Portrettet: Finanshanen

Logisk sett burde Peter Chester Warren ha vært bastet og bundet mellom to permer og forfattet av Jan Guillou. Med den merittlisten han har, ville det ha vært mer sannsynlig at han var en oppdiktet Carl Hamilton med kodenavn Coq Rouge enn en (u)alminnelig dødelig chief dealer i den norske Finansbanken.

For de to har visse likheter. Begge er søkkrike machomenn, spesialtrente elitesoldater med kontinentale vaner, ekstreme fritidsinteresser og passe lugubre oppdrag.

Men selv ikke Hamilton treffer aksjemarkedet slik Peter Warren gjør. Tre ganger - første gang i 1987 - har han spådd børskrakk og truffet blink. Da Oslo Børs - i 1998 - på sitt verste raste 40 prosent, var Warren i pluss 60. Og i fjor, da hovedindeksen til Oslo Børs falt med 14 prosent, tjente Warren 137 prosent.

Dessuten har Peter Warren formelt avsluttet sin tjeneste i de britiske elitestyrkene. Det var hans tidligere kolleger som snek seg inn i Afghanistan og tvang Taliban-geriljaen i kne. Selv kanaliserer Warren mesteparten av sin kamp- og risikovilje inn i spillet på Oslo Børs. Eller London-børsen, New York-børsen eller i Tokyo, for den slags skyld. Når han da ikke hopper i fallskjerm, driver fjellklatring eller løper ellevilt dampende rundt i de norske skoger. Eller klapper geparder og dykker etter hvithai i Sør-Afrika.

Egentlig vil han ikke snakke om det. Men det var faktisk det han gjorde, på to ukers ferie i Afrika. Mens resten av Norge var opptatt av at Reitan raidet Narvesen. Og hans militære kolleger raidet Afghanistan.

Nå er han tilbake på kommandopost i Finansbanken. Og ventilerer skuddsalvene vekselvis mot meglerapparatet, pressen, myndighetene. Og - de unoterte selskapene - som ifølge Warren er «typiske selvmordskandidater, noen uregulerte greier hvor man ikke trenger å innestå for noe som helst».

Mens Oslo Børs, for få år siden stemplet «Mikke Mus-børs», har steget i anseelse. Men han har fortsatt spredte replikkvekslinger med børsdirektør Sven Arild Andersen, som det visstnok skal lukte krutt av.

Chief dealer Peter Warren er britisk statsborger, født i Oslo med britisk far og mor. Begge foreldrene jobbet ved den britiske ambassaden, og familien bodde på Stabæk. Når vi så nevner i forbifarten at han var et hyperaktivt enebarn som sementerte mursteinsbarrikader alt i barnehagen, fløy småfly ulovlig fra han var 13, selvfinansierte sin røde Jaguar russebil og gikk med alvorlige planer om å kjøpe Liechtenstein, så er det jo bare naturlig at han havnet inn i et belastet miljø som finansmiljøet. Det skjedde helt tilfeldig.

- Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg hadde et mål og en mission. Men for en som er genetisk anlagt for ekstremsport og risikoutøvelse og alt sånt no’, og i realiteten har samme genetiske kode som yrkeskriminelle, så blir det vel gjerne enda mer tilfeldig.

Selv ble han tilfeldigvis millionær på spekulasjon av sukker på råvarebørsen. Det var på slutten av 70-tallet. Etter at han hadde flyttet fra Norge, vervet seg for å bli mann, og tilbrakt tre år i de britiske styrkene. Som for øvrig sponset det meste av hans utdanning i økonomi og statsvitenskap.

- En norsk kamerat hadde lest i Fortune om en tannlege. Tannleger bruker jo gull til plomber og sånt, og han her var blitt så veldig bevisst prisnivået på gullet. Han irriterte seg over at de han kjøpte av tok så store marginer at han begynte å handle på gullbørsen selv. Den artikkelen fikk meg til å bli interessert i råvarespekulasjon.

Og sånn har det alltid vært, sier han.

- Når jeg først begynner å interessere meg for noe, da er det gjort. Da går jeg rundt med skylapper, det er bare å sette seg ned og lese. Og lære.

Han var råvaretrader på Londonbørsen i ett år. Så ble han børssekretær på Oslo Børs og introduserte den første tidsdatabasen med børskurser i Norge.

