Portrettet: Ånden som rår

Om få dager braker den løs igjen. Kampen om Kværner. Og midt i dragsuget mellom Røkke, Yukos og de andre, står styreformann Harald Arnkværn.

Spørsmålet nå - på tampen av våpenhvilen - er: Må han gå planken? Eller vil han igjen lande med æren i behold - denne ryddende refsende rådende ånd som har tjent landets største norske selskaper i så mange år.

Mot et klekkelig honorar da, naturligvis. Men uten fallskjerm.

Harald Arnkværn er umiskjennelig jurist. Høyesterettsadvokat. Profesjonell forretningsadvokat til fingerspissene. Ikke det at han knirker. Iallfall ikke høylytt. Men hele hans væremåte - hans lett lutende, til tider underfundige og stundom mildt sarkastiske humor og vidd, for ikke å snakke om talemåte, vitner om lang og tett omgang med lover, regler og forskrifter. Og hvite snipper.

På et punkt minner han om Kværners legendariske generaldirektør, Mikal H. Grønner. Ved ethvert forsøk på å fritte ut om hans familie og privatliv, svarer han med enstavelsesord. Vrir seg umerkelig på stolen, kikker stjålent på klokken. Men kommer - i rettferdighetens navn - motvillig med det aller nødvendigste. At han har kone og to barn som alle er jurister, for eksempel. Og at han har tre barnebarn og alltid har bodd i Oslo.

Han er ikke typen som kaster seg over en kompis og gir ham en impulsiv gjensynsklem. Men han blir svært så myk i øynene når han snakker om sine barnebarn. Og han har et «Ikke forstyrr»-skilt med Ole Brumm hengende på kontoret.

For øvrig snakker han villig vekk om Sak. Og Saken akkurat nå, det er selvsagt Kværner.

Siden den ekstraordinære generalforsamlingen 2. november er situasjonen om mulig enda verre. Svindelanklager, krav om gransking og tvistemål i milliardklassen hagler over Kværner og Arnkværn. Og stadig flere er det som lurer på om denne mannen egentlig er skap-masochist som frivillig har påtatt seg denne jobben.

- Nei, det er vel ikke riktig å si, repliserer han sindig.

- Da jeg sa ja til styrevervet i Kværner i mai, så var det vel ikke denne typen problemstillinger jeg trodde jeg skulle hanskes med. Jeg visste at det ikke var noe enkelt verv, men jeg trodde ikke at denne typen problemstillinger skulle oppstå. Det er nå det ene...

- Hva mener du med denne typen problemstillinger?

- Type økonomiske vanskeligheter.

- Du påstår at de økonomiske problemene var skjult for styret også?

- Å ja da. Det tror jeg ikke det er særlig tvil om.

- Hvem har i så fall skjult problemene? Almskog?

- Poenget er vel at virkeligheten heller ikke var klar for selskapet selv, våren 2000. Men gjennom et relativt langt yrkesliv har jeg jo vært vant til å gå inn i turboproblem-bedrifter og finne problemløsninger. Så jeg hadde for så vidt en viss erfaring. Men den erfaringen hadde jeg altså ikke tenkt å bruke i Kværner. Nå har den jo vist seg å komme godt med.

Og så vil jeg gjerne understreke at dette ikke er noe enmannsshow. Dette er et teamarbeid hvor både administrasjonen og alle styremedlemmene har deltatt langt utover hva man kan forvente.

- Er ikke dette helt spesielt for Kværner, denne fantastiske - for ikke å si fanatiske - lojaliteten til bedriften?

- Jo.

- Hva er forskjellen på Kværner-styret og andre?

- For det første at halvparten av de aksjonærvalgte styremedlemmene ble nyvalgt i mai. Det er en av grunnene til at vi har vært mer opptatt av å se fremover enn bakover. Den andre fordelen har vært at flere av de aksjonærvalgte medlemmene har hatt mulighet til å frigjøre så mye tid for Kværner. Det har betydd at dette styret ble ristet sammen ganske fort. Og flere har vist seg å ha kompetanse som har vært svært nyttig i den fasen vi har vært inne i.

Og så har det jo vært viktig da, å komme frem til en rimelig løsning. Men fortsatt er det mye arbeid som gjenstår.

