På lunsj: På hugget
Utviklingsminister Erik Solheim er i godt humør og forteller spøkefullt om ambisjonene sine. Det er fredag. Snart skal han på fest med Flyktninghjelpen. Og uken etter skal han farte rundt i Sudan. Solheim er internasjonal. Det er ikke rart at restauranten Bombay Darbar er favoritten.
- Jeg håper at du liker hvitløk, sier Solheim, og bestiller et par retter på deling.
Det føles helt naturlig å sitte til bords med Solheim. Han er jo alltid til stede, i media. Når han reiser, inviteres ofte journalister med på turen, på utviklingsministerens regning, og når han er hjemme, raser det stadig rundt et av hans mange verbale sprell. Kvelden før vårt møte var Solheim i stua mi. Han var litt ukomfortabel i tv-ruta, for nestleder Per-Kristian Foss i Høyre ba slett ikke om unnskyldning - som Solheim ba om - for at Høyre i 2003 ivret for å få Norge med i krigen mot Irak. Tvert om sa han at Solheim fór med løgn. Mitt første spørsmål er om Solheim, med 30 års erfaring i politikken, kan forutse reaksjonen på sine utspill?
- Som regel handler det ikke om et planlagt utspill, men er kommentar til en journalist, som blåser opp enkelte setninger og på den måten skaper debatt, sier Solheim og legger en hvitløksbombe i munnen. Han vil ikke si mer om den saken, for den er allerede historie.
Blodig optimisme
Vi ser fremover. Solheim har tre år igjen før neste valg. Hva vil han oppnå i løpet av perioden som utviklingsminister?
- Å bidra til å fjerne fattigdom, svarer han og forklarer: - Vi er den første generasjonen som kan klare det. Tidligere har man ikke hatt kunnskap og penger til å gjøre stort, men det har vi nå.
- Hva skal til for å fjerne all fattigdom i verden?
- Vi må skape fred, og hjelpe til med å bygge sterke, velfungerende stater med en markedsbasert økonomi og utdanning til folket.
Fred, ja. Solheim har demonstrert sitt engasjement i lang tid. Vi kjenner til rollen som fredsmekler på Sri Lanka. Men hvor stor betydning har en mann fra Norge på andre siden av kloden; det ser jo ut til å gå både opp og ned på Sri Lanka, uavhengig av Solheims vilje.
- For øyeblikket går det mest ned, det er sant. Men det er alltid håp, sier Solheim. Deretter sier han at det er en generell fremgang når man ser verdens konflikter under ett. - Tidligere understøttet USA og Sovjet parter i krig over hele kloden. Det er det mindre av nå, sier han.
I enkelte land, særlig der hvor det er naturressurser som olje og edelstener, er det mange som mener at globale næringslivsgiganter er en katalysator i indre strid.
- De store internasjonale selskapene er som regel opptatt av stabilitet, og derfor sjelden en pådriver for krig, sier Solheim.
Igjen slår han fast at en åpen økonomi, som inkluderer internasjonale selskaper, er viktig for å utvikle fattige land - selv når landet styres av en diktator som undertrykker folket for å gjøre landets rikdom til sin egen.
Moralsk makt
- Det er selvsagt vanskelige avveininger der. Næringslivet kan ikke godt gå ut og inn av et land annenhver dag avhengig av om det har akseptable eller uakseptable ledere. Det er en umulighet. Generelt, de fleste steder i verden, blir situasjonen bedre av at det er utenlandsk nærvær og at det er en økonomisk framgang som kan skape en middelklasse. Jeg tror bare vi må erkjenne at dette er et vanskelig område, sier Solheim.
Han mener at Iran er et godt eksempel. Her var det en positiv, demokratisk utvikling. Så svingte pendelen, og demokratiet ble satt tilbake og mer fundamentalistiske krefter har kommet til makta.
- Men det er jo en vanskelig tanke at næringslivet skal trekke seg ut og inn på basis av den type svingninger. Generelt er min mening at økonomisk framgang og det å skape en middelklasse nesten alltid bidrar til fred og demokrati, sier Solheim.
Selv om Solheim er en ivrig tilhenger av privat næringsliv i fattige land, er han motstander av tvungen privatisering. Det har han gjort klart ved å hevde at Verdensbanken «tvinger frem privatisering» av offentlige tjenester.
- Verdensbanken har i mange tilfeller presset fattige land til å privatisere skole og helse. De holder heldigvis på å endre politikk. Men vi er helt imot at fattige land skal påtvinges privatisering av sektorer som er offentlig drevet her hjemme, sier han.
Samtidig medgir Solheim at mange bransjer med fordel drives best av private krefter. Solheim forteller historien om kongen av Nepal som skulle på rundtur i Afrika og simpelthen tok et fly fra det statlige flyselskapet for å sikre sin egen raske transport. At den nasjonale flytrafikken ble lammet fordi flyselskapet måtte kansellere flyets normale avganger, brydde kongen seg mindre om.
Solheim bryter indisk nan-brød og dypper det i spinatstuing. Til å være minister har han en svært avslappet stil. Jeg spør: - Med tanke på å avskaffe fattigdom og å påvirke politikken til Verdensbanken - hvor mye makt har du?
- Norge er ikke verdens navle, men hva vi har er en moralsk makt, svarer Solheim og peker på at Norge har slettet 500 millioner av fattige lands gjeld til oss.
- Det er kanskje ikke så mye penger, men det har en stor symbolsk betydning. Et eksempel til etterfølgelse, avslutter han.
Bombay Darbar
Karl Johans g 23 B, 0159 Oslo
Hvis man får et vindusbord i det lyse og romslige lokalet, kan man beskue folkemylderet på Egertorget. Menyen er stor og fristende. Maten er deilig og de ansatte er raske og blide.