- Jeg bodde jo egentlig i London, jeg, var bare på sommerferie. Men jeg leste mye på den tiden, satt ofte i timevis og leste om råvarer på børsbiblioteket, og etter hvert kom Erik Jarve bort og snakket til meg. Den gangen var det jo bare Erik Jarve og to børssekretærer på Oslo Børs.

- Det der har jo forandret seg litt.

- Å ja. Helt ufattelig. Og det var Erik Jarve som brakte børsen inn i den moderne tidsalder. Det fantes ikke engang en programmerbar kalkulator der da jeg begynte. Jeg kjøpte inn den første datamaskinen på børsen, en programmerbar kalkulator som måtte opp i børsstyret før vi kunne kjøpe den. For 1300 kroner.

- Erik Jarve var vel også litt av en skrue?

Warren kvitterer kjølig:

- Han var kjempeålreit. Han levde og åndet for børsen. Jeg har bare positive minner og tanker rundt Erik, jeg, selv om vi ikke alltid var enige. Vi kunne sitte i timevis og snakke. Erik holdt jo alltid kortene tett til brystet. Men jeg kan - off the record - fortelle deg et og annet nå, særlig etter at vi vet hva som skjedde med ham.

Han skyer kraftig over. Og braker løs - on the record:

- Vet du forresten at bare to personer fra finans-Norge stilte opp i hans begravelse, utenom vaktmesteren på Oslo Børs?

Resten forblir off the record.

- Men børsen har du stadig kritisert. Hvordan ser du forresten på at det sist ble ansatt en børsdirektør utenfra, en fra næringslivet?

Han mildner litt i målet.

- Jeg så vel en større fare for at de samme feilene ville bli gjentatt hvis man igjen tok en fra finansmiljøet. Jeg har vel egentlig bare to observasjoner når det gjelder Sven Arild Andersen. Det ene er at han virker som en veldig ålreit fyr. Det andre at han slår tilbake tvert.

Warren flirer.

- Han har til og med klart å henge meg ut på børsens webside. Og det er helt greit. Jeg har ikke annet enn en sunn meningsutveksling med ham. Og ikke tror jeg at han ser på det som noe annet heller.

- Poenget er vel at du er ganske frittalende når det gjelder din kritikk mot børsen.

- Ja. Men det er mer et utslag av at pressen velger å konsentrere seg om kritikken. Jeg har jo blant annet berømmet det man har gjort på overvåkingssiden på børsen.

- Innsidebørsen?

- Personlig har jeg vel brukt karakteristikken Mikke Mus-børs. Det var den i lang tid, men etter at man fikk inn Sverre Lilleng som leder for overvåkingsavdelingen, har iallfall det forandret seg positivt. Man må ikke blande alle problemstillinger inn i dette. Børsen har en rolle, det er overvåkingsrollen. Etterforskningsrollen ligger delvis hos Kredittilsynet og delvis hos Økokrim. Så her ligger en fare for å skjære alle over en kam. Summen har jeg ofte kritisert. Men det man har gjort på overvåkingssiden er veldig bra.

- Hvorfor blir aldri noen dømt for innsidehandel i Norge.

- Fordi en av årsakene har vært... Meglerapparatet ynder jo å si at vi har det strengeste innsideregelverket i verden. Men problemet har jo vært at strafferammen ligger så høyt at bevisbyrden har vært enorm.

Du kan jo tenke deg selv når den eneste som er blitt dømt er en kar som selv sto frem og sa at han hadde gjort det. Og de klarte jo knapt nok å dømme han!

En ting er å forstå og ha mistanke til at det foregår innsidehandel. Den kan være helt åpenbar, men man klarer ikke å bevise det. Gang på gang ser vi jo at enkelte personer kjøper aksjer rett før informasjonen kommer ut i markedet.

- Det ble også påstått at Oslo Børs var så «ung» og «naiv»?

- Jeg syns iallfall at vi slapp igjennom altfor mye, og at villigheten til å deale med problemene kun er kommet i nedgangstider eller fra utlandet. Den interne kritikken i Norge har aldri vært særlig stor.

Politikerne blir kun indignert hvis det står i avisene at utlendinger kritiserer. Det har ikke vært særlig politisk vilje til å gjøre noe heller.

- Hvor er de største manglene nå da?

- Vi har fortsatt ressursmangel på påtalesiden. Men det er jo ikke noe nytt, at vi har ressursmangel i politiet. Det er en prioriteringssak.

