Perspektiv: Tredimensjonal ledelse gir mangfold

Mange sidestiller lønnsomhet med mannlig ledelse. Begreper som verdiskapning og businesstenkning forbeholdes menn. Men dette er for snevert i moderne bedrifter, som er avhengige av et stort repertoar kompetanse og ledere. Vi trenger et større repertoar å spille på i ledelse. Jeg tror dette mannsfokuset er feilaktig, og at det beror på to misforståelser. La meg forklare.

Den ene misforståelsen er at typiske maskuline eller mannlige trekk som rasjonell, strategisk, autoritær og teknisk, bare utøves av menn. Næringslivshistorie viser at kvinner er minst like tøffe og rå som menn i ledelse. Omvendt praktiserer mange menn typisk feminin eller kvinnelig ledelse, med en demokratisk, involverende, lyttende og empatisk stil. Altså er ikke alle kvinner feminine ledere, like lite som alle menn er maskuline ledere.

Den andre misforståelsen er at det ikke er noen naturlig sammenheng mellom mannlig ledelse og lønnsomhet. Verken maskulin eller feminin ledelse, bidrar hver for seg i rendyrket form, til økt lønnsomhet. Tøff og hard stil er utdatert for lengst og skaper stress, akkurat som forståelsesfull og tidkrevende stil, dreper initiativ og fremgang.

Jeg mener det er en tredje og mer grunnleggende lederstil, som er typisk for å tenke lønnsomhet og verdiskapning. Den gjelder som et «minste felles multiplum» for både kvinnelig og mannlig stil. Eksempler på denne grunnleggende lønnsomhetsstilen, er evne til å ta risiko, beslutninger, samarbeide, yte service og levere. Disse egenskapene må, etter min mening, ikke forveksles med maskuline, men sees som mer nøytrale. Maskulin og feminin ledelse dreier seg om hvilke verdier kvinner og menn velger for å utøve de grunnleggende kravene til lønnsomhet og ledelse. La meg gi noen eksempler.

En typisk mannlig lederstil er å behandle risiko med et raskt overblikk for så å treffe enten/eller beslutninger. Feminin risikoledelse handler mer om å analysere situasjonen, gå en runde til og trygge seg før avgjørelse tas. Det er en myte at kvinnelig lederstil er risikovegrende, risiko tas, men prosessen frem og verdiene som legges til grunn, er annerledes.

En mannlig beslutningsprosess er å vise handlekraft, individuell styrke og å ta konsekvenser. En typisk kvinnelig beslutning derimot, styres av verdier som ydmykhet og å blottlegge tvilfølelse. Den heyerdahlske orklastilen representerer slike verdier; tvile seg frem til beslutninger og involvere mange i prosessen for så å utøve krav til lønnsomhet.

Enhver bedrift er avhengig av samarbeid mellom ledere, fagfolk og leverandører for å jobbe kostnadseffektivt. Kvinnelig samarbeidsform karakteriseres av planlegging, rettferdig fordeling og dialog. Mannlig form preges av verdier som konkurranse og konflikt, vinne eller tape. Servicevillighet er en egenskap som kreves i alle ledd, både utad og internt i en lønnsom bedrift. En mannlig form kan være å vise raushet og sjenerøsitet med restaurantbesøk, seil- eller fisketurer. Mens kvinnelig service resulterer i omsorg, evne til å lytte, coaching eller vennskap. Leveringsdyktighet i mandig stil, kan være å levere raskere enn forventet, mens kvinnelig sidestilles med høy faglig kvalitet, samvittighetsfullt levert innenfor rammene.

For å skape lønnsomhet er ikke det ene sett verdier, mannlige, eller den ene menneskekategorien, menn, å foretrekke fremfor noe annet. Moderne bedrifter har behov for både mannlig og kvinnelig ledelse, som praktiseres av begge kjønn. En gjennomtenkt lederstil med feminine og maskuline egenskaper i kombinasjon med grunnleggende lønnsomhets tenkning, gir best resultater. Først når det praktiseres, kan en trekke på forskjeller mellom individer, kvinner og menn, og oppnå mangfold. Jeg mener at en slik tredimensjonal ledelse, vil være et vesentlig bidrag til nyskapning og konkurransekraft i dagens næringsliv.

Anne Grethe Solberg er organisasjonssosiolog og lederutvikler. Hun har tidligere arbeidet som konsulent for Cap Gemini Ernts & Young og ISCO Group og er forfatter av Under ellers like vilkår… (Mediebedriftene) og medforfatter av Kvinner og ledelse – gjennom glasstaket (Tano Aschehoug) og Ledelse 2000+ (Cappelen).