Terninkast: 5
- Jeg håper at du liker hvitløk, sier Solheim, og bestiller et par retter på deling.
Det føles helt naturlig å sitte til bords med Solheim. Han er jo alltid til stede, i media. Når han reiser, inviteres ofte journalister med på turen, på utviklingsministerens regning, og når han er hjemme, raser det stadig rundt et av hans mange verbale sprell. Kvelden før vårt møte var Solheim i stua mi. Han var litt ukomfortabel i tv-ruta, for nestleder Per-Kristian Foss i Høyre ba slett ikke om unnskyldning - som Solheim ba om - for at Høyre i 2003 ivret for å få Norge med i krigen mot Irak. Tvert om sa han at Solheim fór med løgn. Mitt første spørsmål er om Solheim, med 30 års erfaring i politikken, kan forutse reaksjonen på sine utspill?
Saken fortsetter under annonsen
- Som regel handler det ikke om et planlagt utspill, men er kommentar til en journalist, som blåser opp enkelte setninger og på den måten skaper debatt, sier Solheim og legger en hvitløksbombe i munnen. Han vil ikke si mer om den saken, for den er allerede historie.
Blodig optimisme
Saken fortsetter under annonsen
Vi ser fremover. Solheim har tre år igjen før neste valg. Hva vil han oppnå i løpet av perioden som utviklingsminister?
- Å bidra til å fjerne fattigdom, svarer han og forklarer: - Vi er den første generasjonen som kan klare det. Tidligere har man ikke hatt kunnskap og penger til å gjøre stort, men det har vi nå.
Saken fortsetter under annonsen
- Vi må skape fred, og hjelpe til med å bygge sterke, velfungerende stater med en markedsbasert økonomi og utdanning til folket.
Fred, ja. Solheim har demonstrert sitt engasjement i lang tid. Vi kjenner til rollen som fredsmekler på Sri Lanka. Men hvor stor betydning har en mann fra Norge på andre siden av kloden; det ser jo ut til å gå både opp og ned på Sri Lanka, uavhengig av Solheims vilje.
Saken fortsetter under annonsen
- For øyeblikket går det mest ned, det er sant. Men det er alltid håp, sier Solheim. Deretter sier han at det er en generell fremgang når man ser verdens konflikter under ett. - Tidligere understøttet USA og Sovjet parter i krig over hele kloden. Det er det mindre av nå, sier han.
I enkelte land, særlig der hvor det er naturressurser som olje og edelstener, er det mange som mener at globale næringslivsgiganter er en katalysator i indre strid.
Saken fortsetter under annonsen
- De store internasjonale selskapene er som regel opptatt av stabilitet, og derfor sjelden en pådriver for krig, sier Solheim.
Igjen slår han fast at en åpen økonomi, som inkluderer internasjonale selskaper, er viktig for å utvikle fattige land - selv når landet styres av en diktator som undertrykker folket for å gjøre landets rikdom til sin egen.
Moralsk makt
- Det er selvsagt vanskelige avveininger der. Næringslivet kan ikke godt gå ut og inn av et land annenhver dag avhengig av om det har akseptable eller uakseptable ledere. Det er en umulighet. Generelt, de fleste steder i verden, blir situasjonen bedre av at det er utenlandsk nærvær og at det er en økonomisk framgang som kan skape en middelklasse. Jeg tror bare vi må erkjenne at dette er et vanskelig område, sier Solheim.
Han mener at Iran er et godt eksempel. Her var det en positiv, demokratisk utvikling. Så svingte pendelen, og demokratiet ble satt tilbake og mer fundamentalistiske krefter har kommet til makta.
- Men det er jo en vanskelig tanke at næringslivet skal trekke seg ut og inn på basis av den type svingninger. Generelt er min mening at økonomisk framgang og det å skape en middelklasse nesten alltid bidrar til fred og demokrati, sier Solheim.
Selv om Solheim er en ivrig tilhenger av privat næringsliv i fattige land, er han motstander av tvungen privatisering. Det har han gjort klart ved å hevde at Verdensbanken «tvinger frem privatisering» av offentlige tjenester.
- Verdensbanken har i mange tilfeller presset fattige land til å privatisere skole og helse. De holder heldigvis på å endre politikk. Men vi er helt imot at fattige land skal påtvinges privatisering av sektorer som er offentlig drevet her hjemme, sier han.
Samtidig medgir Solheim at mange bransjer med fordel drives best av private krefter. Solheim forteller historien om kongen av Nepal som skulle på rundtur i Afrika og simpelthen tok et fly fra det statlige flyselskapet for å sikre sin egen raske transport. At den nasjonale flytrafikken ble lammet fordi flyselskapet måtte kansellere flyets normale avganger, brydde kongen seg mindre om.
Solheim bryter indisk nan-brød og dypper det i spinatstuing. Til å være minister har han en svært avslappet stil. Jeg spør: - Med tanke på å avskaffe fattigdom og å påvirke politikken til Verdensbanken - hvor mye makt har du?
- Norge er ikke verdens navle, men hva vi har er en moralsk makt, svarer Solheim og peker på at Norge har slettet 500 millioner av fattige lands gjeld til oss.
- Det er kanskje ikke så mye penger, men det har en stor symbolsk betydning. Et eksempel til etterfølgelse, avslutter han.
Bombay Darbar
Karl Johans g 23 B, 0159 Oslo
Hvis man får et vindusbord i det lyse og romslige lokalet, kan man beskue folkemylderet på Egertorget. Menyen er stor og fristende. Maten er deilig og de ansatte er raske og blide.
Terninkast: 5