- Hva tror du hadde skjedd om Eva Joly ble sjef for økokrim?

- Hun er ikke bedre enn lovverket, for å si det slik. Ikke misforstå meg, poenget er at hun ikke kan utrette mer enn det lovverket gir henne hjemmel til. Men hun hadde jo vært en veldig bra frontfigur.

- Har norske lovmakerne god nok greie på dette?

- Nei, det tror jeg ikke. De ser ikke de mulighetene som eksisterer innenfor finans.

- Men det har vel alltid vært et problem i Norge, at forretningsadvokatene har vært så mye bedre betalt og skolert enn kontrollørene. Har det ikke?

- Jo, men du kan si...

- I Singapore settes lønnsnivået i kontrollapparatet like høyt som de beste aktørene i markedet lønnes for at man skal kunne plukke de beste.

- Ja, riktig. Og det hadde nok vært en ønskesituasjon. Men jeg klarer ikke kritisere advokatstanden for at de gjør jobben sin best mulig. Jeg klarer heller ikke kritisere verken meglerapparat eller investorer som bruker alle lovlige midler. Så lenge det skjer innenfor lovverket er det greit, syns jeg. Da må de gjerne utnytte hva de vil.

For dette blir omtrent som i profesjonell idrett, du kjører helt opp til grensen for se hva du kan klare. Det er det nærmest din plikt å gjøre det også. For da får du et mer effektivt marked. Problemet er ikke de som holder seg til lovverket, det er de som strekker seg langt utover lovverket.

Vi sitter på Blom Restaurant. Og ut av høyttalerne strømmer en så pompøs og kraftfull musikk at vi må heve stemmene.

- Wagner, sier Warren.

- Valkyrien, av Wagner.

- Jøss. Du har greie på klassisk musikk?

- Jeg liker alle typer musikk. Og leser alle typer bøker. Særlig da jeg bodde i London leste jeg mye. Alt fra militær strategi til House & Garden. Jeg havner alltid på golvet i en eller annen bokhandel når jeg er i utlandet. Annen form for shopping kan jeg ikke fordra.

- Klær da?

- Veldig greit å ha i Norge, utrolig lurt å gå rundt med. Fordi alminnelig bluferdighet krever det, men også på grunn av temperaturen.

Men tilbake til det norske børsmarkedet, sier han,

- Det utvikler seg, det. Det eneste jeg syns er et fundamentalt flaw for Norge er at markedet ter seg som om det er til for mellommannsapparatet, ikke for bedriftene og investorene.

- Hva mener du med mellommannsapparatet?

- Meglerapparatet. Men på en annen side har jeg full forståelse for at meglerne utnytter situasjonen så lenge investors og alle andre finner seg i det.

- Du tenker på DnB Markets Opticom-brøler?

- Jeg syns iallfall det er uheldig at en statseid bank opptrer questionable. Nok en flaw er dominansen mellommannsapparatet har til å være premissgiver i markedet, mens de som tar den faktiske risikoen etter min mening i langt større grad bør være premissgiver. Men meglerne er godt organisert. Investors er ikke det, da får de heller betale regningen. Gidder de ikke gjøre noe med det, så får de heller betale.

- Hva skal de gjøre da?

- Organisere seg. Det er jo gjort forsøk i enkelte aksjespareforeninger, men jeg skulle gjerne sett at de hadde mer markedsmakt enn de har i dag.

- Du har også påpekt at umoralen i finansmiljøet er blitt verre de siste årene.

- Jeg vet ikke om den er blitt verre i forhold til volum. Jeg syns tvert imot at mye er blitt bedre, jeg. Jeg har vel reagert på enkelte cases, men generelt har det vel heller forbedret seg i Norge. Markedet er alltid sånn at noen vil utnytte de regler som er, noen vil også gå ut over det som er tillatt. Men pressen må også ta mye av skylda, de kan ikke bare late som om alt de gjør er å rapportere. For folk blir bjellesauer fordi pressen gjør dem til bjellesauer. Pressefolk skriver om bjellesau-effekten, men det er den de kreerer hver gang de skriver om dem som har kjøpt og solgt.

