Perspektiv: Oppgjør med Kenning

Hvis jeg bare hadde en bedre sjef er tittelen på Niels Schjanders bok om den amerikanske bedriftsrådgiveren George Kenning. George Kennings læresetninger om ledelse har vært styrende for majoriteten av større norske private og statlige selskaper gjennom nesten 40 år! «Gutteklubben Grei» dreier seg egentlig om et lukket brorskap som dyrket og jeg tror fortsatt dyrker hans 31 praxes, det vil si hans teser om sjefskap og lederskap. Kenningmodellen er basert på en autoritær hierarkisk kommando-kontroll styringsmodell etter klassiske militære prinsipper. Flere av hans praxes provoserer mennesker som har høyere utdanning og evnen til å tenke selv. Typiske eksempler på provoserende praxes er;

«P1. Ledelse er målrettet styring.» «P2. Bruk av alle tilgjengelige ressurser er en fulltids beskjeftigelse.» Å være sjef er en fulltidsjobb der man har ansvaret 24-timer i døgnet året igjennom. Det forutsetter at en sjef enten er enslig eller en mann som har en hjemmeværende hustru som tar seg av livets øvrige sider som familie, barn etc!

«P3. Faglig dyktighet er ingen lederkvalitet. En leder kan som leder lede hva som helst.» «P28. De som ikke er ledere, har bare ansvar for å følge ordre.» «P23. En person kan ikke gjøre suksess med mindre vedkommendes overordnede har suksess.» Disse tre praxes avviker fundamentalt fra andre styringsmodeller for moderne næringsvirksomhet. De beskriver selskaper der det kun er én sjef som har lov til å tenke, og resten skal følge blindt. Når større deler av de yrkesaktive har høyere utdanning basert på faglig dyktighet, så bryter diktatorisk ledelse totalt med det å samarbeide i grupper for å nå felles mål. Dette ble et viktig diskusjonstema blant unge «lovende» sjefskandidater på 80- og 90-tallet. De ønsket ikke å være «JA-underordnede» som hele tiden måtte forkaste gode ideer og løsninger basert på intelligent logisk tenkning, fordi sjefen ikke hadde den nødvendige faglige og kompetansemessige ballast til å følge resonnementene.

«P20. En person har en og samme sjef under alle forhold.» «P18. Lederen må være forberedt på å justere sin argumentasjon når det er nødvendig for å støtte sin overordnede.» Det å måtte komme med usannheter på vegne av sin sjef, bryter ikke bare med det religiøse bud, men også med næringslivets normer for integritet, etikk og moral For yngre velutdannede på 80- og 90-tallet ble dette en tvangstrøye som hemmet kreativitet og dynamikk innen utviklingen av en bedrifts forretningsidé, slik at mange dyktige toppsjefsemner søkte seg til «ikke-Kenning» bedrifter.

Kenningistene regjerte det private næringslivet til langt ut på 90-tallet. Det var industrikonsern som Akergruppen med Karl Glad som toppsjef med den Kenning- baserte «Akerskolen», Elkem med Kaspar K. Kielland og Norcem med Gerhard Heiberg som ledet an. I finansbransjen var det Storebrand med Jan Erik Langangen, sammen med de større bankene som DnC og Kreditkassen. Innen den norske delen av oljeindustrien var NPC med Karsten Ellertsen en Kenning-forkjemper i tillegg til Akergruppen. Listen over selskaper kan gjøres meget lang. Men, det var også konsern som Freia, Norsk Hydro og Orkla, som ikke fulgte Kennings praxes, men hadde utviklet sine egne læresetninger om sjefskap og lederskap.

Innen de statlige konsernene var det spesielt NSB med Kristian Rambjør som generaldirektør som ledet an. I Statoil, først med Arve Johnsen og så med Harald Norvik som konsernsjefer, var Kennings praxes grunnlaget for sjefskap og lederskap. Selskapets alternerende 4- og 8-delte linjeorganiseringer foreskrevet av McKinsey understøttet også dette.

Etter avsløringene på 90-tallet av «Gutteklubben Greis» hemmelige gruppereiser, har det de senere år vært få som har stått frem som Kenningister. Mange selskaper har fortsatt sjefs- og lederskapsmodeller som er avledet av Kennings praxes. Dette til tross for at verken AFF, BI, NHH eller NTNU, så vidt vites, har hatt Kenning med i sine undervisningsplaner innen ledelse.

At både «Gutteklubben Grei» og Kenningismen fortsatt lever i beste velgående tyder den fortsatte suksessen til hodejegeren Thorvald Reinertsen hos A. T. Kearney på. Ifølge «kilder» var han i mange år «Generalsekretær» for Kenningistene og ser fortsatt ut til å få mange oppdrag fra sine venner i «Gutteklubben Grei»! Det kunne være interessant å vite om kandidatene fortsatt utspørres om sitt forhold til Kenning?

- slik kandidatene på 80- og 90-tallet ble! Inviteres fortsatt lovende «nær-toppen-sjefer» med i brorskapet? Hvor praktiseres Kennings lære i dag? - fortsatt i altfor mange bedrifter tror jeg! Det er bare å undersøke om bedriften du arbeider for fortsatt benytter Kennings praxes for sjefskap og lederskap!

Dr. Asle K. Berger er internasjonal rådgiver innen endringsledelse og omorganisering av bedrifter.