På vei ut?
Oppsigelser skal følge norsk lovverk, men i den virkelige verden kan du være ønsket bort lenge før man kommer så langt. Hvis så er tilfelle, vil mange foretrekke å være føre var, og selv si opp.
Claus Hellmann - skribent, leder og konsulent - lister i Erhvervsbladet opp ulike signaler på at du kan være på vei ut av arbeidsplassen:
- Du har bommet stygt på en oppgave som andre har klart fint tidligere. Du vet du har gjort noe dumt, og det vet de andre også. Du har kanskje til og med fått en advarsel.
- Ryktene når deg ikke. Du får ikke den informasjonen du fikk tidligere. Du er den siste som får høre nyheter, og stiller derfor dumme spørsmål som de andre vet svaret på.
- Kollegene unngår deg. Småpraten er borte. Når du går hjem, sier du ikke ha det til noen.
- Medarbeidersamtalene dine har vært uten substans. Ingen ros, men heller ikke det motsatte. Det tilbys ikke ressurser til kurs eller konferanser. Lønnen din har stått på stedet hvil, eller har gått ned.
- Det har vært fusjoner, organisasjonsendringer eller effektiviseringsprosjekter i bedriften. En rekke funksjoner er gjort overflødige. Andre er også rett for å miste jobben, og stemningen er preget av usikkerhet.
- Du har fått en rekke umulige oppgaver, som heller ikke andre har klart å løse. Det kan være de dårligste produktene eller markedene. Du begynner å fornemme at man leter etter en grunn til å få deg ut.
- Andre får spennende oppgaver, mens du fratas alt som har karakter av utvikling. Du kjeder deg, mens ansvaret forsvinner mellom hendene på deg. Selv nyansatte får tildelt oppgaver som er mer spennende enn dine.
- I møter får du sjelden ordet, og når du har det, er det tydelig at sjefen ikke lytter til deg. Andre avbryter deg, og det får de lov til. Hvis du ikke har deltatt på møtene, er det ingen som har kommentert det etterpå.
Saken fortsetter under annonsen