Og naturlig nok følger folk etter hvis de tror at dette er smart. Og det gjør jo at den som står frem nærmest får gratis gevinstmuligheter, i hvert fall mye mindre risiko, ved å stå frem. Men hadde ikke pressen skrevet, så hadde det ikke vært noen sak, og vedkommendes markedskraft hadde vært mye mindre. Det finnes noen sånne paradokser.

Peter Warren flipper ut igjen midt i farrisen og rekesmørbrødet når høyttalerne på Blom formidler Slavekoret fra Nebukadnesar.

- Mmm, den er nydelig. Vissnok kan du en gang i året reise til Egypt, bli kjørt ut til pyramidene på nattestid, der fremføres operaen med arien fra Slavekoret fra Nebukadnesar i full flombelysning. Det er en av de tingene jeg skal ha med meg en gang. Det tror jeg vil være en så sterk opplevelse at jeg har mistanke om at man bør være alene.

Han er altså ikke bare macho. Selv om han - til tross for høydeskrekken - har hoppet 2500 ganger i fallskjerm, hardtrener milevis til alle døgnets tider, har gått til fots fra Longyearbyen til Barentsburg med hevet våpen og avrevet akilles, legger ferien til Sør-Afrika for å dykke etter en flertonns drapsmaskin av en hai og har vært forsøkt vervet som leiesoldat i De Forente Arabiske Emirater og i regulære styrker i Sør-Afrika.

- Har MI5 forsøkt seg?

- I så fall ville jeg ikke ha fortalt det til deg.

- Men du var i Nord-Irland?

- Ja.

- Hva gjorde det med deg? Klarte du å distansere deg fra konflikten?

Han parerer spørsmålet:

- Det du først og fremst reagerer på i Nord-Irland er jo hatet. Det enorme hatet. Bare se i dag, man truer skolebarn, steiner barn på vei til skolen. Det er jo fullstendig uforståelig...

- Omtrent som i Midtøsten. I Israel?

- Ja, enig. Det er en god sammenligning. Men Irland er closer to home, ikke sant? Det er ikke lett for meg å forstå konflikten i Midtøsten heller, det er det ikke. Men i Nord-Irland er den helt bisarr. Du kan være i Eire, så krysser du grensen, og plutselig er du i the twilight sone. Du merker det med en gang, vakttårn, garnisoner, patruljerende soldater, kontrollposter...det er for så vidt det første du merker som er annerledes. Og hvis du blir stoppet...

Jeg har jo vært blant dem som stopper folk. Det er ikke særlig hyggelig for noen av partene. Soldaten er også redd og mistenksom, de som blir stoppet blir redde for å bli tatt for noe de ikke er, og den som har dårlig samvittighet vil iallfall være redd for konsekvensene.

Og i Belfast, der er det bare helt absurd...

- Andre typer oppdrag i utlandet?

- Ja.

Punktumet er høyt og klart.

- Som du ikke vil snakke om, eller?

- Riktig.

Da er vi tilbake i norsk virkelighet og redsel for konfrontasjon.

- Apropos det du sa om mangel på intern kritikk i Norge, det har jo også vært et evig tilbakevendende tema omkring norske styrer.

- Ja, for alle er jo så enige med hverandre, ikke sant, det er jo sjelden noe kontroversielt i disse styrene. Og styremedlemmer som stiller spørsmål blir jo kort tid etter omtalt i imperfektum, altså at de var styremedlemmer.

- Er du enig i det som skjedde med Orkla i sommer?

- Ja, men du kan si... på den ene siden har du Jens P. Heyerdahl d.y., som gjennom en mannsalder har skapt utrolig bra resultater for Orkla som selskap og for aksjonærene. Han har altså virkelig gjort jobben. Det blir ofte oversett.

På den andre siden kunne han til tider bete seg som helt enerådende i et selskap som hadde både administrasjon, styre og aksjonærer.

Jeg tror ikke Jens P. Heyerdahl.s intensjon var noe annet enn det beste for selskapet. Men tidene har forandret seg. Og dette med at industriherrens ord er lov, det har også forandret seg. Man kunne vel da trekke den konklusjon at Jens P. Heyerdahl d.y. kanskje ikke helt hadde forandret seg i samme takt.

Så jeg må innrømme at jeg ble mye mer opprørt over det som skjedde med Åge Korsvold enn det som skjedde med Heyerdahl. For på meg virket det som at Åge Korsvold - som altså ble oppnevnt som leder for Orklas granskingskommisjonen og samtidig var administrerende i Storebrand - ikke før var blitt utnevnt, før hell breaks lose rundt ham. Det virket iallfall orkestrert på meg.

