljø. Det er et vanvittig press for å arbeide, men positivt ladet. Det er flinke smarte folk som jobber der, og et sted der det intellektuelle argumentet er sterkere enn posisjonsargumentet. Det er mye reiser og mye kveldsjobbing. Og rekkefølgen er helt klar. Klienten først. Så kommer firmaet og så deg selv. Og du tror på det når du er der. Det nytter ikke å komme å snakke om barn som skal fødes eller at du ikke har sovet en natt på grunn av kolikk. Det er uinteressant.

Så en dag spurte hodejegeren Bjørn Graff om ikke Christian Ringnes kunne tenke seg å bli sjef for et eiendomsselskap. Og det kunne Ringnes. Etter tre år i McKinseys tjeneste var han klar for å ta operativt ansvar, og ikke bare fortelle andre hva de skal gjøre.

Ringnes ble innkalt til et intervju hos styreformann Ove Fløtaker i Eiendomsspar.

- Han sa klart ifra at hans idealkandidat var en eldre moden mann, ca. 50, godt med grått hår, som skulle styre Eiendomsspar stille og rolig. Hans glede over å møte en ung selvsikker 30-åring var i utgangspunktet moderat, sier Ringnes. Styrets nestleder het Jon R. Gundersen, som gjorde sitt beste for å overbevise Ringnes om at han var «overkvalifisert» for stillingen.

Av en eller annen forunderlig grunn, valgte styret i Eiendomsspar å ansette Christian Ringnes som ny adm. direktør i 1984.

- Det var et lykkelig valg, i hvert fall for meg. Jeg har hatt det kjempemoro her.

Og snart er han jo også 50, og grå hår har han skaffet seg. Men selvsikkerheten har tidens tann ikke klart å gjøre noe med.

For noen år siden fikk Christian Ringnes beskjed fra kona om at han måtte se til å skaffe seg en hobby. Hun syntes det var vel mye jobbing, og for mange styrer, og så måtte han tenke på at han ville bli eldre en dag.

- Jeg tror nok hun hadde sett for seg noe treskjæring i kjelleren eller et eller annet hjemlig og hyggelig. Men det ble småflasker, og da tok det helt av. Skal jeg først ha småflasker som hobby, må det være litt størrelse på det, sier Christian Ringnes.

Selvfølgelig har Ringnes samlet småflasker siden guttedagene, pakket dem ned i sjokoladeesker, og smuglet dem hjem fra Kanariøyene. Og han forsvarte flaskene heroisk mot overgrep i ungdommen, da vennene hans godt kunne tenke seg å gå løs på innholdet.

I studietiden var miniatyrflaskene pakket bort på loftet, men ble hengt opp igjen da han flyttet hjem igjen. Så kom det forferdelige uhellet, da spikeren på den øverste trekanthyllen løsnet, og dro med seg alle flaskene. Flaskene ble pakket bort inntil Ringens og frue flyttet til et større hus, da fikk Ringnes leke i kjelleren med alle småflaskene sine.

Men samlingen vokste ut av kjelleren, og så en dag gikk han forbi Kirkegt. 10 i Oslo sentrum, som var til salgs for en billig penge, sånn rundt regnet 8-9 mill. kroner for brutto 3000 kvadratmeter over fire etasjer.

Og så tenkte samleren at det kunne jo ha passet til et småflaskemuseum. I 1998 reiste Christian Ringnes til den store småflaskemessen i St. Louis i USA, og skjønte at han var bare smågutten med sine 7-8000 flasker.

- Jeg møtte mennesker som hadde 20.000 flasker. Hvordan skulle jeg komme dit? Svaret er at du kjøper hele samlingen deres når de dør. Så det gjorde jeg. Og så leste jeg Guinness rekordbok om hvem som hadde den største samlingen.

Og jo da, Ringnes har satt ny rekord, og fikk revisjonsfirmaet KPMG til å kontrolltelle samlingen til 44440. Og samlingen fortsetter å vokse, og ligger nå rundt 50.000 flasker.