- I mellomtiden er altså Kristian Siem blitt administrerende direktør. Enn så lenge. Men den sterkeste søknaden på fremtidig konsernsjefjobb jeg har hørt, den ble lansert fra talerstolen, fremført av Stilluf Karlsen, representanten for Yukos Oil.

- Nå har vel i og for seg Siem gjort det klart at han har en annen jobb som han må tilbake til. Samtidig er det like klart at Siem er konsernsjef på full tid så lenge han er der. Jeg bruker gjerne å sammenligne med en regjering. En regjering regjerer helt til den blir kastet, og det gjør Siem også. Når det så gjelder fremtidig konsernsjef, så må det spørsmålet adresseres til det styret som skal velges på neste generalforsamling.

- Men du tar gjenvalg?

- Det er avhengig av at løsningen som blir presentert, blir vedtatt. Det er avhengig av de fremtidige aksjonærer etter generalforsamlingen, av at valgkomiteen fremmer valg, og av at det nye styret får en sammensetning som gjør det interessant å være med. Givetvis er det jo også avhengig av om jeg blir spurt eller ikke.

I utgangspunktet er jeg innstilt på å gjøre en jobb for Kværner fortsatt, hvis Kværner ønsker det. Hvis man derimot ser for seg andre og bedre løsninger, så er det veldig greit for meg.

Sier han og ser ut som han mener det.

Det er blitt mye pizza og lange netter de siste ukene. Under de mest hektiske styredøgnene la han seg ned på gulvet ved siden av møterommet og sov med frakken som hodepute.

«Harald Arnkværn er en person du gjerne kan gå i krigen med», blir det sagt. Han har lang erfaring fra «trist & leit»-bransjen. Han har en åpen og klar agenda. Han er korrekt, ryddig og ordentlig, og fremfor alt er han en «aldeles framifrå jurist».

«Kværner er ødelagt innenfra. Arnkværn er ikke ansvarlig. Den mest kompliserende faktor for Kværner er at det ikke har vært noen skipper på skuta, og Kværner har altfor lenge vært uten finansdirektør. Arnkværn er den første styreformannen Almskog har hatt, Kværner under Christian Bjelland var teknisk konkurs. Og etter Almskog har Arnkværn måttet være både styreformann og administrerende», hevder industrialister utenfor Kværner-sfæren.

- Men hva skyldes denne voldsomme uviljen mot Kjell Inge Røkke? Er årsaken den at han forventes å tjene egne interesser på bekostning av de andre aksjonærer?

- Dette går jo på ulike perioder i Kværner. Det som skjedde før mai har jeg ikke tenkt å kommentere, annet enn at det å slåss mot sin største aksjonær tar både krefter og fokus fra andre og viktigere ting. Uten at jeg dermed har sagt at det ikke var nødvendig. Utover det har jeg ikke tenkt å kommentere akkurat det.

- Du har jo slåss mot Røkke før. Da du var styreformann i Kreditkassen og banken ville fusjonere med Storebrand var det jo Jens P. Heyerdahl d.y. og Kjell Inge Røkke som stoppet fusjonen. Er dette takk for sist? Har du fortsatt et horn i siden til Røkke siden den gangen?

- Forsøket på fusjon mellom Storebrand og Kreditkassen er for lengst historie, og jeg bærer ikke nag til noen i den forbindelse. I Kværner har det vært om å gjøre å finne den beste løsning for alle de involverte.

I løpet av sommeren og høsten har vi lett etter løsninger for å finne en normalisering i Kværner, og jeg har hatt en grei dialog med Aker Maritime. Når det er sagt, så skal man altså være oppmerksom på at Aker Maritime, til forskjell fra en rekke andre aksjonærer, samtidig også er konkurrent og derfor kan ha litt andre interesser.

Situasjonen nå er at vi i utgangspunktet hadde tre alternativer og klarte å kombinere to av dem til en fornuftig løsning. Mens det alternativet Aker Maritime fremmet, slik styret så det, ikke ville bli akseptert av kreditorene.