Jeg har lært mye om militær strategi. Og er det noe soldater lærer, så er det ikke å tro på tilfeldigheter. Det vi sier er en gang tilfeldighet, to ganger mistenksomhet og tre ganger sikkerhet. Har du med andre ord fått tre hint om at noe er i gjære, så trenger du ikke lure lenger. Reager eller dø.

Tenk deg alt som skjedde på kort tid rundt Åge Korsvold. Hva er sannsynligheten for at det ikke var kalkulert?

Give me a break, altså!

Jeg er ikke i tvil om at det ble igangsatt en kampanje mot han. De skjøt jo fra alle vinkler samtidig. Og tenk på de konsekvensene det fikk: Ut av granskingskommisjonen, måtte gå av som konsernsjef, forholdet ble trukket frem i dagen, mistet boligen, ble siktet ....altså hele pakka. Det var uendelig. Der kan du snakke om å gå fra maktens tinde på et øyeblikk. Og Åge Korsvold er også en visjonær. Ingen forkleinelse for Jens P. ...

- Du mener Jens P. var orkesterlederen?

- !!!!!!

Blikket hans er ubeskrivelig. Hvordan i helve... kan jeg innbille meg at han vil svare på noe sånt?

- Ingen kommentar, kanskje?

- Avgjort ingen kommentar.

- Men Korsvold er jo tatt til nåde igjen. Han er tilbake i ledertoppen.

- Ja, han har lyktes i å renvaske seg. Jens P. Heyerdahl d.y. kommer også til å få et positivt ettermæle. Altså var dette, sett i ettertid, bare en kortvarig turbulens.

Alle midler ble nok også benyttet i Kværner-kampen. Det vil si - jeg vet at alle midler ble benyttet, fordi jeg ble kontaktet av ulike konsulentbyråer som ville ha meg til å mene både det ene og det andre. I sånne tilfeller gjør jeg ikke det. Jo, hadde jeg hatt en sterk mening, så ville jeg vel gjort det. Men akkurat her syns jeg at markedskreftene skulle få råde. Jeg ville ikke være med på spillet.

Som jeg sa til en av rådgiverne som ringte meg, her er jo hæ’en fløtte meg hele verden på banen, da det da ikke være problem å finne andre.

Så det er klart - i dag blir det brukt helt andre grep enn tidligere. Blant annet PR-byråer. Jeg er ikke i tvil om at de var engasjert i tilfellet Åge Korsvold også. Og hvis de da sitter der i et team et eller annet sted, og tenker; hvordan skal vi desimere denne personen her, nå smeller vi til. Og så gjør de det. Det er deres eneste oppgave, og dette kan de. Da skal du være rimelig solid hvis de ikke skal klare å gjøre noe. For det er ikke snakk om at du får banesår av en enkeltsak. Og det er vel ikke en eneste avis i Norges land - fra Samhold Velgeren til Fævennen og gud veit.., som ikke har på trykk en avsløring om et eller annet. Sånn sett har vi hardnet til her i landet, arsenalet er blitt annerledes.

- Så vi er altså ikke snillere enn i andre land.

- Nei. Med tanke på Korsvold, Heyerdahl og andre vil jeg nesten si tvert imot. Fordi Norge er et så lite land, blir konsekvensene så mye større.

Og i dette lille landet er tidligere børssekretær Peter Warren for lengst blitt finansguru. «Til tider ser han seg nødt til å presisere at han ikke er overmenneske», ble det skrevet i et intervju en gang.

Selv påstår han at han er overeksponert. Men det var nå en gang han som startet både aksjeopsjonshandel og hedgefond her til lands. Og så er han så velsignet klar i språket.

Han startet sitt første firma i 1983. Og da hans Moorgate Options ble kjøpt av Finansbanken i 1996, var eieren med på kjøpet. Siden har han tatt seg av bankens egenhandel. Med videre.

På en aktiv dag kan han gjøre 400 dealer og omsette for milliarder av euro, dollar og/eller yen. Og du skal helst ha mer enn lønnsinntekt i lommeboka hvis du skal engasjere Peter Warren som personlig rådgiver.

- Hvorfor gir du så sjelden konkrete råd til oss småsparere?