Neste vår/forsommer er det klart for spektakulær åpning av «The Mini Bottle Gallery», som rommer verdens største samling av småflasker. Og her er det ikke spart på noe. Ringnes innreder bordell, skrekkabinett og egen Ringneshall. Som om ikke det er nok, skal det mures et fuglefjell over fire etasjer, med vannfall over tre av dem.

I inngangspartiet hilser Christian Ringnes velkommen, riktignok i bronseversjon, i en skulptur laget av Per Ung, mens champagnebølgene spruter mot deg.

- Småflasker er rimelig harry?

- Odd Nerdrum sier han er stolt av å male kitsch. Da må jeg kunne være stolt av å ha en harry småflaskesamling, sier Ringnes, som gjør oppmerksom på at museet vil ha en egen installasjon tilegnet dem som synes miniatyrflasker er Harry, som skal hete Månedens Harry.

Christian Ringnes ønsker ikke å si hvor mange penger han har brukt på prosjektet sitt. - Det er en forretningshemmelighet, hevder han.

Økonomisk Rapport tar ikke mye feil når vi anslår investeringen til å ligge mellom 15 og 20 mill. kroner når museet åpnes i 2003.

Men Ringnes er ikke Ringnes om han ikke hadde sett på muligheter til å tjene penger på småflaskeprosjektet sitt. Museet skal brukes til ulike firma- og privatarrangementer, og det serveres rikelig med drikke fra store flasker, og maten lages av Bent Stiansen og hans kokkemannskap i nabogården Statholdergaarden.

- Du har sansen for å bli titulert konge?

- Ja, det synes jeg er en helt naturlig ting. I min ungdom kalte jeg meg alltid for Kong Kjekk.

Christian Ringnes gjør det klart at det er et slott han bygger i Kirkegaten 10. Småflaskeslottet. Og Ringnes er av den oppfatning at ethvert slott må ha sin konge. Og kongen, han heter selvfølgelig Christian Ringnes.

For Christian Ringnes er eiendomskongen, og nå også småflaskenes konge.

Navn: Christian Ringnes.

Født: 3. mars 1954 i Oslo.

Stilling og status: Adm. direktør i Eiendomsspar. Investor. Gründer av «The Mini Bottle Gallery», som rommer verdens største samling av miniatyrflasker. Museet åpner våren/forsommeren 2003. Han har også en av landets største samlinger av styreverv, og har en portefølje på rundt 80 styreverv. «Tyngste» verv: Bergesen og Nationaltheatret.

Bor: Jegerveien på Ris/Vinderen i Oslo.

Sivilstand: Gift med Denise, tre barn pluss nyinnkjøpt papegøye.

Kjører: Mercedes 500 S og Vespa Scooter 50 (!).

Ligningsinntekt 2001: 6,24 mill. kr.

Ligningsformue 2001: 65,1 mill. kr.

Utdanning: Siviløkonom fra Hautes Études Commerciales de l’Université de Lausanne. MBA (Master of Business Administration) fra Harvard University, 1981.

Karriere: Debuterte tidlig i forretningslivet med selskapene Brenn-Ring (som produserte hjemmebrent) og Porr-Ring (som viste pornofilmer mot betaling). Senere forfulgte han drømmen om å bli filmregissør i selskapet Ring-Film. Hans mer voksne karriere startet hos McKinsey, med base i København. I 1984 ble han headhuntet til sjefsjobben i Eiendomsspar, og har ikke hatt vett til å flytte på seg. Og det har ikke vært så dumt for selskapets aksjonærer.

For øvrig: Kjapp i hodet og replikken. Kan få seg til å slå stift i smoking om han har publikum med seg. Uten å være helt sikker på at det ikke ender med knall og fall. Så langt har det gått bra. Har støttet Bellona og Frederic Hauge gjennom mer enn ti år, og ga blant annet en million kroner til Bellonas aksjonsbåt Kallinika. Beundrer Henrik Ibsen, og dyrker vakre kvinner. Han liker å spå om eiendomsbransjen, og noen ganger får han rett.