Uten å ville kommentere Røkkes forslag ytterligere, henviser han snedig til Dagens Næringsliv som illustrerte styrets dilemma slik:

«Kværner-styret bestemte seg raskt for at Røkkes plan ikke var gjennomførbar. Årsaken var først og fremst et beinhardt krav til Kværners banker. Fire milliarder kroner skulle slettes av gjelden i Kværner. Der gikk grensen for bankene, selv om DnB og Nordea de siste dagene hadde vist vilje til å strekke seg langt. For noen av de viktigste aksjonærene, særlig Folketrygdfondets Tore Lindholt, var det dessuten provoserende at Røkke forlangte kontroll. Han ville ikke ha en repetisjon av det som skjedde da Røkke overtok makten i Aker RGI.»

Og:

«Problemet med Røkkes redningsplan for Kværner, er at den er så ubeskrivelig frekk... Det er lett å forstå at selv en røkkevennlig bank som DnB takket nei til ytterligere samtaler med mannen.»

- Er det bankene som bestemmer alt? Hadde det ikke vært rimelig om også bankene tok på seg en del av tapet?

- Utgangspunktet er at aksjonærenes innskudd er mer risikoutsatt enn kreditorenes lån. I den foreslåtte løsning sitter aksjonærene dog igjen med en liten restverdi. Dessuten forutsettes bankene å bidra både ved å konvertere lån og gi rentefrihet.

- Er du enig i at Røkkes redningsplan var ubeskrivelig frekk?

- Karakteristikken er Dagens Næringslivs. Det er ikke naturlig for meg å kommentere denne.

- Den viktigste kritikken mot Kværner-administrasjonen har hele tiden vært den skandaløst dårlige kommunikasjonen med omverdenen. At informasjonen utad, både mot presse, børs og aksjonærer, har vært et skrekkeksempel på hvordan det ikke skal gjøres.

- Ja ja ja, jeg tror ikke vi har vært spesielt flinke med informasjonen.

- Har Kværner ennå ikke oppdaget hvor viktig administrasjonens opptreden utad er i forhold til selskapets goodwill?

- Det tror jeg også er en av de tingene Kværner bør gjøre noe med.

- Styremedlem Ole Enger har dessuten uttalt at det var litt underlig å sitte i et styre hvor ikke alle aksjonærene er representert.

- Klart at det ligger noe der. Tradisjonelt har du to skoler i styresammenheng: de som mener at bare aksjonærer bør sitte i styret, og de som mener at dyktige personer, fri for spesiell aksjonærtilknytning men med ønske om å gjøre det best mulig både for bedriften og derigjennom også for aksjonærene, vil være det beste uttrykk for en god styresammensetning.

Hvis du nå skal ha dette fra meg da, og samtidig konstaterer at dette styret er valgt med bare så vidt over halvparten av stemmene representert, så er det klart ingen god situasjon. Å vite at nesten halvparten av aksjonærene ikke synes at styret burde være sammensatt slik, er uheldig.

Både tidligere og nåværende styre har sagt til valgkomiteen at det vil være ønskelig om man fant et styre som kunne være representativt for alle aksjonærene, inklusive Aker Maritime. Det har man altså ikke klart å finne foreløpig. Og det vanskeliggjør arbeidsforholdene.

- Hvordan går det an å tape 48 millioner daglig?

- Det der er en lek med tall, basert på kvartalsregnskapet vårt. Det man har gjort nå er å foreta en oppryddning. Man har sett på en del gamle engasjementer som har ligget der siden lenge før Almskogs tid - og som man altså har dratt med seg videre. Det er dette vi nå har sett på med realisme når vi nå skal inn og vurdere hvordan og hva vi skal gjøre fremover. I tillegg har vi foretatt avskrivninger på til dels gamle ting. Det går dels på balansen, dels på resultatregnskapet. Og da er det ikke vanskelig å regne seg frem til sånne tall. Det skyldes at man i år foretar en avskrivning over ting som har ligger der i lang tid, uten at jeg dermed sier at årets regnskap er spesielt godt.

Men jeg skulle jo ønske at vi hadde vært tidligere på ballen når det gjelder likviditetssituasjonen. For sånt som dette skal ikke komme overraskende. Og det er irriterende at det kommer overraskende.

- Men da disse enorme tapene ble avdekket, ble det også påpekt elendig informasjon, blant annet fra børsen. Forsøkte dere igjen å skjule hvor galt det egentlig var?