- Det er en sannhet med modifikasjoner. I kriser sier jeg klart fra hva jeg mener, men å gi pjolter-råd om enkeltaksjer ut i markedet, som kjøp Tomra og sånt noe, det gjør jeg ikke.

Årsakene er to, det ene er at det utvanner for dem som betaler regningen min. Punkt to er at jeg har ingen mulighet til å følge dem opp. Hvis jeg sier kjøp en eller annen aksje, og la oss så si at den dobler seg i løpet av det neste året, men ti år senere går konkurs, så vil folk huske meg fordi jeg anbefalte en aksje som gikk konkurs.

Derfor er jeg veldig forsiktig. Ikke det at jeg har noen motvilje mot det, men fordi rådet ikke er noe verdt. Hvis jeg skal si til noen: kjøp dette, så må jeg også ha aksess til å si fra når vi skal selge, hvis vi kommer til et nivå der det er naturlig. Og jeg har ikke sjanse til å følge med på alt. Så det der er mer en ansvarsfølelse enn noe annet.

- Aksjefond er ut og hedgefond er in, er det så?

- Det er iallfall ikke så mange som gjentar floskelen om at aksjemarkedet over tid gir en bedre avkastning enn noen annen spareform. Du hører ikke mye den nå om dagen. Og du sier det iallfall ikke til en japaner, som har opplevd 30 år med nedgang.

Det er så mange feilaktigheter og absurditeter som er blitt til sannheter i finansmarkedet. Det finnes mange som tror at ved å være i aksjemarkedet så tjener du kanskje 30 til 50 prosent i året. Men hva tror du aksjemarkedet har gitt de siste fem årene? I gjennomsnitt? 4,7 prosent. Det er realiteten.

Folk er veldig flinke til å fortelle hva de har tjent når alt går riktig. De forteller sjelden at de tapte. Og årsaken til at de tapte er at de var så sikre på sin egen ufeilbarlighet at de åpnet pengepungen og investerte på topp. Slik at da fallet kom, tok de med seg alt. Det er realiteten.

- Sier du nå at folk bør holde seg borte fra aksjemarkedet.

- Nei, ikke i det hele tatt. Men det er ingen unnskyldning for ikke å bruke hodet. Gang på gang er det blitt gjentatt at bare sitt stille så går det greit, ikke sant? Men se hvordan investorene reagerer. De fleste tegner aksjefond i nærheten av toppen på et marked. Den gemene hop selger andeler på bånn og kjøper på topp. Det er det verste som kan skje.

Den type forvaltning som jeg gjør er mer fokusert på å konservere kapital og ikke tape, enn å doble seg hele tiden. Det er mye viktigere.

- Hedgefond?

- Ja, eller alternative typer investeringer. Hedgefond er jo bare et papaplybegrep.

- Tror du ikke at aksjemarkedet vil snu?

- Jo, jeg tror for så vidt at aksjemarkedet har snudd, men jeg tror vi kan falle noe tilbake kortsiktig. Og jeg tror at økonomien antakelig snur, men det er ikke noe konkluderende tegn på dette foreløpig.

- Hva investerer du i da?

- Alt. Aksjer, obligasjoner, valuta etc...

Jeg holder øye med de fleste markeder, har tålmodighet til å vente på gode muligheter, og posisjonerer meg slik at jeg tar minst mulig risiko uten at det går vesentlig ut over avkastningen. Spredning av risiko er viktig, slik at når noe går galt så påvirker det nødvendigvis ikke andre ting.

- Tror du ikke at skatt på valutahandel og aksjer, den såkalte Tobin-skatten vil presse seg frem snart?

- Nei, det har jeg ingen tro på.

- Men med den bakgrunnen du har, når du ser på urolighetene i verden og kritikken mot de vestlige samfunn som beholder mesteparten av kaka selv, vil den ikke naturlig presse seg frem?

- Problemet er jo at du må gå til roten av urolighetene i verden. Du endrer ikke dette med å innføre skatt. Svart blir ikke hvitt og hvitt blir ikke svart av det. Men jeg vet at dette strides akademikerne om, jeg godtar det.

- Hvor står du egentlig politisk?

Svaret kommer glisende, ordene tett som hagl.

- Du vet, jeg er britisk, jeg, stemmer ikke i Norge. Som gjest av landet er jeg alltid lojal til den sittende regjering.