- Jeg har hørt den kritikken også. Men akkurat det vurderes nå av Oslo Børs, og jeg tror at jeg skal la den vurderingen skje hos Oslo Børs, ikke komme med kommentarer verken i negativ eller positiv retning nå.

- Kravet om gransking fra Aker Maritime, er det kommet?

- Nei, men det kommer nok.

- Før generalforsamlingen?

- Ja, jeg ser da ingen grunn til at de ikke skulle gjøre det. Men det er det AMA eller andre aksjonærer som avgjør.

- Men de må ha over 10 prosent?

- Ja, og det fikk de. Altså - så lenge mer enn 10 prosent av generalforsamlingen stemte for, kan enhver aksjonær kreve granskning på eget initiativ.

- De fleste aksjonærene var jo for en eller annen form for granskning eller analyse for å se nærmere på hva som egentlig har skjedd.

- Ja. Og med det driftsresultatet og den virkning dette har fått på markedsverdien i Kværner, og på aksjonærenes verdier, skulle det nesten bare mangle. Fra Kristian Siems og andre i generalforsamlingens side, ble det vel bare sagt at tidspunktet er litt kjelkete. For nå bør man konsentrere seg om å få virksomheten på beina først, og så får man ta historien etterpå.

- Kjell Almskog sa - til tross for at han måtte gi fra seg en fallskjerm på 16 millioner og måtte gå - at han ikke angrer på at han tok jobben i Kværner. Du har sagt det motsatte. Står du fortsatt ved det?

- Ja da. Det gjør jeg. Men jeg har sagt to ting. At jeg har vært innstilt på å gjøre jobben når jeg først har påtatt meg den. Og det mener jeg at jeg har gjort. Også utover det oppgaven egentlig tilsa. Men hvis du på forhånd hadde spurt meg om jeg ville gå inn i denne situasjonen, da hadde jeg klart sagt nei.

For det har vært et jevnt kjør fra midten av september. Og vi hadde to langhelger hvor det ble lite søvn. For tre uker siden jobbet vi en lørdag fra halv ni om morgenen til elleve om kvelden, og en søndag som begynte ni om morgenen og sluttet tirsdag ved nitiden om kvelden. I den perioden sov jeg totalt omtrent fem timer, fordelt på en halvtime og en time hver gang. Men det kom på toppen av en lang periode, så det var skikkelig råkjør. Du må huske på at jeg er en gammel mann. Og det er en av grunnene til at jeg ikke ville ha sagt ja hvis jeg hadde visst hva jeg gikk til.

Dessuten er jeg jo advokat. Og i midten av september var jeg i Høyesterett hele torsdagen og frem til lunsj fredag, så gikk jeg rett i styremøtet til Kværner. Og siden gikk det stort sett i ett.

Han snur på seg og smiler. I smilet ligger en Arnkværn som ifølge tidligere kolleger «er sterk og klar, tøff - og seig som faen. En forbannet hyggelig fyr.»

- Hvordan gikk det med saken i Høyesterett?

- Den tapte jeg.

- Du må jo ha en hestehelse?

- Jeg har vel i og for seg en god helse, ja. Jeg er vant til å arbeide mye.

- Familieskulker, altså?

- Njaa, jeg er ikke sikker på om det er en god definisjon. Da barna var små hadde jeg en rutine hvor jeg stort sett gikk hjem til middag, men arbeidet igjen utover kvelden. Jeg tror jeg prioriterte barna mye i den tiden. Men hvis du spør om jeg har hatt mange andre interesser, så er svaret nei. Det har jeg ikke hatt tid til.

- Kun familie og jobb?

- Ja.

- Men hva gjør du når du tar ut frustrasjoner? Bortsett fra å slå ned pressefotografer?

- Hva sa du? Å ja. Nei, det var da hun som slo ned meg.

- Jasså, ja!

- Vi har litt forskjellige versjoner. Men joda, jeg kan bli hissig, jeg. Men hvis jeg har tid til overs, så går jeg gjerne i marka. Både sommer og vinter.

Han geleider elegant over på hva han heller vil snakke om. Følgende varsku er overbrakt fra en av hans venner:

«Hvis du ser noen røde roser spre seg utover kinnene hans, så ligg unna. Da er det rett før det braker løs. Det skjer ikke ofte. Men noen ganger. Særlig når han synes han har hørt på tullpreik lenge nok. Han er så enormt saklig.»

Ingen roser i sikte, foreløpig, jeg tar sjansen litt til:

- Har du skaffet deg fallskjerm?

- Hvor da? En selvstendig næringsdrivende har ikke fallskjerm.

- I Kværner.

- Nei. Nei. Nei.

- Men du har styrehonorar?

- Ja, det generalforsamlingen vedtok i mai var et fast honorar som styreformann på 400 000 kroner. Og så har jeg rett til - i den grad jeg bruker mer tid - å beregne honorar for medgått tid for ytterligere 400 000 kroner, til sammen 800 000 kroner. Hvis jeg hadde brukt de timene jeg har brukt på Kværner på min advokatvirksomhet, så hadde jeg vært langt over de 800 000. Så langt har jeg ikke sett en krone. Men vi får vi vel se.

- Almskogs kommentar da han gikk var at fallskjermen på 16 millioner var hans skjerv til fellesskapet i Kværner. Gir du en skjerv til fellesskapet?

- Ja, det har jeg allerede har gjort. For jeg har åpenbart jobbet langt over de 800 000 kronene. Selv om jeg tar ut de 800 000 har jeg gitt en skjerv til fellesskapet. Men så langt har jeg altså ikke tatt ut noe. Det tror jeg gjelder hele styret. Det har ikke vært økonomien i dette som har styrt oss.

- Du har jo også vært borti andre opprydninger i årenes løp. I Orkla havnet du vel også midt oppi fighten?

- Nei, jeg ble valgt inn i vår der også. Jeg er ordfører i bedriftsforsamlingen og dermed automatisk formann i valgkomiteen. Det første der var å få valgt en valgkomité som skulle få på plass utskiftninger i styret. Viktigst var å få på plass et styre som kunne fungere sammen. Det brukte vi litt for lang tid på. Men i ettertid ser jeg at før styret var på plass, kunne vi lese om Orkla annenhver dag i avisene. Siden har det vært ro. Så sett utenfra virker det iallfall vellykket.

- Er Sveaas temmet nå da?

- Dette handler ikke om enkeltpersoner, men å skape et kollegium av styret. Fra min utkikkspost ser det ut som om prosessen er i god gjenge.

- Du var jo borti UNI Storebrand også.

- Ja, jeg satt i kontrollkomiteen i UNI Storebrand i sin tid.

- Og så er du kjent for bankvirksomhet.

- Ja, jeg var formann i Forretningsbankenes Sikringsfond i en del år, da det var som vanskeligst for bankene. Da var det også en del lange møter...

- Og du var sjef i DnC...

- Nåja, jeg begynte i DnC i 1974, som sjef for juridisk avdeling. Så ble jeg viseadministrerende direktør. Og i 1988, da Leif Løddesøl sluttet, var jeg sjef frem til de fikk ansatt en ny. Det varte vel et halvt års tid.

- Til Rambjør kom.

- Ja.

- Hvorfor fortsatte du ikke?

- Det var det daværende styre som bestemte. Jeg hadde lyst på jobben, jeg. Men da jeg ikke fikk jobben, sluttet jeg. I ettertid er jeg glad for at jeg ble advokat isteden.

- Ja, han fikk jo ingen god sorti, Rambjør heller.

- Nei, men det er det heller ikke gitt at jeg hadde fått.

Derom strides de banklærde. At Rambjør ble toppleder istedenfor Arnkværn er «et katastrofalt eksempel på hvordan det ikke skal gjøres», påstår en hærskare av tidligere kolleger og fans. Ifølge enkelte ville bankkrisen omtrent ha vært løst på no time om Arnkværn bare hadde fortsatt.

Han er ekstremt målrettet. Når han henger av seg dressjakken, tar av seg klokken, legger den på skrivebordet og bretter opp skjorteermene akkurat til albuen, da er han klar til å gyve løs.

Men det spørs om han ikke burde hørt på sin kone og takket nei til Kværner før han selv blir kastet.